Danske virksomheter sliter med å ansatte flyktninger

Vellykket integrasjon handler om å gi innvandrere og flyktninger en måte å raskt komme inn i arbeidsmarkedet på.

Danmark har gått for en løsning som skal gi flyktninger arbeidserfaring blant annet gjennom en form for lærlingeordning, hvor unge flyktninger blir såkalte IGU-elever rundt om på forskjellige arbeidsplasser.

Ordningen gir flyktningenen to år med lønn, samt praksis og undervisning, og den ble til som en avtale mellom regjeringen og partene i arbeidslivet.

Byråkratisk

I en undersøkelse som Ugebrevet A4 har gjort blant 40 danske virksomheter som har hatt minst en slik IGU-elev i perioden fra juli 2016 til februar 2017, går det frem at de fleste arbeidsgiverne er relativt fornøyd med ordningen, men ønsker seg mindre krevende byråkrati i organiseringen av den.

Tivoli i København er en av virksomhetene som har tatt inn tre IGU-elever, og ifølge Ugebrevet er det flere flyktninger på vei til den danske turistattraksjonen som ønsker å hjelpe til med integreringen.

Men det som skulle være en enkel - og billig - måte integrere flyktninger på, er i ferd med å bli fordyrende byråkrati for virksomhetene.

I den danske ordningen er det arbeidsgiver som blir sittende med ansvaret for å stikle sammen en velfungerende ukeplan for en flyktning som skal både jobbe og få 20 ukers skoleundervisning i løpet av de 2 årene som ordningen strekker over.

Et problem er at det er lite informasjon tilgjengelig. Resultatet er at virksomhetene velger bort flyktningene.

Introduksjonsprogrammet

I Norge har vi introduksjonsprogrammet for flyktninger. Dette kommunale tilbudet går normalt over to år og inneholder norskopplæring, samfunnskunnskap og tiltak som skal gi en form for tilknytning til arbeidslivet. Deltagerne får introduksjonsstønad så lenge de deltar i programmet.

Ordningen forutsetter samarbeid mellom kommunen og lokalt næringsliv.

I motsetning til i Danmark har ikke partene i Norge klart å bli enige om en ny løsning for arbeidstilknytning.