Ung dame - ny blues

| Denne artikkelen ble første gang publisert i Magsinet Plot #36, mars 2017 |

– Det tar lang tid å få jentene til å tro på seg selv, sier Marie Kristin Dale, som sammen med bandet MK’s Marvellous Medicine vant årets Spellemann i klassen blues.

Det er ikke så mange unge, kvinnelige artister som velger seg sjangeren blues. Selv fører Dale en lang tradisjon videre, fra de undertrykte svarte kvinnene som praktisk talt slo seg frem i bransjen og livet for øvrig, til norske utøvere som «Damer i Blues», Rita Engedalen og Margit Bakken, som i mange år har reist rundt og fortalt ungdom om bluesens formødre.

Spelledamer

Under Notodden Bluesfestival i 2015 lanserte Hilde Beate Lia boka «Crazy Cryin’ Blues», som handler om bluesens tøffe damer, både i USA og Norge. Mange av bluesfestivalens trofaste publikummere ble først kjent med Marie Kristin Dale under denne boklanseringen.

Året etter var Marie Kristin Dale såkalt «special artist» på klubben Bellman. 27-åringen, som har spilt gitar siden hun var 13, fremfører drivende gitarsoloer med innlevelse og kan spille så publikum får hakeslepp. Debutalbumet, som ble produsert av Yngve L. Sætre – som blant annet har produsert for DumDum Boys, Anne Grete Preus, Trang Fødsel, Kaizers Orchestra og John Olav Nilsen – ble sluppet i slutten av januar 2016.

MK’s Marvellous Medicine ble omtalt som et «friskt pust i det norske bluesmiljøet», og Dale ble lagt merke til: «Hun har råskapen inne, men imponerer enda mer med usedvanlig følsomme gitarfingrer – spesielt i et par ballader på det selvtitulerte debutalbumet», skrev Dagbladet.

Et håp for fremtiden

– Hvordan oppdaget du bluesen?

– Jeg oppdaget den gjennom gitaren, for storebroren min spilte og jeg ville bli like god, sier Marie Kristin Dale og ler.

Inspirasjonen bak det rå uttrykket er de største artistene i rock- og blueshistorien: Jimi Hendrix, Led Zeppelin, Susan Tedeschi, Amy Winehouse og Ray Vaughan. Hun har spilt med den amerikanske bluesartisten Beth Hart og leverer et uttrykk som tilfører sjangeren håp for fremtiden.

«Dear Daddy»

På bloggen sin har Dale skrevet at hun føler at låtskriving er noe som er svært personlig.

Marie Kristin Dales far døde dagen før MK’s Marvellous Medicine skulle spille på Bergenfest. Låta «Dear Daddy» er en datters samtale med sin far.

«Låtskriving har for meg alltid vært en måte å tømme hjertet på», skriver Dale, som i Lias bok forteller at hun er en vanlig norsk jente som er opptatt av kjærlighet, forelskelse og forventningspresset som unge kan føle på i dag.

Foto

Marie Kristin Dale med bandet MK’s Marvellous Medicine på bluesklubben Buckleys i Oslo. Foto: Tove Andersson

Trenger de unge

Sjangeren blues har ikke så høy status. Dette bekymrer daglig leder for Europas Blues Senter på Notodden, Espen Fjelle, som har samarbeidet med kulturforsker Heidi Stavrum fra Telemarksforsking og Arnfinn Åslund fra Høgskolen i Sørøst-Norge med forskningsprosjektet «Blues i det blå».

– Skal vi få opp bluesinteressen må det satses på rekruttering og talentutvikling. Vi trenger flere nye, unge bluesartister med kred. Det vil føre til økt medieinteresse og høyere status. Klarer vi ikke det, vil bluesen slite med å overleve neste generasjon. Hvem skal ta det videre da? Vi som brenner for musikkformen – og bandformatet – må invitere dem inn og la dem skape sin egen blues, sier Fjelle, som mener det bare er å ta en kikk på publikummet på blueskonserter og bluesfestivaler for å se hvor viktig nyrekruttering er.

Formødrene – og fremtiden

Felles for de norske, kvinnelige bluesartistene er at de henter inspirasjon i bluesens røtter; Bessie Smith, Ma Rainey, Memphis Minnie og Janis Joplin. Sterke, selvstendige kvinner som styrte sin egen karriere, ledet, turnerte og dominerte bluesmusikken på den tida. I Norge har vi bluesdronningene Rita Engerdalen og Margit Bakken. Vi har også platene etter Kristin Berglund, også kalt Norges tøffeste bluesdame.Denne tradisjonen bringer norske bluesdamer videre, gjennom å være bandledere, låtskrivere og å ha tro på det de driver med. Her mener Espen Fjelle at Marie Kristin Dale tar bluesen et steg videre.

– Mens blues gjennom flere årtier var en viktig kraft i utviklingen av den rytmiske musikken, er bluesen nå mer eller mindre fraværende for den oppvoksende generasjon. Da er det fint med artister som Marie Kristin Dale og hennes band MK’s Marvellous Medicine. De er litt motstrøms og utforsker bluessporet på sin egen måte. De representerer bluesens fremtid, sier Fjelle, som mener unge er mindre interessert i å spille i band, blant annet fordi teknologi som gjør at man nå kan lage musikk alene med PC-en.

Min blues – min dagbok

«Jeg kan også skrive låter som ikke er personlige, det blir bare noe helt annet, og utrolig mye god musikk er laget slik, «uten en sjel», men dette albumet hadde ikke blitt nominert i kategorien ‘Blues’ hvis tekstene ikke hadde en ekte blåtone i seg», skrev Marie Kristin Dale på bloggen sin i forbindelse med Spellemann.

Hun mener det ikke er gitarspillingen og vokal-klangen alene som gjør albumet til en bluesplate, men at det også ligger i tekstene hvor hun forteller om følelser og tanker:

«Jeg forteller dere om min blues, synger dere min blues og spiller dere min blues, min dagbok, mine tanker og følelser. Disse følelsene er menneskelige og jeg tror bluesen handler om nettopp dette, å synge om følelser alle kan relatere seg til, uansett hvem du er, hvor i livet du er, hvor du kommer fra og hvor du skal.»