Annonse

tbb1f5e2_1.jpg

NEDLAGT: For et par uker siden fikk Norsk Folkehjelp beskjed om at Torshov asylmottak måtte legges ned. Det var det niende mottaket Folkehjelpa-mottaket som er nedlagt det siste året. Foto: NTB-scanpix.

Både bestemor og lillegutt på anbud

Politikere i alle farger og kulører ønsker seg flere «ideelle» velferdsleverandører. Fra ytterst til høyre og langt ut på venstrekanten hylles aktører som Kirkens Bymisjon, Røde Kors og Norsk Folkehjelp.

Høyresiden har argumentert med at mer konkurranse om velferdstjenester vil gjøre at flere ideelle slipper til. Fra venstresiden har vi hørt at man gjerne sier «nei» til private, men et rungende «ja» til ideelle.Fasiten etter flere år med anbud og konkurranse i velferdssektoren er at de store, tunge kommersielle aktørene tar stadig mer av velferdsmarkedet. Og at de ideelle aktørene skvises ut av sektor etter sektor.

Asylmottak: Norsk Folkehjelp har opprettet 27 asylmottak siden 2000. 23 er lagt ned. De har kun fire igjen.  Den ideelle stiftelsen Sana har på det meste drevet 16 mottak i Norge. I dag har de fire igjen. Dermed vil ideelle aktører totalt stå for rundt 10 prosent av mottaksdriften, mens kommersielle aktører står for rundt 70 prosent.

Sykehjem: Drift av 47 sykehjem er lagt ut på anbud i Norge siden det ble åpnet for dette. Av disse har en ideell aktør kun vunnet ett anbud. Kommersielle har vunnet 38.

Barnevern: Etter at man åpnet opp for anbud på drift av statlige barnevernsinstitusjoner har kommersielle aktører tatt 70 prosent av dette markedet.

Barnehager:  Ifølge avisa Klassekampen har barnehagemarkedet de siste årene i stadig større grad blitt overtatt av store, kommersielle konsern. Mens antallet barn som går i barnehager med kommersiell eierform har økt med 46.400 siden 2005, har det totale antallet unger i ideelle barnehager økt med 1600. I samme periode har det blitt 230 flere kommersielle barnehager, mens 150 ideelle har forsvunnet, skriver avisa, med Statistisk sentralbyrå som kilde.

BPA: For en del år tilbake startet det ideelle samvirket Uloba - Independent Living – som er driftet og eiet av funksjonshemmede – opp med å tilby såkalt Brukerstyrt personlig assistent til funksjons- og utviklingshemmede i Norge. I dag har de et 40-talls kommersielle konkurrenter.

Arbeidstiltak og attføring: Når det gjelder anbud om såkalt «Arbeid med bistand» var det 148 ulike aktører som tilbød slike tjenester i Norge før man anbudsutsatt dette i 2015. Etter anbudsrunden er det 39 aktører igjen – 24 av disse er kommersielle. Ingen nye ideelle aktører kom til.

Les mer:

Bestemor på 47 anbud

En gjennomgang alliansen For velferdsstaten har gjort av alle anbud for sykehjem i Norge i perioden 1997-2012 viser at av 47 gjennomførte anbudsrunder var det kun én gang at en ideell aktør vant. Heller ikke etter 2012 er det kommet til nye ideelle driftere av sykehjem etter anbudskonkurranser i Norge, viser en oppdatering For velferdsstaten har foretatt.  

De 47 gjennomførte anbudsrundene ga følgende resultat: 

  • 38 av anbudene ble vunnet av kommersielle aktører. 
  • 5 av anbudene ble vunnet av kommunen, tre av disse er i Oslo. 
  • 1 anbud ble vunnet av en ideell aktør. 
  • 1 anbudsrunde fikk kun inn kommunale tilbud. 
  • 2 anbudsrunder ble avsluttet etter at tilbudene var levert og kommunen drev videre i ordinær kommunal egenregi. 
  • Ingen anbudsrunder er vunnet av private småbedrifter. 

En for 1 – Prøv oss!

Artikkelen du nå leser er gratis tilgjengelig. Det er et unntak. Dagens Perspektiv er en abonnementsavis.

Men for kun 1 krone, kan du teste oss ut i en månded.

Klikk her! 

Det var Kirkens bymisjon som i 2003 vant anbudet om drift av Paulus sykehjem i Oslo. Ved neste korsvei, tapte de anbudet.

