Samfunn
Fødsler viktigere enn innvandring for befolkningsveksten
Fødselsoverskuddet var viktigere for befolkningsveksten enn innvandringen til landet i andre kvartal. Det har ikke skjedd siden 2006.
Til sammen økte folketallet i Norge med 10.600 personer i årets andre kvartal, viser den seneste oversikten fra SSB. Det er den svakeste folkeveksten landet har sett i 2. kvartal siden før 2006, da arbeidsinnvandringen fra Øst-Europa skjøt fart som følge av EUs ekspansjon østover.
Fødselsoverskuddet (fødsler minus dødsfall) var på 5400 personer - 200 høyere enn nettoinnvandringen i samme periode. Det er det laveste fødselsoverskuddet i andre kvartal siden 2007. Likevel bidro fødsler mer til tilveksten i folketallet enn nettoinnvandringen. Det har ikke skjedd i noen kvartal siden 2006, da innvandringen virkelig tiltok.
Årsaken til skiftet er et markant fall i nettoinnvandringen. Arbeidsinnvandringen fra Øst-Europa fortsetter å dale, slik Dagens Perspektiv rapporterte i april.
- LES OGSÅ: Rekordhøy utvandring
Det reiser også flere svensker tilbake, enn det kommer folk fra nabolandet. Trenden med høy innvandring fra konfliktområder har også snudd. Sammenliknet med andre kvartal i fjor er nettoinnvandringen fra Syria og Eritrea omtrent halvert, ifølge SSB. Innvandringstallene fra Afghanistan, Sudan og Somalia daler også:
Det er verdt å merke at asylsøkere som ennå ikke har fått oppholdstillatelse ikke inngår i statistikken.
Slik var innvandringen i Norge i 2016:
Nylige artikler
Mye skrolling påvirker opplevelsen av arbeidsmiljøet
Politikerskapt mangel på ansatte i offentlig sektor
Slik leder du best når det gjelder som mest
Hver sjette tiendeklassing har et fravær som vekker bekymring
Innvandring til Norge tilbake på nivået fra 2019
Mest leste artikler
Tilsyns-Norge: Er vi i ferd med å kontrollere hverandre i senk?
Gyda Ellefsplass Olssen kåret til Årets forsvarskvinne 2026
Magne Lerø: Korrupsjonsforvirret Eva Joly med svingslag mot Økokrim
Kommunesammenslåinger reduserer byråkrati: Ny rapport fra Kommunekommisjonen
Robert Flataas om skolepolitikk i Norge: Behov for rammer og ressurser fremfor detaljstyring