Her er en skatt dere kan kutte, Jensen

I Sundvoldenerklæringen fra 2013, som danner grunnlaget for hva regjeringspartiene Høyre og Fremskrittspartiet ønsker å få til de neste fire årene, står det skrevet at regjeringen vil:

«Frita fastmonterte, ikke-integrerte maskiner fra eiendomsskatt i industrianlegg (gjelder ikke kraftanlegg)».

Og i juni 2015, trodde nok industrien at regjeringen ville levere. Da ble det sendt ut et forslag på høring fra Finansdepartementet:

«Høring - om eiendomsbeskatning av arbeidsmaskiner mv. i verk og bruk».

Kort fortalt foreslo regjeringen å fjerne denne spesielle «maskinskatten» – noe som skapte jubel i industrien. Regjeringen gikk faktisk enda lenger enn i Sundvoldenerklæringen, da de i forslaget ikke hadde tatt noen forbehold om at det ikke skulle omfatte kraftanlegg.

Men ute i kommunene ble det oppstandelse. Mens regjeringen mente denne skatten utgjorde rundt 1,3 milliarder årlig, mente KS at det ville frata kommunene minst 1,7 milliarder i inntekter. Heller ikke på Stortinget sto jubelen i taket. Og da både Arbeiderpartiet og de to samarbeidspartene Venstre og KrF framsto negative til forslaget, visnet også regjeringens entusiasme hen.

Siden høringsfristens utløp i september 2015, har ingen hørt noe om eiendomsbeskatning av arbeidsmaskiner.

Bort med eiendomsskatten

Fremskrittspartiet går om noen korte uker til valg på å love å fjerne den kommunale eiendomsskatten helt.

– Fremskrittspartiet ønsker å fjerne loven om eiendomsskatt, fordi det er en lov som rammer helt blindt, sa partileder Jensen til Politisk kvarter på NRK radio torsdag morgen.

Finansminister Siv Jensen, derimot, ønsker ikke å snakke om eiendomsskatt på maskiner.

Dagens Perspektiv har forsøkt å få en kommentar fra politisk ledelse i Finansdepartementet om ståa for forslaget som ser ut til å ha strandet sommeren 2015.

Finansdepartementets kommunikasjonssjef skriver i en epost at «dette er fortsatt til behandling i departementet, og vi kan dessverre ikke si noe mer konkret om dette nå».

Vi forsøkte oss med et «ærlig talt, det er gått to år. Noen må vel kunne si noe om hvor saken står?», og fikk følgende tilbakemelding fra kommunikasjonssjefen:

«Som jeg skrev i forrige e-post, så er dette til behandling her. Saken er altså ikke lagt bort. Men det er ikke riktig tidspunkt å gå nærmere inn på dette nå, verken administrativt eller politisk».

Men å fjerne hele eiendomsskatten, det går finansministeren altså mer enn gjerne veldig nært inn på.

Gikk for langt

Det burde uansett være en enklere prosess å fjerne maskinskatten, enn hele eiendomsskatten. Mens eiendomsskatten utgjør rundt 11 milliarder kroner i året, handler maskinskatten tross alt om «bare» mellom 1 og 2 milliarder.

Men det er lettere å mene som partileder i valgkamp, enn å gjennomføre som statsråd i regjering. Under Jensens periode som finansminister har eiendomsskatten faktisk økt. Det vil Frp-lederen vise at hun vil gjøre noe med.

Truls Wickholm sitter i Finanskomiteen på Stortinget for Arbeiderpartiet. Han mener at mange kommuner ikke har hatt noe særlig valg, og at det er dårlig grunnfinansiering fra staten som kan forklare mye av den økte eiendomsskatten.

Når det gjelder forslaget om å fjerne maskinskatten, er det nok større muligheter for Ap å nærme seg regjeringen, men Wickholm forteller at Ap mente regjeringen gikk alt for langt i 2015.

