Nyskaping

– At det mangler på risikokapital, er jo et paradoks i et land som Norge, syns 43-åringen.

– Norske politikere må satse tøffere

Norske politikere må kvitte seg med skepsisen overfor gründere og satse langt tøffere på innovasjon, mener Abelias Daniel Ras-Vidal.

Hermann Möhring abo
Publisert Sist oppdatert

Ras-Vidal, daglig leder i Foreningen for innovasjonsselskaper i Norge (FIN), har i fem år jobbet for å bedre vilkårene og rammebetingelsene for nyskapingsmiljøer. Han understreker at det er blitt noe lettere å være gründer i Norge, men opplever fortsatt en inngrodd skepsis i det politiske etablissementet som går på tvers av partiene.

Og det hemmer muligheten til å ta ut potensialet som finnes i innovasjonsselskapene i dag, er han overbevist om.

– Her kunne vi fint tenke oss at politikerne dobler innsatsen i neste stortingsperiode, på de tre programmene som allerede fungerer. Det ville være en god investering for landet – og smart for fellesskapet.

Må doble innsatsen

Med dobling mener Ras-Vidal en økning av statlige penger fra nå 500 millioner kroner til 1 milliard i løpet av de neste fire årene.

– Det høres kanskje kravstort ut, men jeg er sikker på at det vil være vel anvendte penger. Det vil føre til langt mer privat kapital enn i dag og sørge for at det norske innovasjonsmiljøet skyter fart, sier Abelia-mannen i samtale med Dagens Perspektiv.

De tre programmene han sikter til, er inkubatorprogrammet som bidrar til å utvikle innovasjonsbedrifter, programmet FORNY2020 som satser på forskningsbasert nyskaping og de såkalte klyngeprogrammene som styrker det innovative samspillet i næringslivet.

Mangler risikokapital

I tillegg bør kapitaltilgangen til utviklingsbedrifter i en tidlig fase økes. Norge mangler også et velfungerende kapitalmarked for risikofylte prosjekter. Investorer har de siste tiårene først og fremst satset pengene på olje og eiendom.

– At det er mangel på risikokapital, er jo et paradoks i et land som Norge, syns 43-åringen.

Les mer om innovasjon:

En underutviklet muskel

Ras-Vidal syns det er avgjørende at norske politikere får et mer bevisst forhold til landets innovative miljø, at det satses langsiktig og at det etableres økonomiske opptrappingsplaner.

– Jeg ser på det norske innovasjonsmiljøet som en underutviklet muskel som trenger nok «næring» for å kunne vokse seg sterk.

Han er overbevist om at minst én av bedriftene som er presentert i foreningens ferske rapport #InnovateNOR, vil gjøre det stort på Oslo Børs om ti år.

– Ja, jeg tror at flere av våre gründere kommer til å gjøre det kjempebra i løpet av de neste årene og at det vil resultere i store selskap med mange arbeidsplasser. Jeg ser jo hva som gjøres i våre innovasjonsselskaper og hva som bor i dem, poengterer Ras-Vidal.

Tenker riktig, men ikke stort nok

Svensken mener at det offentlige tenker riktig og at det er blitt gjort mer i de siste årene, men at politikerne er for tilbakeholdne, og at de ikke tenker stort nok. Innovasjon er et underprioritert område og for lite forstått.

– Innovasjon er jo per definisjon noe usikkert, men samtidig går jo det offentlige glipp av fantastiske muligheter ved å la være å satse skikkelig, mener Daniel Ras-Vidal.

Abelia og dens forening for innovasjonsselskaper har riktignok fått gjennomslag for en rekke forbedringer som den såkalte pre-såkorn-ordningen som gir innovasjonsselskaper sjansen til å matche statlig kapital med private investeringer, skattefradrag for investeringer i oppstartselskaper og utsatt skatt på opsjoner. Men det er langt fra nok for å «forløse» potensialet som ligger i miljøet.

Norge er fortsatt en innovasjonssinke, og Ras-Vidal er utålmodig etter å tette igjen gapet etter ledende nasjoner som Sveits, Tyskland, Finland, Sverige og Danmark.

– Jeg vil berømme staten for langsiktig tenkning, men vi trenger mer. Satses det friskere, er jeg sikker på at Norge kommer til å skaffe seg et bedre navn som innovasjonsnasjon. Vi har allerede en fungerende struktur av forsknings- og kunnskapsparker og innovasjonsmiljøer over hele landet, men vi må gi dem bedre kår, sier Ras-Vidal.

