Annonse

Ulike syn på Rattsø i forskningssektoren

Leder av Produktivitetskommisjonen, professor Jørn Rattsø,  la fram sin siste rapport 10. februar. Og det var særlig en sektor som fikk uvant mye kjeft av utvalgsleder Rattsø og hans kommisjonsmedlemmer: Norsk forskning og høyere utdanning.

Utdanningen, forskningen og innovasjonen i Norge er for svak, fastslår Produktivitetskommisjonen.

Og det er ikke småtteri kommisjonen serverer av pepper:

  • Resultatene er middelmådige: Norge har satt seg som mål å være verdensledende inne flere fagområder. Dit er det lang vei, mener Produktivitetskommisjonen.
  • Sektoren er for politisk styrt: Forsknings- og utdanningssektoren mangler autonomi – selvstyre – mener kommisjonen. Det stilles for mange politiske, eller sosi-økonomiske – målkrav til institusjonene, som blir et middel for å løse politisk definerte samfunnsutfordringer. For mange mål og for lite selvstyre går ut over kvaliteten.
  • Ikke spesielt høyt utdanningsnivå: Andel med master- eller doktorgrad i Norge ligger under OECD-gjennomsnittet. Det er for dårlig.
  • For mange «unyttige fag»: Det er alt for mange som utdanner seg innen samfunnsfag og humaniora i Norge. Finansieringssystemet favoriserer etablering av «billige» samfunns- og humanistiske fag (på bekostning av realfag og teknologi).
  • For få «tunge» fag: Kun litt over 15 prosent av andelen uteksaminerte fra universiteter og høyskoler i Norge har matematikk-, teknologi- eller realfagsutdanning. Det er blant de dårligste i OECD-området. Og andelen har ligget omtrent på stedet hvil siden 2002.
  • Mangler toppuniversiteter: Norske universiteter når ikke opp på intensjonale rangeringer.
  • Norsk forskning konkurrerer for lite: Det er alt for lite konkurranse om forskningsmidlene i Norge. Staten betaler det meste av gildet. Det går ut over kvaliteten.
  • Vi premierer ikke kvalitet: I Norge er det kvantitet som gjelder. Resultatet blir mange, men svake forskningsmiljøer og få verdensledende.

Et av de svake punktene er Forskningsrådets rolle, mener Produktivitetskommisjonen:

Norges organisering av den nasjonale konkurransearenaen for forskning i ett forskningsråd med mange formål og oppgaver, fører

etter kommisjonens syn til at hensynet til vitenskapelig kvalitet svekkes.

Forskningsrådet slår tilbake

Administrerende direktør i Forskningsrådet, Arvid Hallén mener Produktivitetskommisjonens analyse av norsk forskning og høyere utdanning er smal og overflatisk.

– Konklusjonen er at norsk forskning er for dårlig, den er middels. Men årsaken til at det er slik, nærmest gjetter kommisjonen seg til, sier Hallén.

Ifølge forskningsrådsdirektøren har Produktivitetskommisjonen notert seg, men ikke vektlagt, den omfattende kvalitetsutviklingen norsk forskning har gjennomgått de siste 20-30 årene.

Årsaken til at norsk forskning er middelmådig, forklarer Produktivitetskommisjonen med «såkalte strukturelle trekk» i hvordan norsk forskning organiseres.

– Men det argumentet kan jo like gjerne snus på hodet, og forklare hvorfor vi har blitt så veldig mye bedre de siste årene, sier Arvid Hallén.

Produktivitetskommisjonen mener finansieringen av forskningen er et problem. For eksempel bevilger alle departementene penger til Forskningsrådet, og de har alle sine ønsker og mål for hvordan disse midlene bør benyttes. Det blir alt for springende og går utover kvaliteten, mener kommisjonen.

– Dette med at hvert enkelt departement definerer sine egne mål for forskningen de finansierer er en viktig og kjent problemstilling. Det jobbes nå med et nytt og mer overordnet styringssystem, forteller Arvid Hallén.

– Produktivitetskommisjonen bare antar at kvalitet ikke vektlegges godt nok i utvelgelsen av prosjekter, sier Hallén. Det holder ikke, mener han.

Politisk styrt?

