Samfunn

KUN SEIER ER GODT NOK: Ap-leder Jonas Gahr Støre står foran eksamen på statsminsiterskolen. Her er karakterskalalen kort og brutal - bestått eller stryk.

Det er nå eller aldri, Støre

Dersom Ap-leder Jonas Gahr Støre ikke blir leder av Regjeringen Støre etter valget i høst, er han sannynligvis ferdig som leder i landets største parti, mener eksperter Dagens Perspektiv har snakket med. Derfor vil han helst snakke uavbrutt om «arbeid» de neste fem månedene.

Publisert Sist oppdatert

Til høsten skal Jonas Gahr Støre opp til eksamen som Ap-leder. Da skal jobben som fire år som Ap-leder i opposisjon evalueres av velgerne. Denne helgen går første delprøve av stabelen, da Arbeiderpartiet holder sitt landsmøte.

På landsmøtet vil Støre snakke om arbeid – om trygghet for og trygghet i arbeid.

Det er her han håper å kunne utfordre Høyre og regjeringen. Og det kan være et klokt valg, mener et knippe eksperter som analysert Jonas Gahr Støres utfordringer som leder av arbeiderpartiet ved inngangen til Stortingsvalgkampen.

Foto STATSMINSITERKAMP: Støre vil gjerne se ryggen til statsminister Erna Solberg etter valget i høst. Men da må ha vinne debattene mot henne – og det blir ingen «walk over». (Foto: NTB-scanpix).

Tåler ikke 10.000 nye Syria-flyktninger

Men snubletrådene er mange. Også internt. Dersom Ap-folket blir for ivrige og godlunte under helgens landsmøte, kan det ødelegge et nøye gjennomtenkt valgkampopplegg, mener eksperter Dagens Perspektiv har snakket med.

– En utfordring for Støre er å finne saker som mobiliserer de som vanligvis er lojale, uten samtidig å støte fra seg usikre velgere, sier statsviter og førsteamanuensis ved Universitetet i Stavanger, Svein Erik Tuastad.

– Det er i realiteten et dilemma. For svak egenmarkering gir mindre mobilisering. Men for sterk mobilisering på kontroversielle saker kan gjøre at de som står i mellom Ap og andre partier, særlig Høyre, blir «skremt» over på borgerlig side, mener Tuastad.

Det er ifølge Tuastad flere saker som har potensial til å både mobilisere og støte fra.

Det mest åpenbare eksempelet er asylsaken. Den kan nok tenne en gnist på landsmøtet. Det har den gjort før. Ap vil gjerne vise seg som «snillere» og mer menneskelig enn regjeringspartiene.

– Men asylsaken er en potensiell katastrofesak for Ap i valgkampen, mener Tuastad.

– Jonas Gahr Støre tåler ikke et nytt landsmøtevedtak om å ta inn 10.000 ekstra flyktninger fra Syria, sier Svein Tuastad. Det var under landsmøtet i 2015 at Støre og Ap vedtok å ta imot 10.000 kvoteflyktninger fra Syria. Så kom flyktningbølgen, med mer enn 30.000 asylsøkere, og vedtaket var plutselig ikke like populært verken i eller utenfor partiet.

Analyse av Støres landsmøtetale:

Arbeidsliv kan bli en hit

Men Tuastad mener det finnes politiske sake som er vinn-vinn for både Støre og partiet hans.

– Disse handler mest om arbeidsliv og arbeidsledighet. Den beste saken for Arbeiderpartiet ville i teorien vært sysselsetting. Men her er det samtidig en risiko for overspill, siden det trolig i mye mindre grad enn Ap vil ha det til, er slik at svingninger i sysselsettingen kommer som følge av hva slags politikk som føres. Det handler mer om oljekurs og internasjonale konjunkturer, mener Tuastad.

