Norske elever stagnerer på ungdomstrinnet

Norske elever utmerker seg i matematikk på barnetrinnet, viser en ny undersøkelse. På ungdomstrinnet sopper den gode utviklingen imidlertid opp, og norske elever presterer «middels godt både i matematikk og naturfag.»

– Dette viser at mye går bra i norsk skole. Norske lærere gjør en jobb vi kan være stolte av, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen.

– Norske elever på 5. trinn presterer svært bra i matematikk. Den positive utviklingen vi har sett på 4. trinn blir også bekreftet. Dette er svært gledelig fordi vi de siste årene har satset mye på matematikk og regning, sier direktør i Utdanningsdirektoratet Hege Nilssen.

Startet med Kunnskapsløftet

Undersøkelsen TIMSS (Trends in International Mathematics and Science Study) måler elevenes kunnskaper i matematikk og naturfag. Av de europeiske landene er det bare Russland og Nord-Irland som gjør det bedre i matematikk enn de norske elevene på 5. trinn.

– Vi ser en positiv trend fra innføringen av Kunnskapsløftet, som ble utviklet av Kristin Clemet og Regjeringen Bondevik 2, og frem til i dag. Kunnskapsløftet representerte et viktig skifte i skolen - der man ble mer opptatt av hva elevene lærer, understreker kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen.

I naturfag presterer norske 5. klassinger på nivå med land som Sverige og England, men lavere enn Finland og USA.

Kan vi lykkes?

TIMSS-rapporten har fått navnet Vi kan lykkes i realfag. Tross gode resultater på barneskolen viser undersøkelsen at utviklingen stopper opp på ungdomsskolen. På 9. trinn er norske elever «middels gode i matematikk sammenlignet med andre europeiske land.»

– Sammen med elever, lærere, rektorer og kommuner skal vi greie det. TIMSS 2015 viser at vi er på god vei, sier Røe Isaksen, med henvisning til rapportens tittel..

– Vi har hatt en god utvikling på barnetrinnet. Dette viser seg ikke like tydelig på ungdomstrinnet. Det er det grunn til å se nærmere på, sier Hege Nilssen.

Forskerne peker på at norske elever har få undervisningstimer i naturfag sammenlignet med de fleste andre land. I regjeringens nye realfagsstrategi økes antallet naturfagstime i uka på barneskolen.

– Nå må vi se om vi kan få mer naturfag på timeplanen også i ungdomsskolen, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen.

Velger bort realfag

Jo eldre man blir, jo mindre sannsynlig er det at norske skoleelever velger å spesialisere seg i realfag.

Andelen elever som tar matematikk og fysikk det siste året på videregående skole er lavere i Norge enn i andre europeiske og nordiske land, viser undersøkelsen. Det er alvorlig, mener kunnskapsministeren.

– Det bør bekymre oss at et land som er tuftet på realfagskunnskap sliter med svak rekruttering til fysikk og matematikk. Vi må vise at realfag åpner dører til spennende studier og gir gode jobbmuligheter, sier Røe Isaksen.

Ifølge TIMSS Advanced, som måler elevers kompetanse i matematikk og fysikk det siste året i videregående skole, tok kun 6,7 prosent av elevene fordypning i fysikk og 10,6 prosent av elevene matematikk på høyeste nivå. Andelen elever som velger disse fagene har gått ned de seneste årene.