Samfunn
– Norsk skole er ikke lagd for gutter
Dobbelt så mange gutter som jenter får spesialundervisning i grunnskolen i år. Forskere gir skolen skylden for at guttene hengende etter.
Mer enn 33.000 gutter og over 15.000 jenter i barne- og ungdomsskolen får spesialundervisning, viser tall NRK har hentet inn fra grunnskolens innrapporteringssystem.
Det bekymrer skoleforsker Peder Haug, professor i pedagogikk ved lærerutdanningen i Volda.
– Den enkleste forklaringen er at undervisningen passer bedre for jenter enn for gutter, sier Haug til NRK.
Han mener undervisningen er orientert om det som er jentenes kapasitet og jentenes atferd, og at guttene derfor faller av. Haug mener imidlertid det er viktig å ikke beskylde guttene for å være dårligere enn jenter.
– Det er ikke nok å tenke at guttene må ta seg sammen, det er skolene som må ta seg sammen, sier han.
Undervisningen passer bedre for jenter enn for gutter
Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at gutter i snitt har dårligere karakterer, dropper oftere ut av videregående og flere gutter enn jenter fullfører videregående på utvidet tid.
Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H), sier vi har et vedvarende gutteproblem i norsk skole.
– Det betyr ikke at det går dårlig med alle guttene. Men av dem som får svake faglige resultater, dropper ut og får spesialundervisning, så er det en sterk overrepresentasjon av gutter. Det er noe som bør bekymre oss veldig, sier Røe Isaksen.
Nylige artikler
Spekter: – Kulturen vil bli salderingspost i kommunene
FT: USA knytter sikkerhetsgarantier for Ukraina til fredsavtale som gir bort territorium
Det er noe som mangler i debatten om innovasjon
Svar til Vegard Einan: Anbud er ikke veien til bedre tjenester
Stiller spørsmål om LO/Ap-samarbeid i Stortinget
Mest leste artikler
Diskrimineringsnemnda og Kirkerådet: Leder degradert etter kontroversiell rasismeavgjørelse
Jobb & karriere: Hvordan håndtere økt sykefravær og stress i arbeidsmiljøet
Kunstig intelligens og arbeidsliv: Fire scenarier for 2035
Norge svarer ESA: Innleieregler og EØS-avtalen under lupen
Betyr endringene i arbeidsmiljøloven som kom 1. januar at det blir færre arbeidsmiljøsaker om krenkelser og trakassering?