– En sak som derimot er en mulig vinn-vinn sak er forholdene i arbeidslivet. Dette er jo saker som faktisk betyr noe for folk og samfunnsutviklingen. Og her har Ap større troverdighet, ifølge Svein Tuastad.

– Støre har helt bevisst satset sterkt på fagbevegelsen i sin tid som partileder. Slik sett kan LO-samareidet og «Støres venstredreiing» føre til noe godt for Ap, mener statsviteren.

– Det kan skape en opplevelse om at det man gjør er viktig, uten at det er kunstig eller støter bort velgere. Veldig mange er jo enig med Ap i fordelingsspørsmål og sosiale saker.

Problemet med flere andre aktuelle politiske saker, som skole og helse, er at de ofte skjuler svært små forskjeller mellom partiene og at debattene blir teknokratiske. De krangler altså om hvordan gjøre bedre det alle er enige om. Det engasjerer ikke velgerne i særlig grad, mener Tuastad.

«Statsministeraktig»

– En potensiell svak sak for Ap er at de ofte blir koblet til særinteresser som hindrer omstillig. Denne debatten er ikkje viktig for kjernegruppene til Ap, men den er viktig for flytvelgerne, de som vil utgjøre forskjellen på valgseier eller nederlag. Så her må Støre gjøre hjemmeleksen sin bedre enn ved forrige valg hvis han skal «vinne» mot Erna som er god i denne vikige saken, sier Tuastad, som mener at Ap egentlig står ganske så sterkt ved inngangen til valgkampen.

– Det er ikke mye intern uro og bråk i Ap nå. Og de har mange gode folk å sende ut i valgkampen. Det er mange svært gode debattanter i Ap. Dessuten har Støre bred støtte internt. Og folk oppfatter ham nok som et godt statsministeremne. Han er «statsministeraktig», sier han.

– Et ambulerende allmøte

Hans Geelmuyden, grunnlegger og seniorpartner i kommunikasjonsbyrået Geelmuyden Kiese, mener at Jonas Gahr Støre, og Aps partiprogram med ham, bærer preg av uklarhet og tåkeprat.

– Det har ofte vært vanskelig å forstå hva han sier, og det er det fortsatt, noe partiprogrammet også bærer preg av. Han må jobbe med tydeligheten sin, for skal du bygge troverdighet er god og tydelig kommunikasjon helt avgjørende, sier Geelmuyden.

Støre har tidligere blitt karakterisert som å være for nyansert, og at dette oppfattes som utydelig. Geelmuyden er derimot ikke enig i at dette er motsetninger.

– Man må kunne klare å kommunisere nyansert og tydelig samtidig. Dette er ikke motsetninger. Man må kunne se ting fra flere sider og likevel komme til en konklusjon og en tydelig retning. Han kan ikke gå rundt og være et ambulerende allmøte.

Aps forbehold

Ifølge Trønder-Avisa skal Arbeiderpartiet blant annet utrede 48 punkter, og gjennomgå ytterlige 18 ifølge forslaget til partiprogram. Geelmuyden er ikke imponert over denne ubesluttsomheten.

– Ap på sitt beste er en imponerende reformmaskin, og de løfter svake grupper opp og fram. Det Arbeiderpartiet ser jeg ikke i dag. Nå er det bare teknikaliteter. Det er kjedelig og uinteressant og vanskelig å identifisere seg med.

– Støre og Ap må fjerne forbeholdene og forklare tydelig hva de vil, legger han til.

Geelmuyden ser ingen grunn til å bråke om utgifter til tannlege eller todelt eller tredelt foreldrepermisjon, og trekker frem det han mener er de to store spørsmålene: innvandring og offentlig sektor.

– Jeg lurer veldig på hva Aps innvandringspolitikk er. Hele retorikken rundt ulikhet står på leirføtter. Det gamle Arbeiderpartiet hadde greid å definere dette. Det andre er offentlig sektor. Hva gjør vi med en offentlig sektor som er for stor til å være bærekraftig? Det er det ingen av partiene som våger å ta i, sier han.

