Samfunn
Innovasjon trenger ikke være dyrt
Felles læringsarenaer mellom offentlig og privat sektor nødvendig for bedre innovasjon.
Innovasjon trenger ikke være dyrt eller høyteknologisk, noen ganger holder det å se problemer fra en ny vinkel, sier Monika Skaret fra Innovasjon Norge til en stappfull marmorsal på Sentralen i Oslo. Her hadde rundt 450 påmeldte møtt opp for å få med seg lanseringen av årets Drømmerløftapport og Anita Krohn Traasets årlige «innovasjonstale» onsdag denne uken. Skaret fikk støtte fra professor i økonomisk historie ved Universitetet i Oslo, Einar Lie:
– Det offentlige må bli flinkere til å ta ideer i bruk, sier Lie, som var gjest under arrangementet.
Offentlig-privat samarbeid om innovasjon er temaet for Drømmeløftrapporten 2017. For å lykkes med et godt samarbeid, mener Lie man må opprette felles læringsarenaer for det offentlige og det private næringslivet:
– Innovasjon er noe som må forstås fra flere synsvinkler. Det nytter ikke å nøye seg med økonomi for å forstå innovasjon, sier Lie.
Besparelser, økt produktivitet og bedre tjenester i offentlig sektor, samt bedrifter som kan utvikle løsninger og kunnskap som kan brukes til å erobre andre markeder i inn- og utland er ifølge rapporten noen av grunnene til at et offentlig-privat samarbeid om innovasjon er løsningen på mange av utfordringene Norge står overfor i fremtiden.
Look to Nederland
Næringsminister Monika Mæland innledet arrangementet med en film som tok for seg en av utfordringene som omtales i rapporten – nemlig eldrebølgen. Stadig færre mennesker er i jobb sammenlignet med dem som blir pleietrengende. I 2030 vil andelen over 67 år øke til 17 prosent, og i 2050 anslår man at andelen vil nå 21 prosent. Andelen barn og unge under 15 år vil fortsatt synke, til om lag 18 prosent i 2050. Dette kan skape problemer når det kommer til å finansiere dagens velferdsordninger framover, uten å skjerpe skattene eller kutte i andre offentlige utgifter. Forekomsten av alvorlig depresjon blant mennesker over 65 år er dobbelt så høy som i den øvrige befolkning. Forskning viser at nær en tredjedel av eldre sykehjemspasienter opplever former for depresjon, og forekomsten er spesielt høy blant personer med demens. I Norge er ensomhet blant eldre mennesker et prioritert område i folkehelsearbeidet.
I Nederland tok lederen for det lokale eldrehjemmet Humanitas i byen Deventer, Gea Sijpkes, grep da myndighetene kuttet i tilskuddet til eldrehjemmet. Ideen han fikk gikk ut på å tilby studenter gratis bolig på eldrehjemmet – mot at de holder beboerne der med selskap. I dag bor seks studenter sammen med de 160 eldre på senteret. I tillegg til å være et tiltak mot ensomhet og passivitet, har tiltaket spart staten for utgifter. Etter at prosjektet ble kjent har flere eldrehjem meldt sin interesse, og tilsvarende prosjekter er nå i gang både i Frankrike, Spania og Finland. Her i Norge har Venstre-politiker Bernt Bucher Johannessen tatt til orde for å teste ut den samme modellen blant studenter og eldre i sin hjemkommune Asker.
Koding som morsmål
Like før leder for Innovasjon Norge, Anita Krohn Traaseth, gikk i gang med sin innovasjonstale entret nestleder for Arbeiderpartiet Hadja Tajik scenen. Hun mener myndighetene må være mer ambisiøse sammen med næringslivet:
– Digitalisering handler mer om mennesker enn om teknologi. Digitalisering er noe som griper inn i store områder, og kommer til å påvirke alle. Dette er noe vi må møte på ulike måter og nivåer, sier Tajik.
– Vi må ikke tro at folk kommer til å gjøre den samme jobben om noen år som de gjør nå. Mye kommer til å endre seg framover. Vi trenger kompetansereformer i arbeidslivet, og oppdateringer i skolen. Arbeiderpartiet mener vi må starte med å få programmering og koding inn i skolen. På denne måten kan neste generasjon forstå koding som et morsmål, sier Tajik.
