– Snart er det slik at man ikke kan være leder uten å ha slått sammen noe

En undersøkelse viser at kun 10 prosent av dansker mener det kommunale tjenestetilbudet ble bedre etter storstilt kommunesammenslåing for ti år siden.

Senterpartileder og den norske kommunereformens mest høylytte kritiker, Trygve Slagsvold Vedum, mener resultatene i undersøkelsen viser at større ikke alltid blir til bedre.

– Snart er det slik at man ikke kan være leder uten å ha slått sammen noe, sier han.

• LES MER En av tre dansker misfornøyd med dansk kommunereform ti år etter

Vedum synes ikke det er overraskende at danskene er misfornøyde.

– Danske forskere har advart mot det som er i ferd med å skje i etterkant av reformen i lang tid, sier han til Dagens Perspektiv.

Dansk blåkopi

Den danske reformen ble vedtatt med et snevert flertall bestående av høyresiden i dansk politikk, partiene Venstre, De Konservative og Dansk Folkeparti.

Vedum mener regjeringen har kopiert mer enn kommunereform fra danskene.

– Alle de reformene som regjeringen gjennomfører er basert på det danskene drev med for noen år siden, sier han og peker på at det er troen på at det er mulig å hente ut stordriftsfordeler i det offentlige som er drivkraften bak reformeringsiveren.

– I industrien finnes det fordeler knyttet til å skalere opp, men ikke for sykehjem. Her er det smådriftsfordelene som bør være styrende, sier Senterpartilederen.

Med det sikter han til at verdier som nærhet og lokal tilknytning er det som betyr noe for folk i møte med de kommunale tjenestene. Han illustrerer med et tankeeksperiment:

– La oss si at Bærum blir en del av Oslo. En mann som ikke får plass på sitt lokale sykehjem risikerer da å bli tildelt en plass i Groruddalen i stedet. Det er en stordriftsfordel, men jeg tror ikke det appellerer til velgerne i Bærum.

– De kommunale tjenestene er viktigst i starten og slutten av livet, og da er nærhet det viktigste, sier Vedum.

Topptungt

En kritikk mot reformen i Danmark har gått på at den er blitt topptung, at det er blitt flere ledernivåer og flere ledere på bekostning av ansatte i det utøvende leddet.

Vedum mener det er en naturlig effekt at man får en økning i målstyring og administrasjon, og derigjennom mellomledere, når man slår sammen til større enheter.

Han frykter det samme vil skje med den pågående politireformen.

– Det har vært en voldsom vekst i ledelseselementet i politiet. I store systemer er det mer behov for kontroll, og da følger målstyring og skjemavelde med på lasset, sier han.