Samfunn
– Lavere formuesskatt og arveavgift gir økte forskjeller
En lang rekke ledende økonomer mener regjeringens politikk, med redusert formuesskatt og arveavgift, vil føre til mer ulikhet
Klassekampen har spurt 25 av de fremste økonomene ved norske læresteder og fått svar fra 16 av dem. 15 av disse mener kutt i arveavgiften og formuesskatten vil føre til økte forskjeller.
– Fødselslotteriet betyr mer. Ulikheten fra tidligere perioder arves av de heldige vinnerne i dag. Noen går på Nav, andre går på arv, sier økonomiprofessor Kalle Moene.
Professor i samfunnsøkonomi Karen Helen Ulltveit- Moe mener også at kuttene vil gi økte forskjeller. Hun mener likevel at andre former for skatt på kapital er bedre egnet enn formuesskatt for å dempe forskjellene.
– Jeg tror at utbytte- og selskapsskatt er mer egnet. De er direkte knyttet til inntektsstrømmen fra kapital og har derfor ikke de samme negative effektene som formuesskatten.
Hun sier også at det er et økende problem at multinasjonale selskaper i for liten grad bidrar til fellesskapet.
– Vi trenger skatteregimer som sørger for at de bidrar mer til statens skatteinntekter og dermed til omfordeling, sier Ulltveit-Moe.
Nylige artikler
Norge, EU og Storbritannia enige om fiskeriavtale
EUs beslag av russiske midler: De Wever alene mot Kommisjonen – men vinner hjemme i Belgia
Økt oppmerksomhet uten politisk betydning
Monument-syndrom og offentlige bevilgninger
Så mange ledere er det i kommunen der du bor
Mest leste artikler
Regjeringen skroter lovfestet betalt ferie fra første arbeidsår: Akademikernes leder Lise Lyngsnes Randeberg er skuffet
Magne Lerø: Trump og EU: Forvirring rundt fredsplanen for Ukraina
Forsvarsmekanismer på arbeidsplassen: Hvordan ledere og ansatte lurer seg selv
Indre Namdal tester ny fastlegemodell: Kommunalt oppgavefellesskap i fokus
Vegard Einan i NHO Service og Handel: LOs søksmål om deltid truer den norske arbeidsmodellen