Samfunnsansvar

VIKINGVEIEN 22: De 20 beboerne i Vikingveien 22 i Klæbu flyttet inn i januar i år.

– Dilemma for små lokalsamfunn

Rådmann Kjell Mjøsund i Klæbu erkjenner at stordriftsfordeler spilte inn da kommunen bestemte seg for å bygge nye omsorgsboliger i Vikingveien.

Publisert Sist oppdatert

Mjøsund mener imidlertid at kritikken om at Klæbu har bygget en omsorgsghetto utenfor allfarvei, er urettferdig. Blant annet ligger rådhuset like i nærheten.

– Med all mulig respekt, så er det et relativt begrenset sentrumsområde i Klæbu, som er en kommune med 6000 innbyggere, sier han.

– Men det er et dilemma for et lite lokalsamfunn og integrere på en god måte, og uten å isolere noen fra resten av lokalsamfunnet.

– Jeg ser at vi kan kritiseres for å ha bygget for mange boenheter. Jeg skjønner jo hva de som sier det mener, sier Mjøsund, som forsvarer bofellesskapet i Vikingveien med ressursargumentasjon:

– Erfaringen vår viser imidlertid at små enheter i ulike bomiljøer er veldig vanskelig å drifte. Det blir dyrt, og veldig sårbart, sier Mjøsund.

LES MER:

Fikk aksept fra alle instanser

Kjell Mjøsund er tydelig på at løsningen med 20 boenheter i Vikingveien er innenfor regelverket.

– Vi var i dialog med både fylkesmannen og Husbanken, og fikk aksept begge steder, understreker rådmannen.

Erfaringen vår viser imidlertid at små enheter i ulike bomiljøer er veldig vanskelig å drifte. Det blir dyrt, og veldig sårbart

Kjell Mjøsund synes Rettighetsutvalgets forslag om maksimum fem boenheter i bofellesskap for mennesker med utviklingshemming, virker i overkant strengt.

– Jeg ser ikke helt at fem boenheter skal være helt greit, mens seks plutselig bli feil. Dette burde kunne tilpasses lokale forhold i større grad, mener Klæbu-rådmannen.

– Men blir det slik, må vi og andre selvsagt følge de nasjonale retningslinjene.

Vi var i dialog med både fylkesmannen og Husbanken, og fikk aksept begge steder

Selv om Mjøsund advarer mot «rigide retningslinjer», ser han også at Rettighetsutvalget har et annet utgangspunkt enn hva en enkelt kommune gjerne har.

– Jeg ser jo at de ser dette fra andre perspektiver, sier han.

Sosialt fellesskap

Foto ETTER BOKA: – Vi var i dialog med både fylkesmannen og Husbanken, og fikk aksept begge steder, understreker rådmann Kjell Mjøsund i Klæbu.

– En kommunes oppgave er å forvalte alle gode intensjoner innenfor mulighetens rammer. Det er ikke alltid resultatet blir optimalt.

Klæbu-rådmann Kjell Mjøsund mener like vel at det nye bofellesskapet i Vikingveien er en mye bedre løsning enn det kommunen kunne tilby tidligere.

– De 20 beboerne i Vikingveien 22 i Klæbu flyttet inn i januar i år. Alle boligene er dermed splitter nye, moderne og funksjonelle. Bofellesskapet gir jo også et sosialt fellesskap som man kanskje ikke får når boenhetene er mer spredt, sier rådmannen.

En kommunes oppgave er å forvalte alle gode intensjoner innenfor mulighetens rammer

– Beboerne kommer enten fra foreldrehjemmet eller fra andre, gamle og slitte boliger rundt om i kommunen. Et par av dem måtte rett og slett flytte på grunn av leirgrunnen i et område der NVE har nedlagt forbud mot boliger.

– Ikke alle var like glade for å flytte, men etter at de kom i hus, er min forståelse at alle er svært fornøyde, sier Kjell Mjøsund.

Klæbu har nylig vedtatt å slå seg sammen med sin kjempestorebror Trondheim. I den nye storkommunen tror rådmann Mjøsund at det vil bli lettere å sikre bedre og mer varierte tilbud for alle brukerne av kommunens tjenester.

Powered by Labrador CMS