Må vinne for å fortsette som leder

Geelmuyden tror valget blir jevnt – jevnere enn man skulle tro.

– Ingen skal ta for gitt at det blir ny regjering. Nye meningsmålinger viser plutselig at Venstre og KrF er over sperregrensen, så det blir spennende å se om disse to og SV kommer over.

– Dessuten har folk stor tillit til Erna. Mer nå enn før. Hun har vokst inn i statsministerrollen, og har begge beina godt planta på bakken. Hun er pragmatisk, og vet mer om norsk politikk enn de aller fleste, tilføyer han.

– Hva skjer hvis Støre ikke blir statsminister?

– Da blir han kastet som partileder.

Ap er best når de slåss for egen reformpolitikk, og det gjør de ikke nå, mener Geelmuyden, og forklarer mye av det med Senterpartiets fremgang. En mulig regjering med Sp holder Arbeiderpartiet tilbake, og tar bort mye av identiteten og politikken deres, sier han.

– Arbeiderpartiet må slutte å kopiere Sp. Ørnen i norsk politikk fremstår bedre som original enn som kopi. Jeg vil ha Ap som nytenkende reformparti, ikke som rævdilter på Senterpartiet.

Ganske lik Erna Solberg

Et ubesvart spørsmål er om Støres lederstil vil fungere i en situasjon der han må være samlende og finne kompromisser. Professor ved Universitetet i Bergen og Ap-medlem, Frank Aarebrot, tror det blir uproblematisk, eller i at det i hvert fall ikke skal bli vanskeligere for Jonas Gahr Støre enn det har vært for Erna Solberg.

– Støre er ikke så veldig forskjellig fra Erna Solberg. Han er først og fremst en administrator, det er det som er hans stil, sier Aarebrot.

–Støre er ingen stor ideolog. Og det er heller ikke Erna, sier professoren, som tror spørsmålet er om Ap-lederen vil være i stand til å få gjennomført ting.

Kun seier er godt nok

Foto

UTFORDRING: Arbeiderpartiets leder og statsministerkandidat Jonas Gahr Støre. (Foto: NTB-scanpix).

Dagens Perspektiv har for andre gang på et drøyt år valgt å analysere hvilke lederutfordringer Ap-leder Jonas Gahr Støre står overfor. Dette fordi Støre i 2015 jobbet med å befeste sin posisjon som relativ fersk leder i landets største parti.

I år dreier det seg om å vinne folket.

Støre tok over som leder av Ap på landsmøtet i 2014, etter at Jens Stoltenberg trakk seg til fordel for Nato. I tiden som fuløgte svingte Ap på meningsmålingene, fra helt opp til over 40 prosent og ned til kun

Høsten 2014 var Jonas Gahr Støre mer populær enn både Erna Solberg og Jens Stoltenberg.

I januar 2015 gikk Erna Solberg for første gang forbi Støre på NRKs statsministermåling, og i februar samme år var partiet nede på kun 23 prosent oppslutning på enkelte meniningsmålinger. Men i løpet av det siste året har Ap løftet seg igjen, og det samme har Støre vs Erna Solberg. Han «leder» nå på statsministermålingene, mens Ap med drahjelp fra et sterkt Senterparti lenge har hatt et flertall hva gjelder regjeringskampen. De siste ukene har dette flertallet krympet noe, og det ligger an til et svært jevnt og spennende valg til høsten.

«Etter fire år i opposisjon er kun seier godt nok for Arbeider-
partiet. Partiet har ikke sittet to perioder i opposisjon siden 1945»

Blant annet blir småpartienes kamp mot sperregrensen på begge sider av politikkens skillelinjer avgjørende. Men også politikken og lederkandidatene vil få mye å si.

Jonas Gahr Støre og Ap må vinne kampen om den politiske dagsorden.

Og etter fire år i opposisjon er kun seier godt nok for Arbeiderpartiet.

