Politistudentene mest tilfreds – manglende digitalisering bekymrer

Nye tall fra Studiebarometeret viser at politistudentene i overordnet tilfredshet har et snitt på 4,7 på en skala fra 1 til 5. Til sammenligning er snittscoren 3,6 for studenter ved femårige grunnskolelærerutdanninger.

Men variasjonen mellom utdanningstypene er ikke stor. Samlet svarte 75 prosent av studentene i undersøkelsen at de er tilfreds eller svært tilfreds med studieprogrammet sitt.

84 prosent finner studiet yrkesrelevant, men tilbakemeldinger og veiledning er blant det studentene er minst tilfreds med. Studentene er også kritisk til muligheten man har for å påvirke innhold og opplegg i studieprogrammet.

Tidsbruk

Det er femte gang den nasjonale studentundersøkelsen Studiebarometeret blir gjennomført. Om lag 31.000 studenter svarte, noe som utgjør en svarprosent på 48.

Av undersøkelsen framgår det at heltidsstudentene i fjor i gjennomsnitt brukte 34,9 timer i uken på studier. Forskjellene er store mellom studieretningene. Arkitektur- og odontologistudenter brukte 49 timer i uken på faglige aktiviteter, mens de fem utdanningstypene med lavest faglig tidsbruk – femårig grunnskolelærer, idrett, pedagogikk, sosiologi og språk – alle ligger under 30 timer i uken.

Studentene på medisin, politi og masterprogrammene i sykepleie oppgir også høy tidsbruk på faglige aktiviteter, over 40 timer i uken.

Lite digitalisering

At digitale verktøy kun i beskjeden grad brukes i undervisningen, er blant hovedfunnene i årets undersøkelse, som Nasjonalt organ for kvalitet i utdanninga (NOKUT) står bak.

– Bruken av digitale verktøy har ofte vært avhengig av ildsjeler blant underviserne. Dette blir for tilfeldig, og i dag har universitetene og høyskolene helt andre digitale ambisjoner for egne utdanninger og studenter, sier NOKUT-direktør Terje Mørland.

Studentene som blir eksponert for digitale hjelpemidler i stor grad, er positive til hvordan disse brukes. Halvparten mener de selv deltar mer aktivt i undervisningen når de faglig ansatte bruker digitale hjelpemidler.

Bekymret

Administrerende direktør Heidi Austlid i IKT-Norge mener utviklingen går altfor sakte.

– Det er urovekkende å lese hvor tilfeldig bruken av digitale verktøy i utdanning av fremtidens profesjoner er, sier hun.

– Samfunnet er helt avhengig av at framtidens ansatte får relevant og virkelighetsnær utdanning. Samtidig vet vi at bruk av teknologi som del av utdanningsløpet, virker motiverende for studentene, tilføyer Austlid.

Studenter innen IT, politi og primærnæringer oppgir størst bruk av digitale hjelpemidler, mens studentene i arkitektur, medisin og antropologi oppgir minst bruk.