Ingen vei tilbake for politi-Norge

Fredag formiddag offentliggjorde politidirektør Odd Reidar Humlegård politidirektoratets (POD) beslutning angående ny lokal organisering av norsk politi, som en del av den såkalte «nærpolitireformen».

Resultatet ble nedleggelse av 126 tjenestesteder, og opprettelse av syv nye. Direktoratet går altså inn for å redusere det totale antallet fra 340 til 221, fordelt på de 12 nye distriktene.

– Til nå har de få ressursene vi har vært smurt for tynt utover. Nå slår vi slantene sammen og bygger et mer robust og moderne politi, sa politidirektør Odd Reidar Humlegård under offentliggjøringen.

Stortingets vilje

Tjenestestedene inkluderer 66 politistasjoner og 155 lensmannskontor. Ifølge direktoratets beregninger gjør endringene at 98,6 prosent av befolkningen vil kunne kjøre til sitt nærmeste kontor på under 45 minutter, som var Stortingets krav (i tillegg et minimumskrav på 210 tjenestesteder). En samling av ressursene gir også, naturlig nok, flere personer på hvert enkelt kontor.

PODs beslutning baserer seg i svært stor grad på anbefalinger fra politimestrene i det ganske land. I løpet av høsten og vinteren har hver enkelt politimester levert ett eller flere forslag til organisering i sine respektive distrikt.

– Når vi gikk gjennom politimestrenes alternativer var forslaget med færrest tjenestesteder nede på 170. Nå har vi havnet betydelig over det, og godt innenfor Stortingets krav. Det var jo ikke akkurat sånn at 210-tallet var oppe for diskusjon, sier Humlegård til Dagens Perspektiv.

Han forteller at utgangspunktet for deres anbefaling på 221 tjenestesteder var Stortingets minimumskrav. Altså ville direktoratet presse antallet tjenestesteder så langt ned som mulig. De 11 ekstra kontorene kom til fordi «jevn fordeling» i og blant distriktene måtte til. De siste fire kontorene som er inkludert ble spikret først i dagene før offentliggjøringen.

• LES OGSÅ: Reform-fiasko i Sverige og Danmark

Stille før klagestormen?

Men at beslutningen som nå er fattet er en mellomløsning, går han ikke med på. Antallet tjenestesteder er «så nært optimalt som mulig», ifølge politidirektøren. Utsagnet baserer seg på datagrunnlag med «millioner av utrykninger», forteller han.

– Dette er en historisk dag. En slik storopprydning har aldri skjedd før, og kommer aldri til å skje igjen.

Men at alle blir fornøyd, tror han ikke. Fra og med fredag formiddag begynte klageklokken å tikke: kommuner og andre har åtte uker på seg til å si fra om de er uenige i PODs beslutning.

– Noen er helt sikkert ikke fornøyd, og vi forventer at det kommer inn klager. Og hvis det kommer ny informasjon som vi ikke har vært klar over, skal vi ta det med inn i beregningen. Men det må være godt begrunnet, for prosessen vår har vært ekstremt grundig, slår Humlegård fast.

Påstanden støttes opp i tilbakemeldingene fra kommunene: kun 10 av 334 høringssvar mente prosessen har vært for dårlig, til tross for at «mye skulle skje på kort tid».

– Ingen garantier

Her høster Humlegård støtte fra sin mest konsistente kritiker gjennom prosessen, leder av Politiets Fellesforbund Sigve Bolstad.

– Prosessen har vært grundig, og godt forankret lokalt. Det er bra, sier han.

Men så mye lengre vil han ikke strekke seg. Ennå.

– Navnet «nærpolitireformen» bidro til enorme forventninger. Enn så lenge kan man ikke si noe som helst om den nye organiseringen. Jeg er redd det kan bli en fjernpolitireform. Nå er det bare en politireform, som vi ikke vet hvordan vil slå ut. Vi må vente å se, sier Bolstad.

• LES OGSÅ:Frykter toppstyrt politi

Humlegård på sin side mener man allerede kan se konturene av hva reformen kan medbringe. Flere tjenestepersoner ute i biler, i stedet for på kontorstoler, er blant nøklene som skal bringe politiet nærmere folk – «der det skjer». Han vil imidlertid ikke garantere at politiets så godt som alltid vil være første nødetat på stedet.

– Dette kan fort ende opp som et «gummipoliti». Flere folk i biler er ingen garanti for nærhet. Og det mener jeg er gjennomgående for det som nå er presentert: vi mangler garantier. Alle kan stille seg bak det som sies i denne presentasjonen – men om det vil slå ut slik det blir presentert er et annet spørsmål. For eksempel tror jeg forebygging og beredskap er viet for lite oppmerksomhet, sier Bolstad.

– Dere har rett og slett forskjellig oppfatning av hva som bør prioriteres?

– Det kan hende. Det er snakk om ressursbruk og prioriteringer.

– Hvor vil du hente ekstra ressurser fra? Det økende antallet byråkrater i POD?

– Ikke nødvendigvis. Økte bevilgninger må komme fra Stortinget.

Kan ta år

At direktoratet nå har kommet med sin beslutning, betyr ikke at alt vil fungere innen kort tid. Enkelte plasser kan det gå flere år før endringene trer i kraft.

– Vi tenker langsiktig. På grunn av forskjellige forhold, som for eksempel leiekontrakter, kan det ta tid. Mange plasser vil endringene være iverksatt i løpet av ineværende år, men man må også regne med at det kan ta både to og tre år før alt er på plass, sier Humlegård.