Partiet har ikke sittet to perioder i opposisjon siden 1945. Jonas Gahr Støre har dermed følgende jobb å gjøre: Vinn, eller forsvinn.

Men har han gjennomførigskraft?

– Det er gjennomføringskraften som blir Støres store utfordring, sier Frank Aarebrot.

Da Arbeiderpartiet tørket støv av valgkampmaskineriet trengte de en fersk retorikk som åpnet for å snakke med andre ord om de samme tingene som regjeringen, nemlig omstilling. Valget falt på «akselerasjonens tidsalder», som er den vi lever i nå, ifølge Støre.

I akselerasjonens tidsalder skjer endringer raskere og raskere. Løsningen til Arbeiderpartiet er å finne politiske løsninger som setter folk i stand til å takle alle endringene.

I klartekst: gode utdanningsløp, et fleksibelt arbeidsliv med trygge løsninger for de som faller utenfor.

Aarebrot tror Arbeiderpartiet vil få en utfordring med LO, kanskje mer enn med Senterpartiet, som mange er opptatt av om dagen.

– Arbeidsliv blir en viktig sak i valgkampen for Arbeiderpartiet, særlig dette med svak tilknytning til arbeidslivet gjennom delingsøkonomi og vikarbyråer, sier Aarebrot.

– LO vil helst ha regulert arbeidstid, og det er ting som i grunnen ikke er gjennomførbart i dagens samfunn. Her kan det fort bli motsetninger mellom Ap og LO.

Foto STATSMINSITERKAMP: Støre vil gjerne se ryggen til statsminister Erna Solberg etter valget i høst. Men da må ha vinne debattene mot henne – og det blir ingen «walk over». (Foto: NTB-scanpix).

Desentralisering med Sp

Når det gjelder Senterpartiet mener Bergens-professoren det er mulig for Arbeiderpartiet å finne felles prosjekter med sine tidligere regjeringskolleger.

Aarebrot tror det er flere ikke-territorielle ting en eventuell ny rød-grønn regjering kan samarbeide om – blant annet på arbeidslivsområdet og på skatteformer rettet mot å balansere økende økonomisk ulikhet.

Men som en virkelig felles vinnersak lanserer Frank Aarebrot en desentraliseringsreform. Aarebrot ser for seg en storstilt utflytting ut statlige arbeidsplasser fra Oslo. Det eneste han mener man er nødt til å ha i hovedstaden er Stortinget og Høyesterett og et par andre sentrale departementale institusjoner.

– Hvorfor skal Politidirektoratet ligge i Oslo? Må Utdanningsdirektoratet ligge i hovedstaden? spør han retorisk og viser til at landet har minst fire store utdanningsinstitusjoner som på sikt kan levere gode kandidater til å fylle slike jobber.

– Fiskeridirektoratet ligger i Bergen, og det fungerer utmerket, sier Frank Aarebrot som har klekket ut et politisk triks som hentet fra en håndbok i populisme:

– Kristiansund har mistet sykehuset sitt med Bent Høies velsignelse, da er det naturlig at man gir dem et direktorat. Det vil skape liv i byen igjen, og hvis man tar det fra Oslo vil være veldig populært.

– Dessuten vil det bidra til å redusere presset på boligmarkedet i hovedstaden, legger han til.

EØS og Forrsvaret

Aarebrot beroliger EØS-tilhengere over det ganske land, han tror ikke det vil bli en større debatt om EØS-avtalen med et ny rødgrønn regjering, uansett hva senterpartistene vil komme med gjennom valgkampen.

– Nei, den blir nok liggende. Avtalen er allerede produktet av et kompromiss. Senterpartiet kan bruke den i valgkampen, men det spiller ingen rolle for oppslutningen om avtalen, sier han.

En kamp professor Aarebrot derimot ser på som farligere, er Senterpartiets ønske om en omkamp om Forsvarets langtidsplan.

