Samfunn

KRITISK TIL KOMMUNE-NORGE: - Det man gjør i dag, funker ikke, sier likestillingsombud Hanne Bjurstrøm om kommunenes praktisering av BPA-ordningen.

Ber regjeringen vurdere å la staten overta BPA-ordningen

Måten kommunene praktiserer BPA-ordningen for funksjonshemmede funker ikke, mener Likestillingsombudet.

Publisert Sist oppdatert

Likestillings- og diskrimineringsombud Hanne Bjurstrøm kommer med knallhard kritikk av kommune-Norges praksis for bruk av ordningen Brukerstyrt personlig assistanse for mennesker med nedsatt funksjonsevne.

Brukerstyrt personlig assistanse (BPA) er en rettighet kommunene plikter å tilby, men de siste årene har denne blitt utvannet, mener ombudet, som i et brev til Helse- og omsorgsdepartementet nå ber regjeringen vurdere å flytte hele ordningen ut av helse- og omsorgssektoren.

Hanne Bjurstrøm understreker overfor Dagens Perspektiv at hun ikke tviler på regjeringens intensjoner med BPA-ordningen.

– Det var jo denne regjeringen som fastsatte BPA som en rettighet. Problemet er at det viser seg at BPA-ordningen ikke fungerer etter intensjonen, sier likestillings- og diskrimineringsombudet.

Les mer:

Dårlige erfaringer

Bakgrunnen for Bjurstrøms brevskriving er en rapport samvirkeorganisasjonen Uloba har utarbeidet, basert på BPA-brukernes egne erfaringer. Uloba er en interesseorganisasjon for funksjonshemmede som selv tilbyr BPA-ordninger i en rekke norske kommuner.

At kommunale vedtak blir omgjort så ofte, viser at vi har et systemproblem

I rapporten kommer det blant annet fram at ansvaret for funksjonshemmedes liv overtas av kommunen, og at den personlige assistenten oppgaver styres av kommunen – ikke av den funksjonshemmede, slik intensjonen til Stortinget er etter at ordningen ble en rettighet i 2015.

– Rapporten er veldig krass når det gjelder kommunenes praktisering med BPA, sier Hanne Bjurstrøm. Hun viser i tillegg til antall omgjøringer av kommunale vedtak etter klage til fylkesmannen. Av alle som har klaget på kommunenes vedtak hva gjelder innvilgelse av BPA eller antall timer, så har fylkesmannen gitt klageren medhold i over 40 prosent av tilfellene, viser rapprten fra Uloba. – Det er et svært høyt tall. At kommunale vedtak blir omgjort så ofte, viser at vi har et systemproblem, sier Bjurstrøm.

Kritisk rapport

Stikkord fra Ulobas rapport om BPA-erfaringer i Norge:

  • Kampen for å få nok timer har blitt tøffere
  • 13 prosent av Ulobas BPA-brukere rapporterer at de har fått redusert timetall
  • Det innvilges færre timer til samfunnsdeltakelse og aktivitet
  • Fokuset er på basale behov, ikke på retten til et likeverdig liv (altså helse og omsorgstjenester)
  • Mange får mindre selvbestemmelse og styring av sin BPA
  • Bruken av kommunalt etablerte standarder øker og det blir mindre individuell vurdering
  • Bruken av kontroll, krav og rapportering øker
  • Mange får ikke lov til å bruke sin BPA til reiser
  • Funksjonshemmede blir institusjonalisert mot sitt eget ønske

Kilde: Uloba rapport 2018: «Mitt liv - mitt ansvar» – 700 Uloba-medlemmers erfaringer med rettighetsfestet BPA

Kommunene strammet inn bruken

Før rettighetsfestingen av BPA i 2015 var det ca. 3000 personer som hadde BPA i Norge. Målgruppen som etter 2015-vedtaket fikk dette som rettighet økte med hele 11.000, og man kunne forvente at mange flere ville benytte seg av den nye rettigheten.