Produktivitetskommisjonen mener at norsk forskning er for sterkt politisk styrt. At forskningen på død og liv skal brukes til å løse viktige samfunnsutfordringer, som departementer og langtidsplaner for forskning initierer, er også med på å svekke kvaliteten. Samfunnsnyttig relevans og aktivitet blir viktigere enn vitenskapelig kvalitet, heter det. 

Her mener Arvid Hallén kommisjonen tar feil. For det første bevilges det fortsatt store summer med såkalt frie midler som forskningsinstitusjonene kan bruke fritt – både direkte til institutter, universiteter og høyskoler og via Forskningsrådet.

– Dessuten har alle land en viss politisk styring av sin forskningsinnsats, fordi forskningen er viktig for å løse nærings- og samfunnsutfordringer, fremhever Hallén.

Les mer

Les hele vårt intervju med Arvid Hallén (DP+): Forskningsimpreiet slår tilbake

UIO-rektor positiv til Rattsø & co

Rektor ved Universitetet i Oslo, Ole Petter Ottersen er langt på vei enig med Produktivitetskommisjonens kritikk av Forskningsrådets rolle. Det er for mange politiske føringer i norsk forskning, mener han.

UIO-rektoren mener kommisjonen peker på noe helt sentralt i sin kritikk av de mange politiske styringsmålene som forsknings- og utdanningssektoren må forholde seg til. Særlig får dette konsekvenser for Forskningsrådet, mener han.

–  Mange departementer med mange målsettinger hver gir over  500 føringer til Forskningsrådet, ifølge kommisjonen.  Det blir veldig mange mål, sier Ottersen, som mener en slik struktur naturlig nok må gå ut over kvaliteten.

– Det er en illusjon at vi i lille Norge skal kunne levere høy internasjonal kvalitet på absolutt alle fagfelt, sier han. Vi må i større grad se oss som en del av et globalt forskningsfellesskap og styrke internasjonaliseringen av norsk forskning. 

– Forskningsrådet er jo til en viss grad uskyldige. Det er jo de som er utsatt for alle disse politiske føringene, sier Ole Petter Ottersen. Men han er enig med Produktivitetskommisjonen i at Forskningsrådet har for mange hatter.

– Vi har et monolittisk forskningsråd med veldig mange hatter. Er det riktig at Forskningsrådet har så mange roller i tillegg til å være den aktøren som deler ut pengene? spør UIO-rektoren. Etter hans mening burde rådgiverrollen skilles fra rollen som forskningsfinansiør. 

– Rattsø og kommisjonen er inne på noe viktig her. Rapporten er et friskt pust og i store trekk er den diagnosen den stiller for forskningssektoren riktig, mener Ottersen.

Les mer

Les mer av UiO-rektorens mening om Produktivitetskommisjonen (DP+): – For mange politiske føringer

 

– Prioriterer ikke kvalitet godt nok

Rektor ved Høgskolen i Oslo og Akershus, Curt Rice er enig med Produktivitetskommisjonen i at vi uteksaminerer for få på masternivå og at finansieringssystemet ikke premierer kvalitet godt nok.

– Kommisjonen skriver at vi har et generelt høyt utdanningsnivå, men at vi har en lav andel på master- og doktorgradsnivå. Det er jeg enig i. Det avliver i hvert fall myten om at vi har en «mastersyke» i Norge, sier Rice. Han mener også at konkurransevilkårene i norsk akademia ikke er likeverdige og at finansieringssystemet ikke premierer kvalitet godt nok.

– Vi opplever at vi konkurrerer hver dag, både om å få de beste studentene, de beste medarbeiderne og om å vinne gode utdannings og forskningsoppdrag, sier Rice.

– Men det er viktig at konkurransevilkårene blir mer likeverdige enn i dag, både når det gjelder økonomiske og institusjonelle rammebetingelser, sier HiOA-rektoren. 

– Finansieringssystemet favoriserer i hvert fall enkelte institusjoner framfor andre, uten at det kan begrunnes i kvalitet, og «betalingen» for kostbare studier er ikke nødvendigvis god nok, sier Curt Rice.

– Jeg er enig i kommisjonens påstand om at vi ikke prioriterer kvalitet hvis du legger til «...godt nok», sier HiOA-rektoren. 

Les mer

Les hele intervjuet med Curt Rice (DP+): – Premierer ikke kvalitet godt nok

 

 

Annonse
Annonse
Annonse