Psykolog Hedvig Montgomery advarer mot at barn og unge trekker klimalasset

Intervjuet med Hedvig Montgomery er en del av Plot-artikkelen «Klodepine». Hele artikkelen finner du her.

En opprørt Greta Thunberg (16) talte mandag under FNs klimatoppmøte i New York. Den unge klimaaktivisten refset verdens ledere og advarte mot konsekvensene av global oppvarming:

– Vi er i begynnelsen av en masseutryddelse, og alt dere kan snakke om er penger, eventyr om evig økonomisk vekst! Hvordan våger dere!?, sa Thunberg, som innledet innlegget med å si at hun ikke burde ha stått på denne scenen. Hun burde ha vært på skolen.

– Og likevel kommer dere til oss ungdommer for håp. Hvordan våger dere!?

Katastrofemodus

Over hele verden, Norge inkludert, skolestreiker barn og unge for klimaet. I et intervju i en lengre artikkel om klimastreikene i det kommende nummeret av Dagens Perspektivs magasin Plot, er imidlertid psykolog Hedvig Montgomery kritisk til at barn og unge går i front i klimakampen.

– Barn og unge egner seg ikke til å være trekkdyr, advarer hun.

Montgomery er har gitt ut flere bøker om barns utvikling. Hun viser til at vi står overfor en total samfunnsutfordring som krever at vi alle gjør noe, men hun mener at det ikke er barna og de unge som skal gå foran. Når det gjelder barn fra 8-11 år, så er de utrolig lettskremte og går raskt i katastrofemodus, noe som verken er nyttig for dem eller omverden, sier psykologen og utdyper:

– De fleste husker fra sin egen barndom hvordan de var redde for sur nedbør, atomkrig eller andre store ting. Barn under 12 år har lett å bli fryktelig redde og har ingen evne til å sannsynlighetsvurdere om de kan gjøre noe med problemet. De blir redde på en hjelpeløs måte hvor de ikke kan hjelpe verken seg selv eller andre.

– Ekstreme tenkemønstre

Når det gjelder tenåringer er det nesten enda mer alvorlig, forklarer Montgomery.

– Tenåringer havner lett i ekstreme tenkemønstre. Tenåringer er i en fase der de søker nye løsninger og gjør opprør mot det bestående. Det skal de gjøre, men ekstremismen fører ikke til løsninger som verden vil ha eller som faktisk fungerer, sier hun.

Konklusjonen til Montgomery er at de voksne må trekke lasset, forske og forhandle frem løsninger som er både bærekraftige, mulige og gir barn og unge grunn til å ha håp.

Politisert barndom

Hedvig Montgomery presiserer at hun ikke mener at det er noe negativt med skolestreikene i seg selv, men det er uheldig hvis barndommen politiseres, synes hun. Dessuten er det viktig at klimakrisen fremstilles med et håp og mulige løsninger, for å gjøre engasjementet sunt og på barnas premisser.

– De skal ikke være profeter og drivere. Det bør være et voksenansvar, både å finne løsninger og gå foran, sier Montgomery, som samtidig understreker at barnas engasjement er en viktig pådriver og at barnas kunnskap samt forhold til naturen blir viktig for fremtidens beslutninger.

Men psykologen minner om at hjernene våre er noenlunde fornuftige og ferdigutviklet først når vi er i midten av 20-årene.

– Det er først som voksne vi kan ta ordentlige risikovurderinger og ha en god konsekvenstenkning.

Den kommende utgaven av papirmagasinet Plot, hvor du kan lese hele artikkelen om klimastreikene, kan bestilles her.