Samfunn
– Grunnleggende tillit står på spill
Neste uke blir den første fulle runden med forhandlinger om skilsmissen mellom EU og Storbritannia. Uenighetene er mange og stikker dypt, slår EUs sjefsforhandler fast.
Selv om ingen offisiell tallfesting er gjort, har flere talspersoner for EU i lengre tid snakket om at «Brexit-regningen» Storbritannia må betale kan komme opp mot 100 milliarder euro, tilsvarende rundt 950 milliarder kroner. Til sammenlikning var de totale utgiftene i det forrige nasjonalbudsjettet til Norge på drøyt 1300 milliarder kroner.
Den summen, om noe i det hele tatt, kan Brussel se langt etter, responderte britenes utenriksminister Boris Johnson i underhuset tirsdag.
Uttalelsen var kanskje et varsel på hva som vil komme de neste ukene.
Onsdag orienterte EUs sjefsforhandler Michel Barnier pressen om den videre forhandlingsprosessen. Han bekreftet blant annet at han kom til å sende flere av unionens krav til London innen i morgen.
– Ikke senere enn i morgen kommer jeg til å sende syv dokumenter til Storbritannia, bekreftet han under et pressemøte onsdag.
Han sa også at britene vil bli nødt til å «bygge tillit ved å vise fleksibilitet» når det gjelder det finansielle oppgjøret.
I det flere medier omtaler som «bemerkelsesverdig sterke ordelag» sa Bernier at britene risikerer sitt nåværende og fremtidige forhold til EU ved å ikke anerkjenne de finansielle forpliktelsene unionen mener de må forholde seg til.
– Grunnleggende tillit står på spill, sa Bernier, og viste til at flere høytstående britiske politikere har avfeid at Storbritannia må betale EU en form for utmeldelsesavgift.
– Dette spørsmålet er svært viktig for å danne grunnlaget vi trenger i de første diskusjonene om vårt fremtidige forhold, sa Bernier.
– Hvordan bygger du et holdbart og langsiktig forhold med et land basert på handel, sikkerhet, forsvar og andre ting, som universiteter, hvis det ikke er tillit der?
Neste uke gjennomføres den første fulle runden med forhandlinger. Da kommer Barnier til å presse britene for å klargjøre deres standpunkt, fortalte han til pressekorpset etter en orientering i EU-kommisjonen onsdag.
I tillegg til det finansielle aspektet kommer de innledende rundene også til å handle om innbyggernes rettigheter og grensekontroll. Også her er det stor uenighet mellom partene, sa EU-forhandleren.
– Britenes posisjon, slik det står nå, tillater ikke de menneskene det gjelder å leve sine liv som de gjør i dag. Vi vil for eksempel at EU-borgere i Storbritannia skal ha de samme rettighetene som britiske statsborgere som bor i Spania eller hvor som helst i EU, har. Den gjensidigheten tillater ikke britene, slik det står nå, mener Barnier.
Norsk løsning?
Under pressemøtet hintet Barnier også om muligheten for en EØS-løsning for Storbritannia.
Selv om britene gang på gang har slått fast at de vil ha kontroll over egne grenser og få slutt på fri flyt av arbeidskraft, og deres offisielle forhandlingsposisjon er at de vil ut av EU, det indre marked og tollunionen, vil Barnier ikke utelukker et EØS-medlemskap helt.
– Det beste vil være å forbli medlem i EU. Det nest beste vil være å bli medlem i EØS, som Liechtenstein, Norge og Island. Men disse landene har godtatt ganske strenge vilkår for å få lov til å være med i det indre marked, sier han.
– Hvis det framtidige forholdet faller utenfor disse to kategoriene, må vi finne en annen løsning. Men det vil få konsekvenser, advarer han.
