– For mange barn og unge faller utenfor

– Det store bildet er at mye går bra i Norge. På flere områder er vi i verdenstoppen.

Slik innledet direktør for Helsedirektoratet, Bjørn Guldvog, sin årstale torsdag.

Skrytelisten er lang: Norge har den laveste barnedødeligheten i Europa, og høy overlevelse av alvorlig sykdom som kreft, hjerne- og hjerteinfarkt. Dessuten har nordmenn hatt den største nedgangen i tobakksrøyking i Europa de siste 15 årene, og alkoholkonsumet blant unge er forholdsvis lavt.

Norsk ungdom har aldri hatt bedre forutsetninger. Likevel valgte helsedirektør Guldvog å rette søkelyset mot «ungt utenforskap» i sin årstale.

For selv om godt over 90 prosent av norsk ungdom sier de trives på skolen, er tallene over frafall, uføre og psykiske problemer høye - og stadig økende.

Tallet på unge uføretrygdede har for eksempel doblet seg de seneste ti årene.

• DYPDYKK: Hver time blir tre nordmenn uføretrygdet

– Disse tallene er simpelthen for høye, sier Guldvog.

Eksemplene er mange. Ifølge direktoratets tall dropper én av fem ut av videregående skole, og om lag én av ti faller helt utenfor både skole- og arbeidsliv. Dette har vært nesten uendret de siste 20 årene.

Tallene viser også at norsk ungdom er mer stresset, og de sover altfor lite. Ungdom mellom 16 og 19 år sover i snitt to timer mindre enn anbefalt.

– Dette er alarmerende, fordi søvn er ekstremt viktig både for den fysiske og psykiske helsen, sier helsedirektøren.

I tillegg melder stadig flere unge om psykiske symptomer og lav selvfølelse. Samtidig har flere familier blitt fattige, noe som fører til mer sykdom og utenforskap.

Tidlig innsats

I tråd med regjeringens satsinger i skole og barnehage, vektlegger helsedirektøren «tidlig innsats».

– Når vi skal planlegge for god helse må vi starte i barneårene. (...) Det handler om å sette inn riktig innsats til riktig tid for å kunne avbryte og endre skadelige livsmønstre, sier Guldvog.

Han peker på utdanning som den «viktigste mekanismen for å utjevne sosiale forskjeller,» og viser til at mennesker med høy utdannelse statistisk sett lever lenger, har sunnere livsstil og bedre helse enn mennesker med lav eller ingen utdannelse.