Dyster historisk skygge over det tyske valget

Elliot i Legatum Institute ser få tegn til at AfD kommer til å vokse seg noe særlig større. I motsetning til i andre europeiske land er det dårlige vekstkår for populisme i Tyskland. Tyskere flest er relativt positive til både globaliseringen, som et stort flertall av dem mener har kommet Tyskland til gode, og til at eliten styrer –to viktige strømninger bak den populistiske bølgen.

Selv om det ikke er spennende hvem som blir kansler i Tyskland, er det mange som følger spent med på hva som skjer med høyrepopulistene i Alternative für Deutschland.

Siden det tyske valgsystemet operer med en sperregrense på fem prosent og AfD fikk 4,7 prosent av stemmene i 2013, er det mye som tyder på at 2017 kan bli et gjennombruddsår for partiet som i sin tid ble etablert som en protest mot euroen, men som i dag ligner mer på andre europeiske høyrepopulister – med innvandringskritikk som sitt fremst velgeragn.

• LES MER om det tyske valget
• Valgkampløftene til lederen av den frie verden
• Alternativer for Tyskland
• Dyster historisk skygge over det tyske valget
• Merkels metode

Og den oppskriften ser ut til å fungere rimelig godt også i Tyskland. Allerede er partiet valgt inn i 13 av 16 delstater. Og på nasjonale meningsmålinger får partiet mellom 10 og 12 prosent av stemmene.

Valgforskere har pekt på at partiets velgere i stor grad består av tidligere CDU-velgere som er misfornøyd med Merkels innvandringspolitikk. Men hele 30 prosent av velgerne har aldri stemt på noe parti og har samlet seg rundt anti-establishment-retorikken til AfD.

Liten brobunn, men historisk skygge

Økonomene Davide Cantoni og Felix Hagemeister ved Universitetet i München og Mark Westcott ved MGSE har et litt annet syn. De har sammenholdt fremveksten til AfD med hvor det gamle nazipartiet hadde sterkest geografisk oppslutning og funnet en klar sammenheng.

Teorien bak er at visse kulturelle trekk, som for eksempel fremmedfiendtlighet, kan slå rot i et område i lang tid og over flere generasjoner for så å plutselig blusse opp igjen trigget av en hendelse – for eksempel millioner av flyktninger fra Syria og Nord-Afrika.

Interessant nok er det først fra 2015 at mønsteret med oppslutning for AfD og historisk høy oppslutning for Nazipartiet i samme kommune dukker opp i tallene. Ifølge forskerne ser man ikke det samme i 2013 da AfDs retorikk handlet mer om euroen.

2015 var året da flyktningene begynte å strømme inn til Europa, men ved å studere AfDs retorikk i politisk materiale og uttalelser på Facebook har forskerne avdekket av AfDs politiske hamskifte skjedde måneder før flyktningkatastrofen.

Ved å se på oppmøte i lokalvalgene, ser forskerne også at AfDs økte støtte kommer fra å mobilisere tidligere hjemmesittere.