Eiendomsskatt på arbeidsmaskiner er en kommunal skatt, som kommunene har adgang til å ilegge industribedrifter. De skattlegger rett og slett fastmonterte maskiner og anlegg. Rundt 300 kommuner har innført slik skatt, og den utgjør betydelige inntekter for enkelte av dem. Derfor er det vanskelig for politikerne å avvikle den uten at kommunene kompenseres. Arbeiderpartiet sa nei, og det samme gjorde Venstre og KrF. Dermed var forslaget lagt dødt.

At regjeringens forslag også omfattet kraftanlegg, vindkraftanlegg og store inlandføringsanlegg for olje- og gassindustrien, er en viktig årsak til at forslag møtte veggen i Stortinget.

– Forslaget døde litt hen, da det fikk stor motbør sånn som det sto i 2015, sier Truls Wickholm.

– Husk at vi snakker om et inntektstap for kommunene på kanskje to milliarder årlig. Det er et betydelig beløp, dersom det ikke kompenseres på noe vis, sier han.

Bør skje noe

Administrerende direktør i Norsk industri, Stein Lier-Hansen er nok klar over at han ikke får vippet verken LO eller Arbeiderpartiet «over» når det gjelder formuesskatt.

Les mer:

• LO og Norsk industri: Enig og tro til formuesskatten faller

Men Lier-Hansen har flere skattekjepphester, og en av dem handler nettopp om kommunal eiendomsskatt på arbeidsmaskiner. Her mener Stein Lier-Hansen at det bør være mulig å få både LO og Ap på glid.

– Dette er en skatt regjeringen lovte å fjerne, men det har ennå ikke skjedd noe. Det er en uforutsigbar skatt som bør avvikles, mener Stein Lier-Hansen.

Takstene som settes på de ulike maskinene varierer fra kommune til kommune, påpeker Lier-Hansen. I tillegg er skatten konkurransevridende da bedrifter med flyttbar maskinpark bare kan pakke ned og flytte virksomheten til kommuner som ikke har innført en slik skatt.

Stein Lier Hansen sier til Dagens Perspektiv at Norsk industri ikke har noe i mot at kommunene ilegger næringslivet tradisjonell eiendomsskatt. Han mener også at det er naturlig at kommunene kan skattlegge store kraftanlegg som krever store inngrep i naturen eller gigantiske ilandføringsanlegg fra oljesektoren, slik som for eksempel Melkøya i Hammerfest, som legger beslag på enorme arealer.

– Men det som er inni fabrikkene blir det feil å skattlegge. Det blir som om når du som huseier betaler eiendomsskatt for bygningsmassen din får en ekstra skatt på møblene i tillegg. Det blir helt feil, mener han.

Truls Wickholm sier at dersom man åpner for en løsning som ikke blir fullt så dramatisk for kommunene som regjeringens opprinnelige forslag, så er også Arbeiderpartiet villige til å drøfte saken på nytt.

– Vi er alltid åpne for gode forslag som kan gi et mer rettferdig skatteregime. Men det forslaget regjeringen kom med for to år siden, hadde en for sterk negativ effekt på kommunene, sier han.

– Men nå er det gått to år. De har hatt lang tid på seg for å komme opp med noe annet. Det er merkelig at det ikke er skjedd noen ting, sier Truls Wickholm.

– Hvis regjeringen virkelig ville hjelpe de bedriftene dette gjelder, burde den komme med et nytt forslag som treffer bedre, sier Ap-representanteten.

Ingen valgkampsak

Det er kanskje ikke så vanskelig å forstå at finansministeren heller bruker tiden til å snakke om at Fremskrittspartiet vil fjerne hele eiendomsskatten, i stedet for å lete etter kompromisser i en mer komplisert og trøblete sak i regjering.

Dessuten vil nok verken Ap eller KrF fronte en sak som kan gi kommune-Norge mindre inntekter i en valgkamp. Dette handler om en lang rekke kommuner langs kysten og på Vestlandet – her er det viktige velgergrupper å slåss om for de fleste.