Abelia-mannen syns at politikerne egentlig ikke har noe annet valg, i en tid med varig lav oljepris og et avtagende behov for det «svarte gullet» på grunn av teknologiutviklingen (som for eksempel el-biler, red. anm.).

At det er mangel på risikokapital, er jo et paradoks i et land som Norge

Fra oljetåka til nytenkning

– I 2012 var Norge fortsatt i oljetåka, med en skyhøy oljepris som ga oss muligheter, men som vi ikke benyttet oss av. Så kom oljekrisen, og med dette nye muligheter. Situasjonen vi er i nå, vil nødvendigvis tvinge fram nye ideer, ny teknologi og nye forretningsmodeller, og hjelpe også etablerte bedrifter til å fornye seg, understreker den daglige lederen.

På det meste sto olje og gass for over 50 prosent av norsk eksport. De siste årene har andelen falt til 36 prosent, og vil fortsette å synke. Det bidro til et underskudd i statsbudsjettet for første gang på 25 år.

– Når et sånt kraftig skifte skjer, så vil næringsliv og det politiske miljøet lete etter nye svar, uavhengig av hvilken farge regjeringen har. Den høye oljeprisen vil ikke komme tilbake, og da er vi nødt til å gå nye veier, sier Ras-Vidal.

Han husker tiden han jobbet i innovasjonsavdelingen i Nærings- og Handelsdepartementet, fra 2006-2008.

– Da sto innovasjon ganske langt nede på den politiske agendaen. Det var isolert sett forståelig fordi oljeprisen lå på over 100 dollar fatet. Men den tiden er over, og vi trenger nye svar.

Vil greie å omstille seg - igjen

Ras-Vidal er sikker på at gründere vil være med på å skaffe disse nye svarene og minner om i hvilken situasjon Norge var i da den første oljen ble funnet for 50 år siden.

– Da greide jo Norge å omstille seg, fra jordbruks- til oljenasjon. Det måtte rigges til et helt nytt system, og de klarte det. Jeg er sikker på at landet vil greie det igjen. Norge har alle forutsetninger for å lykkes, understreker han og viser til at landet har 8.000 milliarder kroner stående på bok.

Svensken er optimist:

– Norge kommer til å utvikle seg fra «fat and lazy cat» til «slim, smoothe and aggressive cat», sier han med et smil.

– Hvordan vil det norske innovasjonsmiljøet se ut om ti år?

– Jeg tror vi vil ha flere etablerte bedrifter som jobber tett sammen med våre nyskapingsmiljøer, og at verdiskapningen og antall arbeidsplasser vil være mangedoblet.

Det norske innovasjons-miljøet

  • Foreningen for innovasjonsselskapene i Norge (FIN), tilknyttet Abelia, representerer i dag 33 innovasjonsselskaper med rundt 300 medarbeidere og én milliard kroner i omsetning. «Den kobler ideer fra forskning og næringsliv med kompetanse og kapital», heter det statusrapporten #InnovateNOR som ble lansert like før sommerferien.
  • Innovasjonsselskapene finnes rundt universiteter, høyskoler og forskningsinstitutter over hele landet, fra Sørlandet til Alta oppe i nord. Hvert år utvikles rundt 1.400 oppstartsbedrifter i FINs teknologioverføringskontorer og inkubatorselskaper. Viktige samarbeidspartnere er Innovasjon Norge, Forskningsrådet og SIVA (Selskapet for industrivekst SF).
  • Antall oppstartsselskaper (startups) er blitt doblet de siste tre årene og utgjør nå 1.000 selskaper med høye ambisjoner. Aktiviteten med å kommersialisere norsk forskning er også blitt doblet siden 2012. Ideer fra norske forskere sørget for nærmere 400 nye satsinger og 50 nye selskapet siden i fjor.
  • FINs oversikt over suksesshistorier blant gründere viser at Norge har mange selskaper med stort potensiale. Investorene ser ut til å dele denne oppfatningen, for kapitaltilførselen har økt betraktelig. Det er snakk om en femdobling av kapitalen for oppstartsselskaper siden 2013 og en dobling for forskningsbaserte vekstbedrifter siden 2014.
  • Foreningen for innovasjonsselskaper mener at Norge må utvikle en sterkere kultur for entreprenørskap, innovasjon og industrialisering, og at landet mangler et velfungerende kapitalmarked for risikofylte produkter. Norske investorer satser tradisjonelt trygt – i olje og eiendom.
nyskaping innovasjon gründere abelia nyheter
Powered by Labrador CMS