Arbeidsliv

Oljeinvesteringene vil falle også neste år, viser tall fra SSB. Illustrasjonsfoto.

Investeringene i olje fortsetter å stupe

Neste års investeringer i olje og gass vil falle mer enn tidligere varslet, ifølge SSB. Anslaget er 18,2 prosent svakere enn for ett år siden. Interesseorganisasjon mener bunnen snart er nådd.

Publisert Sist oppdatert

196,8 milliarder kroner kommer til å bli investert i olje og gass, industri, bergverksdrift og kraftforsyning i 2017, ifølge det seneste anslaget fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Det er 13,5 prosent lavere enn tilsvarende anslag for 2016.

Det er i hovedsak utviklingen i olje- og gassindustrien som driver anslagene ned. Investeringsanslaget for olje- og gassvirksomheten alene, inkludert rørtransport, er på 146,6 milliarder kroner neste år. Det er 18,2 prosent lavere enn anslaget for 2016, som ble beregnet i fjerde kvartal i 2015, og 3,6 prosent lavere enn tallet oppgitt i forrige kvartal.

SSB-tallene er noe svakere enn hva meglerhuset DNB Markets spådde. Deres anslag var på 148,2 milliarder kroner.

– Hovedgrunnen til nedgang i investeringsplanene neste år er at leteinvesteringene i de foregående tellingene i stor grad har vært basert på ønskede investeringer ut fra hva som er hensiktsmessig for feltutvikling, og ikke så my ut fra hva som er økonomisk akseptabelt fra oljeselskapene, skriver DNB-økonom Kyrre Aamdal i sin morgenrapport.

– Når bunnen i 2017

At SSB reduserer sine anslag for 2016 er ifølge interesse- og arbeidsgiverorganisasjonen Norsk olje og gass i tråd med det de forventer.

– 2017 blir nok et krevende år, men så tror vi bunnen nås, sier direktør for kommunikasjons- og samfunnskontakt Tommy Hansen til egne nettsider.

Han lar seg ikke bekymre veldig over de nye anslagene, og viser til at Det internasjonale energibyrået (IEA) har uttalt at «olje og gass fremover vil være en svært viktig del av energimiksen.» Han understreker også utfordringene energibyrået trekker frem, eksempelvis at «en for kraftig nedgang fulgt av en for sterk økning vil kunne gi en uheldig boom i kostnader og prisutvikling.»

– Arbeidet med å redusere kostnadene for å gjøre norsk sokkel konkurransedyktig virker. Det ser vi også på tallene som nå er lavere, sier Hansen.

Vridning

I tillegg til nedgang i olje- og gass, bidrar også industrien negativt. Utsikter til store investeringer innenfor kraftforsyning bidrar imidlertid til å dempe den samlede nedgangen.

– Utviklingen i oljeinvesteringene er viktig for å vurdere den samlede utviklingen for norsk økonomi. En nedgang i investeringene på 15-16 milliarder kroner rammer selvfølgelig markedene for bedriftene som leverer varer og tjenester til oljeselskapenes investeringer (ofte kalt oljeleverandørene), men omfanget er såpass stort at effektene brer seg videre til bedrifter som leverer varer og tjenester til oljeleverandørene, fortsetter Aamdal.

Han påpeker at fallet i oljeinvesteringene så langt har blitt motvirket av økt offentlig etterspørsel. Mens sysselsettingen hos oljeleverandørene og i deler av annet norsk næringsliv har falt, har sysselsettingen i offentlig sektor og i bygge- og anleggssektoren kompensert «slik at samlet sysselsetting stort sett har holdt seg oppe.»

– Med videre nedgang i oljeinvesteringene og fortsatt ekspansiv finanspolitikk ser det ut til at vridningen i sysselsetting fortsetter. Omstillingen i norsk økonomi etter oljeprisfallet har dermed flyttet ressurser fra privat næringsliv (eksklusive bygg/anlegg) til offentlig sektor og bygge- og anleggsbransjen. Sistnevnte er igjen trukket opp av offentlig etterspørsel (samferdselsinvesteringer) og oppgangen i boligmarkedet. Det er neppe denne omstillingen norsk økonomi trenger for fremtiden, skriver Aamdal.

Powered by Labrador CMS