Samfunn
Detaljstyring overkjører lærerne
Én av fire føler seg overstyrt.
Hver fjerde grunnskolelærer i Norge mener at ulike pålegg hindrer dem i å gjøre det som er best for elevene, viser en spørreundersøkelse gjennomført av Respons analyse. Undersøkelsen omfatter 819 grunnskolelærere, og ble gjennomført på oppdrag fra Utdanningsforbundet.
– Dette er et tegn på at vi er på ville veier og risikerer at skolen settes i revers, sa leder i Utdanningsforbundet, Steffen Handal, til Dagsavisen i går.
Handal mener at politikerne skal ha det overordnede ansvaret og sørge for effektiv ressursbruk, men ellers la lærerne styre seg selv.
– For det første ser det ut til at politikere og lokale skolemyndigheter overstyrer fagligheten til lærerne på bekostning av hva som er best for elevene. Dernest mener jeg det er særdeles urovekkende at dette problemet har fått lov til å vokse seg så stort.
– Risikerer en dårligere skole
Kravene kommer fra toppen, og blir først ilagt rektorene i form av et sterkt press på å levere resultater. Dette presset blir så overført til lærerne, gjennom pålegg som anonym retting av prøver og avkryssing for måloppnåelse «under eller over forventet», skriver Dagsavisen. Lærerne, på sin side, mener at denne sterke mål- og resultatstyringen ikke gagner elevene.
– Vi risikerer å få en dårligere skole av dette – en skole som trekker lærerne vekk fra vurderinger av hva som er best for elevene, og inn i en funksjonærrolle der de bare gjør det de får beskjed om. Det er en grunn til at det er en profesjon å være lærer. Vi må få ta beslutninger basert på de situasjonene vi står oppe i med de elevene vi faktisk har foran oss. Vi kan ikke operere ut fra en gjennomsnittselev og lokalpolitikernes forgodtbefinnende, uttaler Handal.
– Vi fornyer skolen i disse tider, og er inne i en prosess hvor vi skal revidere skolens læreplan. La oss ikke gjøre den samme feilen som vi gjorde med Kunnskapsløftet. Den gang laget vi læringsmål for elevene uten å diskutere hvordan kunnskapen de tilegner seg skal vurderes.
