– For dårlig kompetanse blant innvandrere

I likhet med andre europeiske land, mottok Norge i fjor et stort antall asylsøkere, og bosettingstallene forventes å bli høye i årene som kommer. Dagens Perspektiv har tidligere skrevet at det kom 31.000 asylsøkere til Norge i 2015. Nesten halvparten av dem skal sendes ut av landet.

Les også:Fersk rapport: må endre politikk for å få flere asylsøkere i jobb

Utfordringer knyttet til integrering i det norske arbeidsmarkedet er bakgrunnen for den tredje rapporten i serien «Søkelys på arbeidslivet»

Må bli flinkere til å kvalifisere

– Vi har en betydelig utfordring både med å få flyktninger i jobb, og med å beholde dem i jobb, sier avdelingsdirektør for arbeidsliv og kompetanse i NHO, Kristina Jullum Hagen, til Dagens Perspektiv.

Hun forklarer at det i all hovedsak dreier seg om for dårlig kompetanse blant innvandrere.

Les også: Asyl- og flyktningpolitikken svekker Norges omdømme som rettsstat

– På samme kompetansenivå ser vi at innvandrere og nordmenn har ganske lik yrkesdeltakelse, sier Hagen.

Kvalifisering av flyktninger og læring i arbeid er derfor de beste virkemidler NHO har for å motvirke at de faller altfor tidlig ut av jobb.

Les redaktør Magne Lerøs leder: Asyl uten integrering

Kjønnsmessige forskjeller

Det er en stabil andel som er i arbeid eller utdanning etter introduksjonsprogrammet som er obligatorisk etter at en flyktninger har flyttet til en kommune. Andelen ligger på 60 og 63 prosent.

Introduksjonsordningen for flyktninger ble etablert i 2004 og ble startet av integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) i samarbeid med kommunene.

– Målet er at etter endt introduksjonsprogram, altså to til tre år, skal flyktningene gå ut i arbeid eller videre utdanning. Etter syv til ti år vil disse personene være norske statsborgere. Da er det eventuelt Nav som står for oppfølgingen, sier Nedim Dizdarevic senior kommunikasjonsrådgiver i IMDi til Dagens Perspektiv.

Anette Walstad Enes og Kjersti Stabell Wiggen tar for seg hvilken tilknytting deltakerne som avsluttet introduksjonsprogrammet har til arbeid og utdanning i en SSB-rapport som ble publisert i slutten av august i år.

– Det er store kjønnsmessige forskjeller i måloppnåelse etter avsluttet introduksjonsprogram. Kvinners måloppnåelse ligger på om lag 50 prosent overgang til arbeid eller utdanning, mens menn har 70 prosent måloppnåelse, skriver de.

Mange mottar sosialhjelp

Måletidspunktet for rapporten er november det året flyktningene gikk ut av programmet, samt deltakernes inntekter i årene etter endt program.

– Yrkesinntekt som andel av samlet inntekt øker over tid. Mange mottar sosialhjelp og kvalifiseringsstønad de første par årene, mens familierelaterte stønader fortsatt er en vesentlig inntektskilde. Mottak av sosiale stønader som sosialhjelp, bostøtte og kvalifiseringsstønad, går noe ned i årene etter endt introduksjonsprogram, skriver de.

Rapporten følger deltakerne som avsluttet introduksjonsprogram i perioden 2009-2013, fra ett år etter og til og med 2014, altså inntil fem år etter avsluttet program.

– Andelen sosiale stønader går jevnt nedover i årene etter endt introduksjonsprogram, fra å utgjøre 21 prosent ett år etter endt program, til 12 prosent fem år etter.

For å sette deltakelse i arbeid og utdanning blant tidligere deltakere i introduksjonsprogrammet inn i et større perspektiv, sammenliknes tidligere deltakere med alle personer bosatt i Norge i alderen 20 til 50 år.

– Sysselsettingsnivå for tidligere programdeltakere er om lag 32 prosentpoeng lavere enn i hele befolkningen i alderen 20-50 år.

Alder har stor betydning

Rapporten viser at alder spiller en stor rolle for måloppnåelse. Blant de som avsluttet introduksjonsprogram i 2013, som var i alderen 20-24 år, er 80 prosent i arbeid eller utdanning per 2014.

– Tidligere deltakere øker ikke sin husholdningsinntekt sammenlignet med hele befolkningen. Selv om inntekten øker, er avstanden til inntektsnivået i hele befolkningen konstant, skriver de.

Ett år etter avsluttet program hadde kun 41 prosent av tidligere programdeltakere avtalt arbeidstid på mer enn 30 timer eller mer pr. uke.

Til sammenligning var andelen 78 prosent blant hele befolkningen i alderen 20-50 år. At mange har lav stillingsandel etter inntreden på arbeidsmarkedet medfører behov for offentlige overføringer.

Mottar lite helserelaterte trygdeytelser

SSB målinger viser at en svært lav andel tidligere introduksjonsdeltakere mottar helserelaterte trygdeytelser eller har nedsatt arbeidsevne og er på tiltak.

Dizdarevic i IMDi forklarer for å lykkes med introduksjonsprogrammet må en ha arbeid, videregående opplæring og grunnskoleopplæring som en del av introduksjonsordningen.

– Dette gir gode resultater. 80 prosent av de som har hatt betalt arbeid som del av introduksjonsprogrammet var i utdanning eller arbeid ett år etter avsluttet program, forklarer han.

Samtidig var 84 prosent av de som hadde deltatt i videregående utdanning og 75 prosent som var i grunnskoleopplæring var i arbeid eller utdanning året etter at de avsluttet program.

– Tidligere rapporter fremhever nettopp utfordringen ved at deltakerne i for stor grad deltar i norskopplæring i klasserom, og i for liten grad i arbeids- og utdanningsrettede tiltak, sier Dizdarevic og viser til en Fafo-rapport fra 2011.