Rektor ved folkehøgskole:– Lederrollen blir en livsstil

For da Ukeavisen kommer til avtalt intervju klokken 09.00 på Rønningen Folkehøyskole en dag i slutten av august kommer rektoren til intervju rett fra marka, mens journalisten fremdeles gnir søvnen ut av øynene.

– Alle elevene er på tur og jeg kom inn fra skauen i dag tidlig, sier han, og forklarer at han legger vekt på å være en tilstedeværende leder.

I år er det snaut 190 elever og cirka 35 ansatte ved Rønningen Folkehøyskole – lokalisert naturskjønt i høyden på Kjelsås i Oslo. For andre år på rad er dermed Rønningen Norges største folkehøyskole, målt i antall elever. Svein Harsten er som rektor leder både for de ansatte og for elevmassen, og medgir at det noen ganger kan være en krevende balansegang.

– Likheten i å være leder for begge gruppene er at jeg må være tydelig, men jeg vet veldig godt hva jeg vil med lederskapet, reflekterer han og legger til at han har noe større tilgivelse for elevers feiltrinn enn de ansattes feiltrinn.

– Lederskapet er det samme, men virkemidlene jeg bruker til å styre med er litt forskjellig når det gjelder de ansatte og elevene, forklarer han.

Lang ledererfaring

Svein Harsten har blant annet 12 års ledererfaring fra offentlig sektor, og har også ledererfaring fra privat og frivillig sektor. Harsten har vært leder i ulike funksjoner siden han var 15-16 år, og trives etter eget utsagn i lederrollen. I løpet av disse årene har han gått mange lederkurs og deltatt på en del seminarer om ledelse. Noe har i følge Harsten vært en bra kilde til refleksjon, mens mye har også «handlet om selvfølgeligheter.»

– Faktisk er det da jeg jobbet med ungdomsarbeid i KFUK/KFUM jeg fikk min viktigste ledertrening, for der lærte jeg viktigheten av å behandle folk ordentlig og å ta dem på alvor, forklarer han.

Til tross for sin omfattende ledererfaring tror ikke Harsten på at det er mulig å lede hva som helst.

– Selv tror jeg at jeg hadde kunnet lede mange forskjellige ting, men mener for eksempel at jeg ikke ville kunne ha ledet en high-tech bedrift, sier han og viser til at arbeidslivet er veldig i endring og at en leder må kunne mye mer fag enn før.

Han legger ikke skjul på at lederrollen på Rønningen Folkehøyskole er den mest utfordrende lederrollen han har hatt så langt.

– For det første må jeg alltid være tilgjengelig, og rundt 250 mennesker er avhengig av jobben jeg gjør. Det som gjør det ekstra utfordrende er næringslivsparameteret, altså at bunnlinja må være sunn. Så er det i tillegg utrolig mange andre parametere som må følges opp forklarer han.

Han påpeker at folkehøgskoler ikke driver i noen rik bransje og at hver skole i stor grad er overlatt til å skaffe de pengene som trengs til drift og utvikling selv. Rønningen folkehøgskole tilhører et globalt fellesskap og Norges KFUK-KFUM er eier. Rønningen har dermed en kristen verdiforankring.

I hele landet er det 80 folkehøgskoler. Folkehøgskolene ligger spredd over hele Norge – fra Alta i nord til Arendal i sør, og fra Pasvik i øst til Karmøy i vest. 32 folkehøgskoler er eid av ulike kristne organisasjoner, mens 48 folkehøgskoler er eid av enten frittstående organisasjoner, fylkeskommuner eller ulike interesseorganisasjoner. Det er folkehøgskoler som underviser i mange ulike typer fag, mens andre har spesialisert seg innenfor et fagområde. De som fullfører ni måneder på en folkehøgskole får to tilleggspoeng som vil gjøre det enklere å komme inn på videre studier, men skolene er eksamensfrie og det gis ikke karakterer. Det er vanlig å bo på internat på folkehøgskolen. På Rønningen er det også en internasjonal linje som blant annet tilbyr norsk undervisning til internasjonale elever.

Bosatte mindreårige flyktninger

Under flyktningstrømmen i høst signaliserte alle landets folkehøgskoler at de var klare til å ta imot mindreårige flyktninger som satt på mottak og ventet på bosetting. På Rønningen tok de imot fire mindreårige flyktninger fra Eritrea og Harsten forteller at det går veldig bra med dem, at de er i ferd med å integreres og lærer norsk.

– Det er noe vi gjerne fortsetter med og vi er parat til å ta i mot flere mindreårige flyktninger, sier Harsten. Han ser dette som en del av folkehøgskolens samfunnsoppgave.

Ifølge rektoren kan også folkehøgskolene ha en viktig rolle når det gjelder å fange opp de elevene som faller ut av videregående skole.

– Vi opplever at mange elever blir mer bevisste på hva de vil og at året på folkehøgskolen blir et modningsår. Mange velger å fullføre videregående etter et år her, forteller han.

Harsten påpeker at landets folkehøyskoler lever i knallhard konkurranse.

– Folkehøgskolene konkurrerer med hverandre, men i tillegg konkurrerer vi jo mot andre utdanningsinstitusjoner, sier han. Konkurransen kan bli spesielt hard i Oslo der de fleste utdanningsinstitusjonene ligger. Samtidig legger ikke rektoren skjul på at det også er en fordel for Rønningen at folkehøgskolen ligger i Oslo. Mange elever ønsker å gå på en folkehøgskole i hovedstaden.