Men etter 2015 «ser vi en vridning av anvendelsen av BPAs hensikt og innhold i norske kommuner», påpeker LDO i sitt brev til departementet, og understreker sin bekymring med følgende fakta:

«Selv om antall personer med rett til BPA økte med over 11.000 hadde registrerte brukere av BPA kun økt med 315 det første året etter rettighetsfestingen».

Likestillings- og diskrimineringsombudet bruker sterke ord for å beskrive sin bekymring:

«Det er opprørende at unge mennesker fordi de ikke innvilges BPA, mot sin vilje plasseres i institusjonslignende boliger for at kommunen skal kunne effektivisere utførelsen av tjenester», heter det i brevet til HOD.

I brevet trekker likestillingsombudet følgende konklusjon: «Det kan synes som mange kommuner forstår ordningen som en form for hjemmetjeneste som skal ivareta primære behov og helse, og ikke forstår det som det verktøyet det er ment å være for å leve et aktivt liv».

Konsekvensen er at intensjonen med BPA-ordningen blir helt bort

Gode intensjoner som ikke følges opp

– Det gjør sterkt inntrykk å høre unge mennesker som gjerne vil bidra i arbeidslivet og også leve et så normalt liv som mulig fortelle historier om at de får så få timer med sin personlige assistent at de ikke har mulighet til å jobbe.

– Konsekvensen er at intensjonen med BPA-ordningen blir helt borte, sier Hanne Bjurstrøm.

Hun mener BPA-ordningen er et klassisk eksempel på saker der stortingsflertallet har hatt høye og gode ambisjoner, men der tiltaket blir utvannet i kommunene på grunn av økonomi og manglende ressurser.

Det man gjør i dag, funker ikke

I brevet til departementet ber derfor Bjurstrøm og hennes folk regjeringen om å vurdere å flytte BPA-ordningen ut av helse- og omsorgssektoren og de lovene som regulerer den. Likestillingsombudet mener man heller må vurdere å legge BPA inn under for eksempel NAV og sosiallovgivningen.

– Får du folk i arbeid, så sparer samfunnet masse penger. Men når det gjelder BPA blir det ikke kommunene som vil spare de pengene, sier Bjurstrøm.

Den enkelte kommune må like vel betale for BPA eller annen type assistanse til funksjonshemmede, uansett om vedkommende er i jobb eller ikke. Men NAV og staten, derimot, de «tjener» på en hver som er i jobb.

Det Hanne Bjurstrøm i realiteten ber regjeringen og helseminister Bent Høie vurdere, er å flytte ansvaret for BPA-ordningen fra kommunene til staten.

På den måten kan funksjonshemmedes juridiske rettigheter letter kunne oppfylles.

– Vi ber om at dette vurderes. Jeg vet ikke om det vil være den beste løsningen. Men noe må man gjøre.

– Det man gjør i dag, funker ikke, sier Hanne Bjurstrøm.

Dette er BPA

Grunntanken med BPA er at personer som trenger assistanse i hverdagen på grunn av nedsatt funksjonsevne, selv skal kunne ta ansvar for, og kontroll over, eget liv – og ikke være en passiv mottager av tjenester. BPA skal med andre ord bidra til et fleksibelt og aktivt liv i og utenfor hjemmet.

Brukeren av ordningen skal selv kunne ansette, administrere, opplære og lede sine assistenter til hvor, når og hva man ønsker å bruke dem til innenfor det timeantallet man er innvilget. BPA skiller seg fra hjemmebaserte helsetjenenester ved at disse har fokus på individet og dets primærbehov i hjemmet.

Slik ble BPA en rettighet:

  • I 2000 ble BPA tatt inn i sosialtjenesteloven, og kommunene ble pålagt å tilby BPA.
  • I 2012 ble kommunehelsetjenesteloven og sosialtjenesteloven erstattet av helse- og omsorgstjenesteloven – BPA ble med «over» i helse- og omsorgslovgivningen.
  • I 2015 ble BPA en lovfestet individuell rettighet for noen grupper, hjemlet i pasient- og brukerettighetsloven.
Powered by Labrador CMS