Samfunnsansvar
Amnesty bekymret for norsk flyktningpolitikk
Norsk innstramming i Utlendingsloven og måten flyktninger og asylsøkere behandles på vekker bekymring i Amnestys internasjonale rapport.
Norge nevnes flere steder i Amnesty Internationals årsrapport 2016 -17 , hvor de fleste punktene er negative. Ikke alle de 40 innstrammingsforslagene i Utlendingsloven regjeringen foreslo ble vedtatt i Stortinget. Men endringene som ble vedtatt representerer ifølge Amnesty en tydelig tilbakegang i Norges tilnærming til internasjonal beskyttelse.
Den nye Utlendingsloven krever for eksempel bevis på 12 måneders økonomisk selvforsørgelse før innvilgelse av permanent oppholdstillatelse kan gis og flyktninger kan avvises ved Norges grenser i spesielle tilfeller ved større ankomster.
Rapporten viser også til behandling av barn, der opp til 84 barn i familier med avslag på asylsøknad ble anholdt på Trandum i påvente av retur. Amnesty nevner også regjeringens instruks om å returnere asylsøkere til Afghanistan, som igjen førte til at 40 unge afghanere, flere antatt å være under 18 år, ble sendt tilbake til hjemlandet.
Organisasjonen kritiserer også Norge for at voldtekt og vold mot kvinner fortsatt er et stort problem, at politiets etterforskning i slike saker ofte ikke er grundig nok og at domfellelse i flere saker preges av fordommer knyttet til kjønn og seksualitet.
På den positive siden nevnes fjorårets ny lov som sikrer transpersoner over 16 år rett til selvbestemt juridisk kjønn.
Nylige artikler
Flink, men uvillig
Svensk krafttrøbbel kan smitte over til Norge: – Ser uvanlig dyrt ut
Stordalen blir storeier i Norwegian etter gigantavtale
Kommunene må trene på krig – alle regioner får egne øvelser
Demokratiet vårt trenger en helsesjekk
Mest leste artikler
Torbjørn Aas om når styring tar plassen til ledelse: Derfor må offentlig sektor styres bedre
Norsk studie: Toppledere lar personlige verdier og følelser styre beslutninger
NHH-studie gjort i norske bedrifter: Tjenende ledelse kan påvirke lønnsomheten negativt
Studentenes reaksjon på kunstig intelligens handler ikke bare om jobber, men om læring, kritisk tenkning og et mer krevende arbeidsliv.
Tidligere Nav-sjef Hans Christian Holte leder KI Norge: Vil skille KI-hype fra reelle endringer