Svein Harsten trekker frem at i og med at alle elevene bor på skolen kommer han og de andre ansatte mye tettere på elevene enn man ellers ville ha gjort i en undervisningssituasjon.

Han er mye på jobb, og prøver å være så tilgjengelig for de ansatte og elevene som mulig.

– Jeg får energi av mennesker, sier han og forteller at han ser på jobben som en livsstil.

– Utfordringen er å ikke la en slik jobb gå utover familielivet, men jeg tror jeg har greid å få til en form for balanse der. Selv om kanskje ikke familien vil være enig…

– Så er jeg er opptatt av å passe på helsen min, legger Harsten til. En av måtene han gjør det på er å benytte seg hyppig av skogen og marka til ulike fritidsaktiviteter.

Vanskelig beslutning

På grunn av den tøffe konkurransesituasjonen og for at elevene skal ønske å bo på internatet og å være elever ved skolen var det nødvendig med en total oppussing og rehabilitering av Rønningen. Dette prosjektet har Svein Harsten vært tett på helt fra starten av. Den eksisterende bygningsmassen var fra 1960-70 tallet, og som rektor så han at noe måtte gjøres for at folkehøgskolen skulle forbli attraktiv fremover.

– Det har nok vært min tyngste beslutning som leder, å overbevise styret og eierne om å bruke nesten 200 millioner kroner på å bygge ny skole, men det har vist seg å være en riktig beslutning, sier han. Harsten viser til at det i utgangspunktet var stor usikkerhet knyttet til om beslutningen var riktig både hos han selv og styret, spesielt siden et byggeprosjekt i så stor skala aldri hadde blitt gjennomført ved skolen før.

– Men jeg tror på at du har et handlingsrom som leder, og hvis du ikke utfordrer det handlingsrommet utvikler du deg heller ikke som leder, kommenterer han.

Byggeplass

I dag er det full byggeaktivitet på skolen og både nytt internat og ny flerbrukshall er under bygging og skal etter planen stå klart i løpet av dette skoleåret. For å skaffe flere inntekter skal den nye flerbrukshallen som bygges leies ut, og skolen har blant annet solgt unna en del av sitt eget tomteareal for å finansiere utbyggingen.

Som rektor er han ansvarlig for å sørge for at skolen til enhver tid har nok inntekter, og han er klar på at økonomiforståelse er vesentlig for en leder.

– Du må ha økonomiforståelse eller sørge for at noen andre i ledergruppen har det ansvaret, men uansett må du som leder være veldig bevisst på økonomien, sier han.

Selv hadde han økonomi- og regnskapsansvar i sin forrige jobb i NVE og, men han legger ikke skjul på at dette er en del av jobben som kan være krevende og med svært varierende rammebetingelser.

Folkehøgskolene koster samfunnet rundt en milliard i året via statsstøtte, men Harsten minner om at statsstøtten stadig har vært redusert og mener at det er viktig å planlegge for at den fortsatt kan reduseres ved å ha en sunn økonomi og å finne nye inntektsstrømmer. Han mener imidlertid at samfunnet og Stortinget burde bevilget mer, gitt den viktige rolle folkehøgskolene spiller i dag. I tillegg tar Rønningen inn snaue 20 millioner hvert år på skolepenger fra elever.

– Vi må vise at folkehøgskoler leverer en tjeneste som samfunnet etterspør, og at vi gir valuta for pengene, forklarer han.

Stor frihet

Som rektor ved Rønningen folkehøgskole er han både personalleder og pedagogisk leder, det betyr at han har ansvaret for utformingen av lærerplanen. I motsetning til på offentlige skoler finnes det ikke en sentral lærerplan bestemt av myndighetene og som hver lærer må følge. Folkehøgskolene har selv stor frihet til å sette opp undervisningen slik de ønsker. Mye av ansvaret for lærerplanene har Harsten delegert til pedagogisk leder som også er assisterende rektor, men de diskuteres også i lærerkollegiet, slik at alle kan gi innspill.

– Jeg tror jeg er en leder som evner å delegere og gi folk ansvar, men det betyr likevel at jeg fremdeles må være tett på beslutningene, forklarer han. En del av folkehøgskolepedagogikken var kjent for han fra før, for faktisk startet Harsten sin yrkeskarriere som lærer på Sagavoll folkehøgskole. Han ser store forskjeller på hvordan undervisningen foregikk på folkehøgskolen da han startet sin karriere for nesten førti år siden, og hvordan det blir undervist nå. Ikke minst legges det vekt på å kunne tilby mye moderne utstyr i undervisningen. Skolen arrangerer også flere utenlandsturer i løpet av året.

– Grunntonen i folkehøgskolen har alltid vært å drive alternativ pedagogikk, og å gi unge mennesker troen på livet. Forskjellen er at det faglige uttrykket og utfordringene i lederskapet er mye større enn det de var før, sier han.

Og det er fortsatt mye han vil utvikle ved Rønningen folkehøgskole.

– Jeg kommer til å være leder her så lenge jeg syns det er gøy, meningsfylt og gir resultater, avslutter han.