– Den saken er Ap nødt til å vinne. Det ville være farlig om vi fikk en ytterligere omkamp på dette området, sier han.

Aarebrot tror en mulig løsning kunne være å slå sammen Hæren og Heimevernet som i praksis vil medføre en form for desentralisering av forsvaret. Så kunne man la luftforsvaret og sjøforsvaret bevare sine sentrale anlegg.

– Tiden for å opprettholde gamle kystfort i Lofoten er forbi, sier han.

– Best i posisjon

Tom Karp, professor i ledelse ved Høyskolen Kristiania, mener Jonas Gahr Støre er en langt bedre posisjonspolitiker enn opposisjonspolitiker:

– Jeg sitter igjen med et inntrykk av at han får brukt mer av seg selv i posisjon enn i opposisjon. Høydepunktet var da Støre var utenriksminister. Dét var en posisjon som matchet hans beste egenskaper; hans evne til å analysere, tenke høyt og langsiktig. I opposisjon er det viktigere å være kjapp, kort og konsis. Du skal sette agendaen, uten å nødvendigvis legge fram de store analysene. Dét er ikke helt Jonas Gahr Støre, sier Karp.

Karp tror imidlertid ikke at Støre vil gjøre det særlig godt hvis han legger om stilen.
– Han kan ikke bevege seg for langt unna «konseptet» Støre. Han må være seg selv og satse på at det er godt nok. Selv i opposisjon. Han er som Erna Solberg, en arbeidshest. En trygg og stø fyr. En type politiker vi trenger mer enn noen gang før.

Støres store «eksamen»

Støre har vært Arbeiderpartiets leder i snart tre år, men det er nå slaget står. Det er nå han virkelig skal prestere.

– Dette er hans sjanse til å bli statsminister. Om fire år, ved neste valg, vil løpet være kjørt. Han er såpass gammel at han vil bli byttet ut før neste valg hvis han ikke blir statsminister nå, sier Karp, som har jobbet mye med prestasjoner i ekstreme situasjoner i Forsvaret og i toppidrett.

For Støre er det stortingsvalget 2017 som er Den Store Eksamen.

– Hvis man skal overføre noe av prestasjonstankegangen til politikken, så handler det om å være taktisk. For å vinne slaget, må du velge dine kamper. Du må være deg bevisst hvilke arenaer du skal prestere på, og hva du skal si nei til. Når og på hvilke arenaer skal du legge inn et par ekstra gir? Når kan du slippe deg ned og slappe av? For en partileder vil TV-debatter være en klassisk prestasjonsarena. Det vil også være noen andre viktige arenaer, som ikke nødvendigvis dekkes av riksdekkende media. Kanskje noen folkemøter? Arenaer der partilederen kan være litt mer personlig og slappe litt mer av.

Et par gir ekstra?

For å prestere maksimalt i spissede situasjoner må man ha mentalt og fysisk overskudd, man må selvfølgelig kunne sakene sine og i tillegg gjelder det å regulere spenninger, håndtere stress og være mentalt til stede i situasjonen.

– Hva tenker du om Støres evne til å prestere når det virkelig gjelder?

– Han er god mentalt og fysisk, og presterer jevnt på et høyt nivå. Men jeg er usikker på hvor flink han er til å gire opp et par hakk ekstra i situasjoner hvor det virkelig gjelder.

– Hva med evnen til å være til stede i situasjoner?

– Her spekulerer jeg, men jeg tror vi ser mest av analytikeren Støre, men at vi kanskje vil se mer av mennesket Støre. Tilstedeværelse. Møter med menneskegrupper rundt omkring. Hvis jeg skulle sagt at han skulle ha jobbet med noe, så er det dette, sier Tom Karp.

Statsmannen

Heidi Minde, lederutvikler og gestaltterapeut, har jobbet med lederutvikling i Forsvaret og privat næringsliv i 20 år. I flere av lederutviklingsprogrammene bruker hun og kollegene i Keiron historiske ledere, filosofi og psykologi som innfallsvinkel til lederskap.

