Samfunnsansvar
Mer bistand blir brukt på hjemmebane, mindre går til de fattigste
De rike OECD-landene ga mindre bistand til verdens aller fattigste land i 2016. Årsaken er blant annet at rekordmye av bistanden har gått til tiltak for flyktninger i eget land.
11 av landene i den internasjonale bistandskomiteen DAC brukte mer enn 10 prosent av sitt offentlig bistandsmidler (ODA-midler) i eget land for å håndtere flyktningsituasjonen i 2016.
OECD la onsdag frem foreløpig statistikk over hvordan bistandsmidlene i 2016 ble brukt. En mer detaljert oversikt vil bli presentert først i desember.
Fire av landene brukte hele 20 prosent eller mer på flyktninger i eget land. Dette er mer enn noen sinne.
Gjennomsnittet for bruk av bistandmidler brukt i hjemlandet på å håndtere flyktningkrisen var på 14,5 prosent for DAC-landene og 10,8 prosent for DAC-medlemmer i EU-land.
I Norge ble hver femte krone, altså 18,4 prosent av bistandsmidlene brukt innenfor landets grenser. Dette er nesten en dobling fra fjoråret da 10,8 prosent gikk til bistand i hjemlandet.
– Dersom medlemslandene bruker ODA-midlene for å dekke kostander knyttet til flyktninger i eget land og ikke øker bistandsmidlene, vil det være mindre resurser tilgjengelig for utviklingssamarbeid, sier Yasmin Ahmad, sjef for bistandsstatistikk i OECD.
Bare fem andre DAC-land brukte en større prosentandel av bistandsmidlene «hjemme» sammenlignet med Norge.
De fattigste får mindre
Selv om de rike OECD landene aldri har gitt mer i bistand, har verdens fattigste land fått mindre i 2016 enn de fikk året før.
I 2016 ble det satt rekord i offentlig bistandsmidler på 142,6 milliarder dollar. Dette utgjorde en økning på 8,9 prosent sammenlignet med 2015.
Les også: Norad-rapport kritisk til norsk Syria-bistand
ODA-midlene har doblet seg siden 2000.
Dersom medlemslandene bruker ODA-midlene for å dekke kostander knyttet til flyktninger i eget land og ikke øker bistandsmidlene, vil det være mindre resurser tilgjengelig for utviklingssamarbeid
– En delvis årsak til økningen i ODA-midler i 2016 var på grunn av høyere utgifter knyttet til å takle flyktningsituasjonen i giverlandet, sier Ahmad.
De foreløpige tallene som OECD presenterte onsdag viser at de aller fattigste landene fikk 24 milliarder dollar av ODA-midlene, dette er en nedgang på 3,9 prosent sammenlignet med 2015.
Bistanden til Afrika gikk også ned. ODA-midlene til Afrika utgjorde i alt 27 milliarder dollar, der 24 milliarder dollar gikk til området sør for Sahara. Dette utgjorde en nedgang på 0,5 prosent for Afrika og 0,7 prosent for området sør for Sahara.
OECD og DAC
- Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling – OECD – er en internasjonal organisasjon som består av 34 industriland. OECD er en videreføring av OEEC (Organisation for European Economic Co-operation), som ble opprettet i 1948 for å gjennomføre Marshallhjelpen. OEEC ble erstattet av OECD i 1961 med USA og Canada som nye medlemmer. OECD-landene kjennetegnes ved velutviklet markedsøkonomi og demokrati samt et relativt høyt inntektsnivå. Formålet for organisasjonen er stimulere til økonomisk utvikling og verdenshandel.
- OECD er en konsensusstyrt organisasjon, der alle forslag og anbefalinger må vedtas i de enkelte medlemslandenes politiske organer. Men organisasjonen møter ofte kritikk da den legger premissene for internasjonal handel og utviklingspolitikk uten at verken utviklingsland eller andre ikke-medlemmer får delta i debatten. Det er heller ingen nasjonal debatt om OECDs arbeid, før det eventuelt skal vedtas.
- Development Assistance Commitee (DAC) er et samarbeidsforum under OECD der medlemslandene samarbeider for å koordinere bistanden. DAC skal lage felles retningslinjer for vestlige OECD-lands bistand. Årlig publiseres tall om hvor mye det enkelte land gir til utviklingsland.
Økning i hjemmebistand
Økningen i midler brukt i giverlandet for å håndtere flyktningsituasjonen har økt fra 2 prosent i 2013 til nesten 12 prosent for DAC medlemmer i EU-land.