Stein Lier Hansen i Norsk industri har imidlertid håp om at det vil være mulig å finne en løsning etter valget. Han mener at både opposisjonen, samarbeidspartiene. LO og til og med KS ser at maskinskatten slår svært uheldig og tilfeldig ut for mange bedrifter, og at det er rom for endring, dersom man holder de største kraftanleggene utenfor.

– Jeg har håp om at det skal gå an å finne en løsning som blir mer treffsikker og rettferdig, sier Lier-Hansen.

Ellevill høring i 2015

For industrien er fjerning av maskinskatten viktig av flere grunner. I sitt omfattende høringssvar i 2015, skriver Norsk industri:

«En samlet industri, fagbevegelse og næringsliv ser frem til at Finansdepartementet legger frem forslag om å endre eiendomsskatten slik at den særskilte maskinskatten fjernes».

Et problem med denne skatten, er at den har ført med seg flere rettssaker. Kommunale takstmenn og advokater «setter en takst» uten spesifikke retningslinjer, mener industrien. Ved ujevne mellomrom reguleres også skattetakstene, slik at bedriftene kan oppleve store økninger fra ett år til annet.

«Når et regelverk, som eiendomsskatt på verk og bruk, har vært rimelig uendret gjennom 140 år og fortsatt fører til rettssaker med uvisst utfall, er det på tide at lovgiver lager en bedre lov», skriver Norsk industri.

Grelle utslag

Her er noen eksempler Norsk industri trekker fram for å vise hvor uforutsigbar og tilfeldig denne skattleggingen blir:

Hydro Holmestrand hadde i mange år en gammel takst på sine maskiner på 100 millioner kroner. Da kommunen satt ny takst, ble den på nesten 900 millioner kroner. Etter klage og prosesser med kommune endte taksten på 314 millioner kroner – likevel snakken man da om en takstøkning på 310 prosent på ett år.

Norske Skog på Skogn i Levanger betaler 4 millioner kroner i eiendomsskatt, mens Norske Skog i Halden må ut med 16 millioner for ganske like papirfabrikker med hensyn til produksjon, ansatte og omsetning.

Hydro Aluminium: To like verk i normal årsproduksjon, ansatte og kraftforbruk, der det ene verket får fire fire millioner kroner i eiendomsskatt og det andre over 20 millioner kroner.

Rana Gruber skulle få ny takst. Opprinnelig takst lå på 50 millioner kroner. Ulike takstmenn kom opp med følgende forslag: 273,6 millioner kroner, 275,2 millioner kroner og 774 millioner kroner. En klagenemnd satt taksten til 732,1 millioner kroner, noe som ble fastholdt av tingretten, da saken fortsatte der. Lagmannsrettens rettskraftige avgjørelse var at taksten skulle oppheves og at kommunen må utarbeide ny takst med utgangspunkt i vesentlige lavere verdier som ble spesifisert av lagmannsretten.

I sitt høringssvar tordner Norsk industri mot denne praksisen:

«Når sakene i praksis må vurderes individuelt, betyr det at lovgiver har abdisert. I et rettssamfunn er dette feig politikk. I denne sammenhengen er den oppryddingen regjeringen nå legger opp til, svært prisverdig. De eneste som tjener på dagens kaotiske tilstander er takseringsfirmaer og advokatfirmaer, og disse er i tillegg tett involvert med en rekke kommuner i deres policyutvikling på området. At kommunene ikke forstår de habilitetsproblemene dette innebærer, er for oss merkelig. Det er trist at kommunene bruker slike advokater som sine politiske rådgivere».

Hindrer nyskaping og omstilling

Også renseanlegg som skal hindre klimautslipp beskattes med maskinskatt enkelte steder, noe Norsk industri mener er en total feilkobling:

«Renseanleggene skaper flere koblinger mellom maskin og bygg, og i dagens lovverk fører dette til høyere skatt. Norsk Industri mener at en renere industriprosesser og lavere utslipp bør belønnes – ikke skattlegges».