Men fortsatt driver Kirkens bymisjon fire sykehjem i Oslo. Dessuten har byrådet i Oslo et uttalt mål om at 25 prosent av institusjonsplassene i helse- og omsorgssektoren skal være organisert og drevet som ideell virksomhet innen 2025. Også på Stortinget er det fremmet lignende forslag, blant annet fra Senterpartiet. I land som Tyskland, Østerrike og Frankrike har man lagt seg på en norm med at 25 prosent av sykehjemsdriften skal drives av ideelle aktører. De er med andre ord ønsket. 

Barnevern

Men det blir fort forskjell på praksis og teori. Innen det statlige barnevernet er det nå fem kommersielle selskaper som dominerer, viser en analyse Defacto har utarbeidet.

Ansvaret for barnevernet er delt mellom stat og kommuner. Mesteparten skjer i kommunene, som i 2015 brukte totalt 11,8 milliarder kroner på området. Av dette brukte kommunene kun 450 millioner kroner til kjøp fra private (ideelle og kommersielle), skriver Defacto i sin rapport, som i hovedsak konserterer seg om det statlige barnevernet.

Vi ser at flere multinasjonale selskaper forbereder seg på å gi tilbud innen disse områdene

Det statlige barnevernet har økt sine innkjøp fra private leverandører med 40-50 prosent i løpet av de siste fire-fem årene, heter det i rapporten. Ifølge årsrapportene fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) utgjorde kjøp av private barnevernstjenester 1,6 milliarder kroner i 2011 og 2,3 milliarder kroner i 2015. Anslagsvis 70 prosent av de statlige kjøpene i 2015 skjedde fra kommersielle selskaper, skriver Defacto.

Samtidig er utgiftene til statlige institusjoner og tjenester i perioden 2011-15 blitt redusert med omlag 10 prosent. Det pågår med andre ord en systematisk privatisering av sektoren, konkluderer Defacto. 

Og det er de store aktørene som dominerer. Rundt tre firedeler av kommersielle barnevernstjenester leveres av fem store konsern, som har gjort barnevern til en særdeles lukrativ næring. I alle de fem selskapene – tre svenske og to norske – har eierne hatt en avkastning på investert kapital på 22-23 prosent de siste årene. Ifølge Statistisk sentralbyrås oversikter finnes det ingen andre næringer som er så lønnsomme. 

Etter en serie oppkjøp over de siste fire-fem årene er nesten hele den kommersielle barneverns-sektoren nå konsentrert i fem konsern, viser Defactos analyse.

Disse er: 

  • Aleris Ungplan og Boi AS, 
  • Humana AB, 
  • Team Olivia AB, 
  • Unicare Bab AS, og 
  • Aberia Ung AS. 
 

De tre største konsernene – Aleris, Humana og Team Olivia – har svenske eierselskap, som igjen er eid av ulike oppkjøpsfond.

Unicare Holding AS er norskeid, hvor oppkjøpsfondet Icon Capital, som delvis eies av Varner-brødrene, eier 50 prosent, mens Tom E. Tidemann-Andersen eier 30 prosent og Una Aas 20 prosent. 

Aberia Healthcare AS er et av selskapene til de Andenes-baserte Adolfsen-brødrene, som har slått seg stort opp innenfor omsorgssektoren, de siste årene også på mottak for flyktninger og asylsøkere. Barnevernssatsingen deres ligger i selskapet Aberia Ung AS. 

Frivillig bekymret

– Vi er bekymret for denne utviklingen hvor det virker som om stadig flere ideelle tilbud forsvinner. Ideelle aktører bidrar til et verdifullt mangfold i tjenestene, er innovative, har tillit blant brukere og i befolkningen og spiller samtidig en viktig demokratisk rolle. Dersom ideelle aktører presses ut blir det til syvende og sist samfunnet og brukerne av tjenestene som taper, sier generalsekretær i Frivillighet Norge, Stian Slotterøy Johnsen.

– Frivillighet Norge fører ikke noen oversikt over hvilke tjenester ideelle aktører drifter. Men i en kartlegging i kom det fram at 44 prosent av de frivillige konkurrerte med kommersielle aktører frykter at de må legge ned i løpet av 5 år:

Kartleggingen omfatter 52 av organisasjoner som driver helse- og velferdstilbud, hvorav omlag halvparten driver institusjoner med brukerplasser.

