Samfunn
– Lavere formuesskatt og arveavgift gir økte forskjeller
En lang rekke ledende økonomer mener regjeringens politikk, med redusert formuesskatt og arveavgift, vil føre til mer ulikhet
Klassekampen har spurt 25 av de fremste økonomene ved norske læresteder og fått svar fra 16 av dem. 15 av disse mener kutt i arveavgiften og formuesskatten vil føre til økte forskjeller.
– Fødselslotteriet betyr mer. Ulikheten fra tidligere perioder arves av de heldige vinnerne i dag. Noen går på Nav, andre går på arv, sier økonomiprofessor Kalle Moene.
Professor i samfunnsøkonomi Karen Helen Ulltveit- Moe mener også at kuttene vil gi økte forskjeller. Hun mener likevel at andre former for skatt på kapital er bedre egnet enn formuesskatt for å dempe forskjellene.
– Jeg tror at utbytte- og selskapsskatt er mer egnet. De er direkte knyttet til inntektsstrømmen fra kapital og har derfor ikke de samme negative effektene som formuesskatten.
Hun sier også at det er et økende problem at multinasjonale selskaper i for liten grad bidrar til fellesskapet.
– Vi trenger skatteregimer som sørger for at de bidrar mer til statens skatteinntekter og dermed til omfordeling, sier Ulltveit-Moe.
Nylige artikler
Ber lagmannsretten pålegge LO å legge fram møtereferater
Når geopolitisk usikkerhet blir et lederansvar
Varsling – når riktig prosedyre gjør mennesker syke
SSB beklager feil – ingen «ungdomsboom» i landbruket allikevel
Regjeringen lover å kjempe mot strømavgift fra EU
Mest leste artikler
Nå skal Høyesterett klargjøre det ulne begrepet «særlig uavhengig stilling»
Høyest lønnsvekst i industrien i 2025: Hva betyr det for årets oppgjør?
Når sjefer får ansvar for å lede flere ansatte påvirker det lederskapet, ifølge norsk studie
Kan ansatte kreve permanent hjemmekontor? Advokatene svarer om rettigheter og vurderinger
Overtidsbetaling for deltidsansatte: Hva betyr dommen for arbeidsgivere?