Samfunn

Statsminister Erna Solberg følger ikke opp løftet fra valgkampen om å burke 1,25 prosent av bnp på forskning.

Mindre til forskning

Så ble det stopp for regjeringens satsing på kunnskap.

Publisert Sist oppdatert

Etter flere år med realvekst kommer det i 2018 en realnedgang til forskning på om lag 600 millioner kroner. Dermed blir de samlede offentlige FoU-bevilgningene på 35,4 milliarder kroner. Tross i realnedgang i forskningsbudsjettet, når regjeringen fortsatt sitt mål om én prosent av BNP innen 2018.

– Vi ser at regjeringen følger opp sentrale prioriteringer og forpliktelsene i langtidsplanen, og det er vi godt fornøyd med, sier administrerende direktør i Forskningsrådet, John-Arne Røttingen.

De tallfestede opptrappingsplanene i Langtidsplan for forskning og høyere utdanning, med en betydelig nivåheving til forskningsinfrastruktur og EU-mobilisering, blir innfridd i år. Opptrappingsplanen for rekruttering av forskere er også i stor grad innfridd.

−Fordi regjeringen viser at de leverer på de langsiktige forpliktelsene, er langtidsplanen blitt et kraftfullt planleggingsverktøy for norsk forskning. Forutsigbarheten det gir er svært verdifull både for oss og for forskningsmiljøene, sier John-Arne Røttingen.

I 2017 utgjør forskningsbudsjettet 1,05 av BNP, mens det for 2018 blir 1,04 prosent.

− Det kan vi ikke være fornøyde med når målet som ble fremmet i valgkampen er 1,25 prosent, sier Røttingen.

− Budsjettet for 2018 gir svak vekst til klima og miljøvennlig energi, til tross for at klima- og energiutfordringene blir stadig mer påtrengende. Det er svært uheldig. Her har Norge også forpliktet seg internasjonalt til en dobling av investeringene, understreker Røttingen.

Dette er blant endringene i statsbudsjettet:

  • 50 millioner kroner til Fri prosjektstøtte og 45 millioner kroner til Senter for fremragende forskning (SFF). Sammen med satsingen på forskningsinfrastruktur og EU-mobilisering som øker med henholdsvis 175 og 79 millioner kroner er dette viktige bidrag til at Norge kan delta i den internasjonale forskningsfronten.

  • 20 millioner kroner til Klima, miljø og miljøvennlig energi.

  • 45 millioner kroner til Hav.

  • 75 millioner kroner til Muliggjørende teknologier.

  • Basisbevilgningene til de tekniske-industrielle instituttene øker svakt med 15 mill. kroner.

  • Statsbudsjettet gir kun liten vekst til ordningene for næringslivet. Dette svekkes av at "tiltakspakken for arbeid" nå avsluttes gitt at norsk økonomi er friskmeldt. Når også satsingen knyttet til de marine næringene er relativt svak, innebærer statsbudsjettet en realnedgang til den næringslivsrettede forskningen.

  • Utfordringene knyttet til behov for fornyelse i offentlig sektor, bedre og mer effektive velferds-, helse- og omsorgstjenester øker i takt med en eldre befolkning og kostnadsutviklingen i velferdsordningene. Heller ikke i år velger regjeringen å styrke dette forskningsområdet. Dette skjer på tross av at dette området har blitt svakest fulgt opp i de tre første årene av langtidsplanperioden.

  • Forskningsrådet får for første gang sitt virksomhetsbudsjett samlet på en post i statsbudsjettet. Dette kan se ut som et økt budsjett, men bevilgningen reduseres med 30 millioner kroner. Dette vil kreve mer av effektiviseringsarbeidet i Forskningsrådet, og det vil også innebære at tilbudet av tjenester ikke vil kunne ha samme omfang som før.

Powered by Labrador CMS