– Det blir handel i varer, men ikke i tjenester

Den norske kommentatoren i Financial Times, Martin Sanbu, gjestet tirsdag Civitas frokostmøte om hva som skjer med EU etter brexit. Han mener en EØS-modell er helt uaktuelt for Storbritannia. Ifølge Sanbu er det mest realistiske utfallet at Storbritannia ender med en handelsavtale som kan minne om den Canada har, altså uten åpning for fri flyt av arbeidskraft over landegrensene.

Sandbus analyse skiller mellom handel i varer og handel i tjenester, og det er derfor han ofte kommer til en annen konklusjonen enn andre som synser om EU og brexit for tiden. For mens alle ønsker lave tollmurer på varer, er det tjenester som er politisk betent, og også den sektoren med størst vekst i antall arbeidsplasser.

– Det som er viktig er handelen med tjenester og andre mer komplekse produkter hvor man mangler standarder og reguleringer. Og man kan ikke glemme at Storbritannia faktisk er verdens største tjenesteeksportør målt etter innbyggertall som følge av finansnæringens hovedsete i City of London, sier Sandbu.

Han tror det blir vanskelig å opprettholde et felles marked for finanstjenester nå, selv om man vil finne en avtale om andre varer.

Sveingung Rotevatn i Venstre pekte på at man kan se flere fordeler med flere på EFTA-laget, men advarte samtidig mot å tenke på handelsavtaler som fotballkamper. Han mener at dersom Storbritannia skal inn i EØS-avtalen, vil utfallet bli dårlig for oss og dem.

– Den eneste grunne til at EØS-avtalen fungerer for EU er at den er lite problematisk for dem - det flyter godt i dag. Samtidig skal man huske at Norge og Storbritannia har ganske avvikende syn på en del ting, for eksempel når det kommer til regulering av arbeidsrettigheter, sier han.

Det store spørsmålet er hva som skjer med innvandringen til EU. Polen er blant landene som ikke vil ta imot flyktninger, ble det pekt på fra salen.

Sandbu tror EU vil finne en løsning selv om det er vanskelig å se hvordan den nåværende regjeringen i Polen skal gå med på å ta inn flere flytkningen. Han tror at løsningen antagelig vil dreie seg om en felles ytre grensekontroll som alle vil være tjent med. Deretter må man betale seg ut av problemene, slik man ofte gjør i politikk, sier han og viser til at man allerede har forslag til hvordan land kan få penger for å ta imot flyktninger.