Norsk industri mener i tillegg at maskinskatten er til hinder for nyskaping og omstilling, da dette gjerne handler og automatisering og bruk av ny teknologi – altså «maskiner». Her får de støtte av IKT Norge, som mener at maskinskatten faktisk kan være noe av årsaken til at Norge ikke har klart å hevde seg i konkurransen om etablering av store datasentre.

I høringen skriver IKT-Norge:

«IKT-Norge er bekymret for konsekvensene av dagens eiendomsskattelov når det gjelder etablering av store industrielle datasentre ... De store datasentrene er framtidas industri. Det er betydelig konkurranse mellom de nordiske land i å tiltrekke seg de nye datasentrene ... Vi er kjent med at enkelte kommuner mener loven er slik at store datasentre som verk og bruk og at innmaten – blant annet serverne – i datasentrene skal inngå i eiendomsskattegrunnlaget. Det vil i så fall gi en betydelig eiendomsskatt. Vi har fått opplyst at Facebook sitt senter i Luleå bare har selve bygningen som en del av sitt eiendomsskattegrunnlag. Eiendomsskatteloven fremstår dermed nå som en deal-breaker for å kunne tiltrekke seg de store datasentrene».

Kritisk for enkelte kommuner

Men det er selvsagt en grunn til at denne maskinskatten ikke bare er skrota for lengst. Det handler om kommuneøkonomi.

For noen av de rundt 300 kommunene som har innført en slik maskinskatt, er inntektene herfra betydelige.

Det er særlig Landssamanslutninga av Vasskraftkommunar (LVK) som har «kjørt» denne saken på vegne av kommune-Norge. LVK består av 173 kraftkommuner rundt om i Norge, og har sterk politisk gjennomslagskraft. Deres totale avvisning av regjeringens forslag har nok bidratt til å skremme Ap, KrF og Venstre til stillhet i denne saken. Egentlig ser alle disse partiene mangler ved maskinskatten, og tidligere finansminister i Ap, Sigbjørn Johnsen har også tatt til orde for at den bør endres.

Lokaldemokrati

LKV går «all in» i sitt høringssvar:

«En avvikling av eiendomsskatt på verk og bruk undergraver den kommunale beskatningsretten og innebærer en svekkelse av det lokale selvstyret. LVK kan ikke se at disse forslagene samsvarer med det syn på det lokale selvstyret og den lokale beskatningsretten regjeringen i andre sammenhenger har gitt uttrykk for», heter det.

LKV minner videre om at det er fast praksis i konsesjonssaker for store kraftledninger, vindkraftverk og større industrianlegg å tillegge de økonomiske konsekvenser for berørte lokalsamfunn vekt. Mange kommuner har gitt sin tilslutning til utbyggingsplaner i tillit til forventede eiendomsskatteinntekter.

En avvikling av eiendomsskatt på verk og bruk vil for disse kommunene fremstår som et løftebrudd i strid med den samfunnskontrakten som er inngått mellom stat og kommune, mener LKV.

«Som en stedbunden skatteart er eiendomsskatten den som i dag er best egnet til å oppfylle målet om at en andel av verdiskapningen skal gå direkte tilbake til lokalsamfunnet», skriver kraftkommunene, og fortsetter:

«Det er LVKs syn at forslaget i høringsnotatet om en avvikling av eiendomsskatt på verk og bruk vil svekke lokaldemokratiet og det kommunale selvstyret.

Departementets forslag vil i mange kommuner innebære at eiendomsskatteinntektene fra verk og bruk (med unntak av vannkraftverkene), i hovedsak bortfaller. Flere kommuner har meldt om inntektstap på opp mot 90 prosent», skriver LKV, og avslutter med et dødsstøt:

«Flere medlemskommuner har opplyst at forslaget vil kunne tvinge kommuner til å innføre eiendomsskatt på boliger og fritidseiendommer for å kompensere inntektsbortfallet. LVK kan ikke se at en slik dreining av eiendomsskatt fra verk og bruk til boliger og fritidseiendommer vil være i tråd med regjeringens uttalte skattepolitikk».