Samfunn

Mål skal være noe å strekke seg etter, men Difi mener det er bekymringsfullt at de fastsatte effektmålene oppleves som i overkant ambisiøse og til dels motstridene.

Politiet og kommunene har liten tiltro til at reformen vil lykkes

Politiansatte ønsker endring, men har liten tro på at målene med reformen blir nådd, viser en fersk evaluering av nærpolitireformen.

CAMILLA SKJÆR BRUGRAND CAMILLA SKJÆR BRUGRAND
Publisert Sist oppdatert

Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) har fått i oppdrag fra Justis- og beredskapsdepartementet å evaluere nærpolitireformen. Onsdag ble en statusrapport som vurderer reformarbeidet som er gjennomført i 2016 lagt frem.

De slår fast at nærpolitireformen er krevende – både ansatte i politiet og «folk flest» ser at det sentraliseres.

«Det gir store kommunikasjonsutfordringer når reformen har iboende spenninger mellom ønsket om lokal forankring og mer robuste fagmiljøer,» skriver Difi i statusrapporten.

I overkant ambisiøse

Nærpolitireformen er en krevende reform med både organisatoriske endringer og kvalitative tiltak som i hovedsak skal gjennomføres innen 2020. Arbeidet med nærpolitireformen er så langt i rute.

Det vil si at politiet i hovedsak har gjennomført de tiltakene som var planlagt i 2016, selv om enkelte tiltak er noe forskjøvet i tid. Det har vært et krevende år for politiet og mange har nedlagt en stor innsats, understreker Difi.

«Mål skal være noe å strekke seg etter, men Difi mener det er bekymringsfullt at de fastsatte effektmålene oppleves som i overkant ambisiøse og til dels motstridene,» står det i rapporten.

Usikre IKT-løsninger

Det er også usikkerhet knyttet til om nødvendige IKT-løsninger er på plass for å bidra til at reformen lykkes.

«Digitalisering har stor betydning for politiets evne til å møte kriminalutviklingen og bekjempe kriminalitet på en effektiv måte».

Det har vært mye uro og usikkerhet knyttet til reformen

Det har vært mye uro og usikkerhet knyttet til reformen. Særlig den den lokale organiseringen. Fortsatt er reformen i stor grad i planleggingsfasen. Ansatte i politiet er derimot usikre på hvordan reformen vil påvirke dem.

«Dette er trekk vi kjenner igjen fra andre store reformer og som ofte må påregnes, særlig i starten av arbeidet,» påpeker Difi.

Difis anbefalinger:

  • Justis og beredskapsdepartementet og Politidirektoratet må avklare og kommunisere hva som er realistiske mål for reformen. Særlig viktig blir det å konkretisere hva som menes med nærpoliti.

  • Politiet må følge opp vedtatte planer og synliggjore resultatene av reformen underveis. Det er særlig viktig å få til et godt samarbeid med kommunene og få på plass politikontaktene.

  • Justis og beredskapsdepartementets styring av reformen bør samordnes med den ordinære styringsdialogen. Departementet må sikre at det avsettes tilstrekkelige midler til å gjennomføre reformen.

  • Politidirektoratet må balansere behovet for enhetlig styring og standardisering med politidistriktenes behov for lokalt handlingsrom og lokal tilpasning.

  • Politiets IKT-systemer bør prioriteres. En god infrastruktur er helt sentralt fr at reformarbeidet skal lykkes. Nye og bedre arbeidsverktøy er nødvendig for at politiet skal kunne jobbe mer effektivt.

  • Lederstillingene bør besettes så snart som mulig. Mellomledere og førstelinjeledere er særlig viktige for å sikre videre gjennomføring av reformen.

  • Justis og beredskapsdepartementet og Politidirektoratet bør ta en kritisk gjennomgang av reformtiltakene og øvrige utviklingstiltak, for å sikre kompetanse og kapasitet til de tiltakene som er viktigst.

(Kilde: Difi)

nyheter samfunn difi politireform politiet nærpolitireformen
  • Siste
  • Mest lest

Nylige artikler

Mest leste artikler

Powered by Labrador CMS