Samfunn

Arbeidet med en ny Sikkerhetslov har bakgrunn i 22. juli-terroren i Oslo og på Utøya.

Ny sikkerhetslov på trappene

Etter omfattende høringsrunder og knallhard jobbing fra embetsverket i Forsvarsdepartementet er en ny sikkerhetslov straks klar for behandling i Stortinget.

Knut Petter Rønne
Publisert Sist oppdatert

/Oppdatert 16. juni/

Flere kilder i regjeringsapparatet bekreftet mandag 12. juni overfor Dagens Perspektiv at en ny sikkerhetslov blir lagt frem i statsråd førstkommende fredag.

Fredag kom presseinvitasjonen fra Statsministerens kontor; de legger frem sitt forslag for offentligheten klokken 12.

Loven om nasjonal sikkerhet, den såkalte Sikkerhetsloven – ble først vedtatt i 2001 og senere revidert i 2007.

Etter terroren 22. juli 2011 fikk loven plutselig brutalt mye større aktualitet.

22. juli-kommisjonen var knusende mot beredskapen her i landet, og både den forrige og denne regjeringen har måttet tåle knallhard kritikk for ikke å klare å styrke beredskapen på en tilfredsstillende måte.

Sist gjennom en drepende rapport fra Riksrevisjonen der det ble påpekt at viktige bygninger og objekter ikke var forsvarlig sikret.

For få uker siden måtte statsministeren erkjenne at «arbeidet med objektsikring hadde tatt for lang tid», i en åpen høring i Kontroll- og konstitusjonskomiteen.

På Stortinget er man fortsatt ikke ferdige med Riksrevisjonens rapport. Dagen før de folkevalgte starter ferieavviklingen skal Stortinget – antakelig i et lukket stortingsmøte, som er svært sjelden kost - diskutere rapporten. Den retter kraftig kritikk mot regjeringens arbeid med terrorsikring av kritisk infrastruktur og viktige bygninger.

Offensiv statsminister

Men statsministeren slår tilbake mot sine kritikere. Under Høyres sentralstyremøte i helgen, slo hun fast at Norge er blitt tryggere med henne som statsminister.

– Vi er kommet langt i å gjøre Norge sterkere og tryggere ved å følge opp analysene og anbefalingene som kom fra 22.-julikommisjonen, sa Solberg søndag.

Hun har fulgt opp med utspill i media om at Høyre er det eneste partiet med beredskap som hovedsak i valgkampen. Opposisjonsleder Jonas Gahr Støre omtaler utsagnet som «drøyt».

For regjeringen kan dermed kronen på verket i denne stortingsperioden bli å få vedtatt en etterlengtet ny sikkerhetslov.

Sektorovergripende

I sju år har det blitt jobbet med å få på plass en ny utgave av sikkerhetsloven, som kan ta inn over seg moderne trusler som terror, sikring av viktige «objekter» og infrastruktur og dataangrep.

Det er Forsvarsdepartementet som har hatt hovedansvaret for å utarbeide loven, men siden dette er snakk om en overordnet nasjonal lov, har de fleste andre departement kommet med innspill.

Foto Forsvarsdepartementet og forsvarsminister Ine Marie Eriksen Søreide har hatt hovedansvaret for arbeidet med den nye loven. (Foto: NTB scanpix)

Erfaringsmessig er arbeidet med slike sektorovergripende lover komplisert. «Alle» departementene vil bestemme over «sitt område». I tillegg tar også loven sikte på å gjelde private interesser og objekter, slikt som for eksempel oljeinstallasjoner, kraftforsyning og IKT-nettverk.

Ble endret

Endringer i den eksisterende Sikkerhetsloven er allerede vedtatt.

Det skjedde i høst, da Stortinget vedtok å redusere antallet «klareringsmyndigheter» - altså instanser som ut fra et sikkerhetsperspektiv godkjenner personell, leverandører og lignende - fra 42 ulike instanser til to; en for sivilt og en for militært personell.

Hva den nye loven konkretet vil inneholde, er det fortsatt kun regjeringen som vet. Det har ikke kommet noen lekkasjer om innholdet i forslaget til den nye lovproposisjonen. Forsvarsdepartementet, Justisdepartementet og Statsministerens kontor har alle avslått å kommentere saken.

Vil samle makten

Sikkerhetsutvalgets rapport har gitt føringer og konkrete forslag til hva den nye, reviderte Sikkerhetsloven skal inneholde.

Utvalget ble ledet av sikkerhetsrådgiveren ved Statsministerens kontor, Kim Traavik. Han har tidligere vært statssekretær for Høyre i Utenriksdepartementet, og ambassadør til London.

Sikkerhetsutvalget ble oppnevnt blant annet fordi «anvendelsen av gjeldende sikkerhetslov avdekket grunnleggende uenigheter knyttet til lovens nedslagsfelt. Sammen med en negativ endring i risiko- og sårbarhetsbildet medførte dette et behov for en helhetlig gjennomgang og nytenkning av forebyggende nasjonal sikkerhet», heter det om utvalgets mandat.

«Praktiseringen av dagens sikkerhetslov har imidlertid vist seg utfordrende og tidvis trekker ulike gode krefter i forskjellige retninger. Dette fører ikke til god sikkerhet og er ikke god ressursutnyttelse», konstaterer utvalget i sin rapport.

Et helt sentralt og gjennomgående tema har vært avveiningen mellom behovet for en helhetlig og sektorovergripende tilnærming til forebyggende sikkerhet på den ene siden, og ivaretakelsen av den enkeltes samfunnssektors særegenheter på den andre.

