Samfunn
Men Skottland, Nord-Irland og Wales er det ikke så farlig med
Britisk høyesterett gir de «underordnede» regjeringene i øyriket ingen rettigheter i Brexit-spørsmålet. Dermed pustes det liv i den skotske uavhengighetskampen.
Tirsdagens kjennelse fra britisk høyesterett om hvem som må godkjenne utløsningen av artikkel 50 i Lisboa-traktaten og dermed den formelle beskjeden om at Storbritannias forlater EU, var ikke kun en kamp om maktforholdet mellom de lovgivende og utøvende instansene.
I månedene etter at Storbritannia* stemte for utmeldelse fra EU (23. juni 2016, med 51,9% av stemmene) har det vært snakket mye om de regionale splittelsene i øyriket. Mens England (53,4%) og Wales (52,5%) stemte for utmeldelse, var flertallet for å bli i unionen enormt i Skottland (62%). Også Nord-Irland stemte for å bli værende (55,8%).
*I denne artikkelen må «Storbritannia» leses som britiske «The UK», altså inkludert England, Skottland, Nord-Irland og Wales
Knappe to år før Brexit-avstemningen valgte det skotske folket å si nei til uavhengighet fra Storbritannia. Drøyt 55 prosent av de som stemte (hele 84,6% av stemmeberettigede - rekord i Storbritannia), ønsket å beholde kongedømmet samlet.
Et av spørsmålene høyesterettsdommerne (hvorav flere ble erklært «fiender av folket» i den høyreorienterte tabloidavisen Daily Mail mandag for sine tolkninger av loven) måtte ta stilling til, var hvorvidt regjeringen måtte konsultere de såkalt «underordnede» regjeringssammensetningene i de øvrige landene, Skottland, Wales og Nord-Irland, om Brexit-spørsmålet.
I motsetning til i parlament-spørsmålet, kom retten kom til en enstemmig avgjørelse: øvrige, underordnede regjeringer og regjeringsledere må ikke konsulteres og de har ikke rett til å legge ned veto mot utløsning av artikkel 50.
Vil splitte øyriket
Regjeringen har forøvrig sagt at Skottland, Wales og Nord-Irland skal være «fullstendig» involvert i prosessen.
I en offisiell uttalelse fra Skottlands førsteminister og leder for Scottish National Party (SNP) Nicola Sturgeon i etterkant av kjennelsen, står det at det nå er «enda klarere» at landet må ha en ny uavhengighetsavstemning siden deres stemme «ganske enkelt ikke blir hørt eller lyttet til i Storbritannia». Hun har gjentatte ganger angrepet Theresa May for å komme med «tom retorikk» når hun prater om at de forskjellige landene er likeverdige partnere i prosessen.
Samtidig lovte hun at partiet skal fremme 50 «seriøse og omfattende» endringer eller krav til lovforslagene parlamentet nå skal ta stilling til. Det er forventet at regjeringen lager en svært kort formulering - kanskje bare én eneste linje - og tar den til parlamentet innen dager eller til og med timer etter kjennelsen (som ble kjent rundt 10.30 tirsdag, norsk tid).
Nylige artikler
Rekrutterere bruker ikke LinkedIn slik du tror – Vi skroller ikke gjennom innlegg
Flink, men uvillig
Svensk krafttrøbbel kan smitte over til Norge: – Ser uvanlig dyrt ut
Stordalen blir storeier i Norwegian etter gigantavtale
Kommunene må trene på krig – alle regioner får egne øvelser
Mest leste artikler
Jan Ketil Arnulf om å åpne for en sivil sjef for E-tjenesten: Ingen garanti for å finne en god kandidat
Torbjørn Aas om når styring tar plassen til ledelse: Derfor må offentlig sektor styres bedre
Norsk studie: Toppledere lar personlige verdier og følelser styre beslutninger
NHH-studie gjort i norske bedrifter: Tjenende ledelse kan påvirke lønnsomheten negativt
Tidligere Nav-sjef Hans Christian Holte leder KI Norge: Vil skille KI-hype fra reelle endringer