–  I kartleggingen kommer det frem at 44 prosent av dem som konkurrerer med kommersielle aktører frykter at de må legge ned om fem år, mot bare 12 prosent blant dem som ikke konkurrerer med kommersielle, forteller Slotterøy Johnsen.

Kartleggingen viser at en av hovedårsakene til frykten for konkurranse med de kommersielle er de historiske pensjonskostnadene mange av de ideelle bærer på. 87 prosent av de som driver institusjonsbaserte tilbud mener at historiske pensjonskostnader i noen eller stor grad hindrer institusjonen i å delta i anbudskonkurranser, og 95,5 prosent av de samme respondentene mener at dette i noen eller stor grad hindrer nyetableringer.

– En løsning på pensjonspørsmålet vil være et stort steg i riktig retning, sier Slotterøy Johnsen.

Det er ingen tvil om at de store kommersielle i stadig større grad skviser de ideelle

Mindre innovasjon og nyskaping

Generalsekretær i samvirket Uloba - Independent Living Norge, Vibeke Marøy Melstrøm, som blant annet har utviklet tjenesten brukerstyrt personlig assistent (BPA) for funksjonshemmede i Norge, merker også konkurransen fra de kommersielle aktørene.

–  Det er ingen tvil om at de store kommersielle i stadig større grad skviser de ideelle, sier hun.  Melstrøm forteller at det var Uloba som og de funksjonshemmede selv som har jobbet fram BPA-ordningen. Og fram til 2007 var Uloba den eneste tilretteleggeren som leverte denne tjenesten, før regjeringen da åpnet opp for andre aktører.

Dermed fikk man konsesjonsordninger og anbud der kommunene selv kunne sette premissene for innholdet i denne tjenesten.

– Vi opplever at BPA stadig oftere beskrives i disse spesifikasjonene på en måte som er i ferd med å endre hele ordningen, sier Melstrøm. – Selve ordningen blir på en måte utvannet, mener hun.

Et eksempel på det er opplæring av arbeidsledere – som er de funksjonshemmede selv. Her bruker Uloba gjerne 40 timer på opplæring, mens enkelte private aktører nøyer seg med tre timer. Et annet eksempel er et eget digitalt arbeidslederverktøy som Uloba har utviklet for å forenkle hverdagen for den enkelte.

– Dette er de fleste private aktørene lite interessert i. Så innovasjon og nyskaping, blir det mindre av når de store aktørene kommer på banen, mener generalsekretæren i Uloba.

– Så er det timeprisen. Vi merker jo tydelig at de store kommersielle aktørene kan gå mye lenger ned i pris enn oss, sier Vibeke Marøy Melstrøm.

Flere kommersielle vaker i sivet

Norske Kvinners Sanitetsforening (N.K.S) driver gjennom Kløverstiftelsen flere helserelaterte institusjoner.

Direktør for N.K.S. Kløverinstitusjoner, Mette Kalve, sier de opplever stor politisk vilje til å samarbeide med ideelle velferdsleverandører, men at det er stor usikkerhet hos de som skal inngå avtaler på hvordan de skal håndtere anskaffelsesregelverket og hvilket handlingsrom de har for samarbeid. 

– Usikkerheten gjør at særlig kommuner ikke samarbeider hverken med kommersielle eller ideelle leverandører, sier Kalve.

– Stemmer det etter deres oppfatning at utviklingen går mot færre ideelle aktører, og at de store tunge kommersielle aktørene «tar over»?

– Både og. På noen områder har det helt klart blitt flere kommersielle og færre ideelle. For eksempel innen rehabilitering, sykehjem og barnevern. Innen for psykisk helse og rus har det vært skjermede konkurranser hittil, men med nytt anskaffelsesregelverk kan disse konkurransene også bli åpnet for kommersielle aktører, sier Kalve.

–  Vi ser at flere multinasjonale selskaper forbereder seg på å gi tilbud innen disse områdene, påpeker hun.

– Det er merkbart at kommersielle aktører sprer seg over flere fagområder enn tidligere. Sanitetskvinnene har ikke tapt anbud mot kommersielle aktører hittil. En viktig årsak til dette er at mange av våre virksomheter ligger på steder hvor det ikke er lønnsomt for en investor å investere i eiendom eller tjenester. Men som ideell aktør etablerer vi oss der et er behov uavhengig om det er en lønnsomt eller ikke, sier Mette Kalve. 

Annonse
Annonse
Annonse