UDI: – Naturlig å bygge ned kapasiteten rundt flyktninger

Hun får støtte av KrF-leder Knut Arild Hareide som vil at dette skal bli et av partiets krav under høstens budsjettforhandlinger. AP- leder Jonas Gahr Støre er uenig og mener derimot at en må holde fast vedtaket som er fattet og gjennomføre de forpliktelsene som staten har påtatt seg.

Norge var i år forberedt på å ta imot 30.000 asylsøkere, men bare rundt 1.500 har kommet så langt i år. På grunn av den store tilstrømmingen av asylsøkere i fjor, rustet hele landet opp mottakskapasiteten, skriver Dagsavisen.

Utlendingsdirektoratet (UDI) har ansvar for å ta imot og huse asylsøkere som kommer til Norge.

– Hvor mange som kommer til enhver tid og dermed hvor stor kapasitet vi bør ha er varierende. Vi må derfor bygge opp og ned kapasiteten både i mottakene og på saksbehandlersiden som en følge av svingningene i ankomstene. Nå er vi inne i en periode med lave ankomsttall, og da er det naturlig at vi ser på hvordan vi skal bygge ned kapasiteten i tiden fremover, sier Kristian Nicolai Stakset-Gundersen fra UDI til Dagens Perspektiv.

Dramatisk nedgang

Antall asylsøkere til Norge har falt med to tredeler, sammenlignet med første halvår i fjor. Antallet er det laveste på nesten 20 år. Det at det har kommet 1.678 asylsøkere hittil i år er en nedgang på 64 prosent. Av disse er 163 enslige mindreårige, en nedgang på hele 84 prosent, skriver NTB.

– I fjor kom det tre ganger så mange som normalen og det skjedde derfor en veldig mobilisering i hele kommunesektoren, sier Audun Kvale, spesialrådgiver i KS til Dagens Perspektiv.

Veldig mange kommuner sa ja til å ta imot flere flyktninger, både voksne og mindreårige, på anmodning fra staten.

– Vi fikk en overveldende god respons fra kommunene. Utfordringen vi hadde første halvår i år var at saksbehandlingen gikk ikke raskt nok. Det er et paradoks for kommunene å ikke få tilgang på bosetningsklare flyktninger når det var flere enn noen sinne som har behov for bosetting, sier Kvale.

Det totale tallet på asylsøkere kan havne godt under prognosen på 10.000 i år. Årsaken til den kraftige nedgangen er først og fremst at det kommer færre asylsøkere til Europa. Samtidig har Norge hatt en større nedgang enn mange andre land. Til Sverige kommer det fortsatt ti ganger så mange asylsøkere som til Norge.

Samsvar mellom kapasitet og behov

KS gav tidlig tilbakemelding til regjeringen på at en burde prioritere å behandle de sakene der søkerne sannsynligvis ville få oppholdstillatelse.

– Nå er situasjonen bedre, men vi skulle likevel ønske at den hadde kommet lengre. Vi ønsker ikke å kommet i en situasjon der kommunene har ledig kapasitet og ikke får brukt kompetansen de nå har bygget seg opp, sier han.

Kommunene har bygd opp et apparat og ansatt flere folk og har løpende kostnader som må dekkes. Integreringstilskuddene blir først utløst når en person er bosatt. En får ikke kompensert utgifter for ledig kapasitet.

– Hittil i år har det blitt bosatt rundt 6000 flyktninger, målet var å bosette mellom 16.000 og 18.000, seier Kvale.

Krevende for kommunene

Den store pågangen av asylsøkere i fjor, gjorde at mange kommuner bygget opp kompetanse rundt mottak og integrering. Nå står flere akuttmottak tomme og saksbehandlere risikerer å bli sittende uten arbeid.

KS-leder Gunn Marit Helgesen ønsket å sette problematikken på dagordenen under Arendalsuka. Hun sa at tiden var moden for å ta en diskusjon om Norge kan ta imot flere kvoteflyktninger eller andre slik at det opprettholdes et jevnt nivå dersom situasjonen skulle snu.

– Det er krevende for kommunene og for staten at man må bygge opp kapasitet, for så å måtte nedbemanne og fjerne kapasitet. Det er uklokt. Kommunene kan ikke sitte med tomme plasser, sa Helgesen til Dagsavisen.

Hun frykter hva som vil skje med kompetansen som UDI har bygget opp nå som det går andre veien med flyktningstrømmen.

– Jeg tror både vi, UDI, IMDI og staten må sette på dagsordenen hva vi skal gjøre. I dag er systemet sårbart, sier Helgesen.

UDI skriver i en e-post til Dagens Perspektiv at de forholder seg til de politiske styringssignalene som de får fra Justisdepartementet på dette området.

Samsvar mellom behov og kapasitet

Det at Norge burde ta imot flere overføringsflyktninger er et utpreget politisk spørsmål som politikerne må diskutere, forklarer Bjørn Holden, stabsdirektør i IMDI.

– Nå er at det er et godt samsvar mellom behov og kapasitet i kommunene. Dette er første gang på mange år har dette har vært tilfelle, sier Holden til Dagens Perspektiv.

IMDI regner med å bosette mellom 15.000 og 16.000 flyktninger i år.

– Det er en fantastisk situasjon at kommune har kapasitet til å ta imot det høye antallet flyktninger. Den store utfordringen er alt som må gjøres for at flyktningen skal integreres, komme i arbeid og greie seg selv etter at de er bosatt i kommunene, sier han.

Det tar mellom et halvt år til et år fra flyktningene kommer til Norge til de blir bosatt i en kommune. Det vil si at IMDI har en jobb å gjøre ut 2016 og første halvår i 2017 med å bosette flyktninger. Toppen av bosetting vil skje andre halvår i 2016 OG første halvår 2017.

– Vi vet enda ikke hva som vil skje i 2018. Bosetting dreier seg om mye mer enn å finne bolig i en kommune, her er det snakk om opplæring, kvalifisering, integrering og utdanning for at flyktningen skal komme seg i jobb. Tyngden i integreringsarbeidet kommer for fullt etter at flyktningene har blitt bosatt i kommunen, avslutter Holden.

220 saksbehandlere

I dag jobber utlendingsdirektoratet med nærmere 12.000 asylsøknader som ligger til behandling.

– Saksbehandlerne våre jobber hardt og effektivt med dette. Dersom det ikke skulle komme en ny bølge med mange asylsøkere, ligger det an til at vi får behandlet de fleste av disse asylsøknadene i løpet av året, sier Stakset-Gundersen.

Akuttmottakene som UDI opprettet i fjor høst på grunn av at det kom så mange asylsøkere på kort tid, ble avviklet i løpet av våren.

I løpet av 2016 ansatte UDI 220 saksbehandlere i asylavdelingen. I tillegg har samme avdeling rundt 20 personer i andre stillinger. Alle disse har midlertidige stillinger ut januar 2017. Det er ikke bestemt hva som skjer etter dette.