– For meg fremstår Jonas Gahr Støre som en statsmann; en kunnskapsrik, trygg og samlende person. Han ser en helhet som strekker seg utover Norges grenser, han kan samle flere interesser og finne gode løsninger tvers landegrenser, grupperinger og organisasjoner. Jeg tenke at han er en smart fyr som liker å finne fornuftige løsninger i komplekse saker. Løsninger som er til å leve med på lang sikt, sier Minde, som viser til at dette er statsmannskunst.

Tveegget sverd

– Jeg tror Støre blir høyt respektert for dette. Men, dette blir hans bane i negativ forstand også. Han blir litt usynlig. En statsmann skal være underordet statens interesser. Det er ikke statsmannen selv, men sakene som skal løses, som blir det viktige. Jeg opplever at Støre er flink til å finne løsninger, men ikke at han er en markert leder i enkeltsaker. Han blir ikke den karismatiske lederen som viser vei. Mens populistiske ledere seiler opp i Europa og USA, går Støre i en retning der alle skal med. Dermed blir han for vag. Han har uttalt at han tror på viktigheten av å vise retning, men jeg ser ikke at han faktisk gjør det.

Foto STATSMINSITERKAMP: Støre vil gjerne se ryggen til statsminister Erna Solberg etter valget i høst. Men da må ha vinne debattene mot henne – og det blir ingen «walk over». (Foto: NTB-scanpix).

– Må gjøre andre gode

All den tid Støre fremstår som statsmannen, mener Heidi Minde at han har mye å tjene på å løfte fram folk som har sine styrke der han selv blir for vag.

– Hvis han klarer å få fram de prinsene og prinsessene han har rundt seg som er flinke til å vise retning, kan han selv være den smarte og kloke statsmannen som behersker kompleksitet. Han har mulighet til å gjøre de lederne han har rundt seg veldig gode, men jeg opplever at flere av dem Støre har rundt seg er blitt mindre aktive og synlige i senere tid. Jeg tenker at Støre i større grad må vise at Arbeiderpartiet er mer enn én mann.

– Allianser med andre partier blir viktig i dette valget. Hva tenker du om Støres evner som alliansebygger?

– Jeg tror han er god og tillitsskapende. Jeg tror det skal mye til før han velger å bryte en avtale, og jeg tror han er god til å finne løsninger. Det er der styrken hans ligger.

Jonas Gahr Støre (55)

Stilling: Arbeiderpartiets leder og statsministerkandidat

Toppolitisk karriere:

  • Fra 2005 til 2012 var han utenriksminister, med nordområdepolitikken som ett av sine hjertebarn.
  • I 2012 ble han hentet ut fra Utenriksdepartementet og satt inn som helseminister.
  • Det rødgrønne valgnederlaget i 2013 gjorde at Støre kun fikk en kort periode som helseminister, men han rakk blant annet å invitere til folkehelsedugnad.
  • Etter valget i 2013 var Støre Arbeiderpartiets finanspolitiske talsmann og i 2014 tok han over som leder av Arbeiderpartiet etter Jens Stoltenberg.

Tidlig karriere:

  • Jonas Gahr Støre var generalsekretær i Norges Røde Kors i perioden 2003-2005, og styreleder i Econ analyse fra 2002 til 2003.
  • Han jobbet for Jens Stoltenberg som statssekretær og stabssjef ved statsministerens kontor fra 2000 til 2001.
  • Før dette var han spesialrådgiver og ekspedisjonssjef for statsminister Gro Harlem Brundtland. Støre jobbet også for Brundtland i Verdens Helseorganisasjon, da som executive director.

Utdanning:

  • Støre er utdannet statsviter fra Institut d’études politiques de Paris.
  • Han har også utdanning fra Befalsskolen for Marinen ved Sjøkrigsskolen i Bergen.
Powered by Labrador CMS