Utvalgets anbefaler til ny Sikkerhetslov:

  • Lovens formål bør være å beskytte grunnleggende samfunnsfunksjoner. Det er disse funksjonene en trusselaktør vil forsøke å ta ut ved et anslag som rammer Norges mest grunnleggende interesser.

  • Lovens virkeområde bør utvides og samtidig være mer målrettet. Virksomheter som er av kritisk betydning for at grunnleggende samfunnsfunksjoner skal kunne opprettholdes, bør underlegges loven uavhengig av eierskap eller organisasjonsform. En forutsetning for en slik utvidelse er at lovens krav har en funksjonell innretning som kan tilpasses den enkelte samfunnssektor.

  • De generelle prinsippene for krisehåndtering og beredskap bør ligge fast, samtidig som behovet for en helhetlig og sektorovergripende tilnærming til forebyggende sikkerhet ivaretas. Dette bør gjenspeiles både i hvordan ansvar og myndighet fordeles, og i hvordan tilsyn med virksomheter som er underlagt loven skal innrettes.

  • Loven bør pålegge norske myndigheter en rådgivningsplikt overfor virksomheter som omfattes av loven, og en plikt til å legge til rette for at sikkerhetsrelevant informasjon deles med berørte aktører.

  • Alle informasjonssystemer som er av kritisk betydning for grunnleggende samfunnsfunksjoner, bør omfattes av loven. Dette gjelder informasjonssystemer som behandler sikkerhetsgradert informasjon, og andre systemer som er av kritisk betydning for opprettholdelse av samfunnsfunksjonene.

  • Loven bør ha et systemfokus som også omfatter beskyttelse av infrastruktur som er av kritisk betydning for samfunnsfunksjonene.

  • Loven må legge til rette for effektiv forebygging og avdekking av at utro tjenere får tilgang til informasjon eller områder hvor skadepotensialet er stort.

  • Det bør etableres en mekanisme for å kontrollere og i ytterste konsekvens stanse utenlandske oppkjøp av selskaper som er av kritisk betydning for grunnleggende samfunnsfunksjoner.

Utvidet ansvar

Videre skriver utvalget at «for å møte gamle og nye utfordringer mener utvalget at en ny lov på en balansert måte må ivareta både hensynet til den enkelte sektors særegenheter og behovet for sektorovergripende og helhetlig styring av den samlede nasjonale sikkerheten».

Utvalget foreslår at nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) skal få jobben som sektorovergripende styringsorgan. NSM har allerede en slik rolle, men utvalget mener ansvaret må utvides og tydeliggjøres.

Å sikre både sivile og offentlige objekter og infrastruktur mot terror, krig og sabotasje koster naturlig nok penger. Utvalget skriver at «kostnader som påløper i forbindelse med lovpålagte sikkerhetstiltak må stå i et rimelig forhold til den sikkerhetsmessige gevinsten som oppnås ved tiltaket».

Redd for prisen og egen innflytelse

For noen aktører vil dette bli dyrt. Hvor mye staten eventuelt skal «sponse» av disse kostnadene, mener utvalget lite om.

Og det er kostnader, sammen med det sektorovergripende ansvaret, som har fått mest oppmerksomhet i de snaut 90 høringssvarene som er kommet inn etter at rapporten ble sendt på høring i fjor høst.

Glimt fra høringssvarene:

  • Olje- og energidepartementet (OED):

Departementet vil særlig bemerke at utredningen ikke har svart tilstrekkelig på forholdet mellom sikkerhetslov og relevante sektorregelverk. Vi merker oss at noen er bekymret for dobbeltregulering. Denne bekymringen deler vi.

  • Norsk olje og gass

Sikkerhetsloven og Petroleumsloven regulerer langt på vei samme forhold og innebærer en dobbeltregulering. Her må det gjøres en opprydding før eventuelt en ny sikkerhetslov kan tre i kraft.

  • NSM:

Lovforslaget må følges opp med en betydelig satsning på forebyggende sikkerhet i alle ledd. Uten en slik satsning vil kompleksiteten i forslaget kunne medføre en svekket sikkerhet sett opp mot dagens tilstand.

Behovet for sektorovergripende reguleringer er mer omfattende enn hva utvalget foreslår.

  • Telenor:

Lovforslaget burde gått lenger i å sette krav til samvirke og ansvarsfordeling mellom myndigheter og private virksomheter.

Lovforslaget erkjenner ikke at cyberdomenet er annerledes enn fysiske domener. I cyberdomenet vil det være den enkelte infrastruktureier som må håndtere hendelsen, samtidig vil nær sagt ingen større cyberhendelse kun treffe én sektor.

Vi kan ikke se at det i NOUen eller lovforslaget er belyst hvordan den økonomiske byrdefordeling mellom spesielt private rettssubjekter og myndighetene skal være.

  • Energi Norge:

Energi Norge anbefaler at det endelige ansvaret for sikkerhet og beredskap ligger hos sektormyndighetene som har den nødvendige fagkompetanse og kjenner sektorens sikkerhetsmessige utfordringer.

Tverrsektoriell koordinering og informasjonsutveksling er fornuftig, men kan medføre uklare rolle- og ansvarsforhold, økt byråkratisering og manglende kostnadskontroll. Energi Norge vil derfor anbefale at dagens klare rolle- og ansvarsfordeling videreføres.

  • Statkraft:

Kostnader knyttet til eventuelle tiltak som følger av ny sikkerhetslov må stå i et rimelig forhold til de nyttevirkningene som faktisk oppnås ved tiltaket.

samfunn nyheter forsvarsdepartementet sikkerhetsloven solberg-regjeringen
Powered by Labrador CMS