I Norge ble 800 millioner dollar av de totale bistandsmidlene på 4.352 millioner dollar brukt på å håndtere flyktningsituasjonen innlands. Dette utgjorde 18,4 prosent av bistandsmidlene. I 2015 ble 463 millioner dollar brukt for samme formålet, noe som utgjorde 10,8 prosent av de totale bistandsmidlene.
«Grunnen til den store økningen er at det kom mange flyktninger til Norge i 2015. Norad statistikkfører dette, vi går ikke inn i bruken av pengene i Norge. Dette sorterer under Justisdepartementer og tildeles Barne- og likestillingsdepartement», skriver Eva Bratholm fra Norad i en e-post til Dagens Perspektiv.
Fra 2015 til 2016 økte bruken av ODA-midler til flyktninger i giverlandet med 27,5 prosent – eller 12,1 milliarder dollar til 15,4 milliarder dollar. Utgiftene til flyktninger i giverlandet gikk fra å utgjøre 9,2 prosent av ODA-midlene til 10,8 prosent.
– De siste to årene har mange DAC-medlemsland opplevd store ankomster av flyktninger på grunn av krigen i Syria, sier Ahmad.
Bistandskomiteen DAC undersøker nå hvordan regjeringer tilnærmer seg og håndterer bistandsbudsjettene, samtidig som de jobber med å bedre åpenheten rundt bruken av ODA-midlene.
Her er de 10 DAC-landene som brukte med på hjemmebistand:
Skal ikke brukes på tvangstiltak
OECD har et sett med regler som må følges for at et land skal kunne bruke offentlige bistandsmidler i eget land.
Offisielle utgifter til livsopphold til flyktninger kan regnes som ODA-midler de første 12 månedene av oppholdet. Dette omfatter betaling for flyktningens til vertslandet og midlertidig livsopphold (mat, husly og opplæring).
Det inkluderer også utgifter til frivillig gjenbosetting av flyktninger i et utviklingsland.
Utgifter til deportasjon eller andre tvangstiltak for å tilbakeføre flyktninger bør ikke regnes som ODA-midler. Beløp brukt til å fremme integrering av flyktninger i giverlandets økonomi/arbeidsmarkedet eller omplassere dem andre steder utenom et utviklingsland er også forbudt.
Les også: EUs flyktningpolitikk har raknet
– DAC-komiteen er nå i gang å gjennomgå disse reglene som kan være tvetydige og åpne for tolkning, sier Ahmad.
De viktigste avklaringene som har blitt foreslått er:
- Hva begrunnelsen er for å bruke bistandsmidler i giverlandet og tydeliggjøring av behovet for å regne disse kostandene som bistandsmidler.
- En avklaring for når 12-måndersregelen skal tre i verk.
- Skillet mellom midlertidig livsopphold og integrering må bli tydeligere.
- Metodikken for å vurdere kostander knyttet til flyktninger må bli tydeligere.
– Disse punktene vil gjøre det enklere å sammenligne giverland og skape mer åpenhet, sier Ahmad.
Norge gir mest
De største DAC-giverlandene basert på volum i 2016 var USA, Tyskland, Storbritannia, Japan og Frankrike.
Likevel er Norge det landet som gir mest i bistand i forhold til bruttonasjonalinntekt. Luxembourg er på 2. Plass, etterfulgt av Sverige, Danmark, Tyskland, Storbritannia, Nederland, Sveits, Belgia og Finland.
Danmark, Luxembourg, Norge, Sverige og Storbritannia møtte eller overgikk FNs mål om at ODA-midlene skal utgjøre 0,7 prosent av bruttonasjonalinntekt. Her ligger Norge på topp, med 1,11 prosent av bruttonasjonalinntekt. I 2015 var summen på 4,278 millioner dollar og utgjorde 1.05 prosent av bruttonasjonalinntekt.
Utgifter til deportasjon eller andre tvangstiltak for å tilbakeføre flyktninger bør ikke regnes som ODA-midler
Tyskland nådde for første gang dette målet i 2016. Nederland leverte under 0,7 prosent for tredje gang siden 1974.
- Les også: – Utviklingspolitikk er mer enn bistand
Nettoverdien av ODA-midlene steg i 22 land. De største økningene finner man i Østerrike, Belgia, Tsjekkia, Tyskland, Hellas, Island, Irland, Italia, Polen, Slovakia og Spania.
– For noen av landene skyldes utgifter til flyktningkrisen i giverlandet økningen i ODA-midler. Nettoutbetalingen steg med 7,8 prosent i Norge på grunn av økt bruk av bistandsmidler for å håndtere flyktningsituasjonen i Norge, sier Ahmad.
- Les også: OECD vil at business skal være bistand. Organisasjonene frykter at de fattigste landene vil lide
Landene med størst nedgang i ODA-midler var Australia, Finland, Nederland og Sverige.
