Samfunn
Oppfordrer land som Norge til å ta over klimastafettpinnen
– Donald Trump har vært tydelig på at USA er ute av klimakappløpet. Dette er en gylden mulighet for land i EU til å høste økonomiske- og klimagevinster, sier Brian Deese.
I stedet for å fokusere på dommedag for klimakampen i kjølevannet av valget av president Trump, tok klimarådgiveren til Barack Obama, Brian Deese, en mer optimistisk tilnærming under Zerokonferansen i Oslo.
– Det er en enorm bølge av beslutningspåvirkning i privat sektor og på lokalt og nasjonalt nivå. Det ironiske ved presidentvalget i 2016 er at seieren til Donald Trump forente aktører i privat sektor til å gå sammen for å kjempe mot klimaendringer, forteller Deese.
I dag er det så og si ingen store bedrifter, utenom en håndfull kullselskaper, som vil stå i mot tiltak for å stoppe klimaendringene. Det er nesten enstemmig støtte for Parisavtalen og mange selskap har gått enda sterkere til verks for å redusere sine egne utslipp.
– Vi har mer enn 17.00 selskaper i USA som offentlig går ut og støtter tiltak mot klimaforandringer. Det samme gjelder 16 stater, og hundrevis av byer som tilsammen representerer halve befolkningen og halvparten av BNP, sier Deese.
Han lover at i løpet av de neste ukene og frem mot 2018, vil verden se konkrete eksempler på hvordan disse statene, byene og private selskapene har, ved å jobbe sammen, skapt innovative løsninger for å takle klimaendringene i USA.
– For første gang i historien er det markedet som er driveren bak fremveksten av ren energi, legger Deese til.
Lettere sagt enn gjort
Den amerikanske realiteten i dag er at landet har valgt en president som har gjort det svært tydelig at han ikke er interessert i at USA skal ta en internasjonal lederposisjon i kampen mot klimaendringer. Administrasjonen er bestemt på å vanne ut og holde tilbake USAs innsats på klimafronten.
– Dersom du bare leser avisoverskrifter det siste, får du kanskje inntrykk av at USA er totalt ute av klimakappløpet. Det er en økt usikkerhet i landet. Retorikken til den nåværende administrasjonen går ut på å kvele og tilbakestille klimapolitikken til Obama-administrasjonen, sier Deese.
- LES OGSÅ: – Trump trekker USA ut av Parisavtalen
I praksis er dette derimot vanskeligere å gjennomføre for president Trump. Man kan for eksempel ikke skrotlegge et program som Obamas «Clean Power Plan» uten å erstatte den, du trenger nemlig et alternativ. Så langt har ikke Trump-administrasjonen klart å finne et godt alternativ som domstolene i landet vil godta.
Det ironiske ved presidentvalget i 2016 er at seieren til Donald Trump forente aktører i privat sektor til å gå sammen for å kjempe mot klimaendringer
– Situasjonen i USA er preget av usikkerhet, ikke tilbakeskritt. Frem til 2020 vil man ikke kunne vite hvordan innlandspolitikken i USA vil forandres, sier Deese.
Norge kan markere seg
I flere år har USA satt klimaendringer på den internasjonale dagsorden. I dag er USA fraværende fra disse samtalene.
Siden USA har satt seg på bakbeina i klimakampen, mener klimarådgiveren at det eksisterer en mulighet for små land som Norge til å posisjonere seg og demonstrere at grønne vekststrategier fungerer.
- LES OGSÅ: Frykter klima-backlash
– I en verden der markedet er driverne bak økt forandring vil de landene som posisjonerer seg og har en godt uttenkt strategi for grønn vekst, vinne de grønne jobbene og oppleve økonomisk vekst., sier han.
Det er i Deese egne ord «en ekstraordinær mulighet for disse landene til å «punch above their weight». Det vil si å gjøre noe som er regnet som utenfor deres evner.
Investere i innovasjon
Selv om vi de to siste årene har opplevd politiske endringer få kunne spådd, har vi også sett teknologiske fremsteg som er større enn det noen kunne sett for seg og som gir håp for optimisme.
– Vi må se etter muligheter for å investere i innovasjon. Hvis man ser på hva som driver den teknologiske fremgangen, kan mye bli sporet tilbake til slutten av 2008, forklarer Deese.
I starten av 2009 Da investere USA nærmere 90 milliarder dollar i forskning, teknologi og innovasjon innen fornybar energi.
Situasjonen i USA er preget av usikkerhet, ikke tilbakeskritt
– Trump-administrasjonen kommer ikke til å fortsette i dette løpet, derfor åpner det seg en mulighet for andre land til å trå frem og investere i teknologi. Mulighetene og de økonomiske gevinstene av dette er fantastiske, sier Deese.
Forstå risikoene
Et annet område klimarådgiveren oppfordrer EU-land til å satse på er å øke forståelsen av de materielle risikoene som kommer som følge av klimaendringene. I dag er denne dialogen i stor grad drevet av det private markedet.
– Risikoen involverer de fysiske skadene av økt ekstremvær, noe USA har følt på nært holdt det siste året, men også risikoen for en ekstrem rask overgang fra fossilt brensel til fornybar energi, sier Deese.
Et eksempel på dette er transportbransjen. Her øker forandringene dramatisk. Deese mener vi kan være på et vippepunkt der tilpasningen av alternativ kjøretøyteknologi i transportsektoren begynner å eskalere i en hastighet som vi ikke er forberedt på.
– I skjæringspunktet mellom at teknologien bak elbiler og selvkjørende biler kolliderer, kan potensiale bli et av de mest banebrytende og «forstyrrende» øyeblikkene for forandring i vår økonomiske historie, sier han.
Dette er gode nyheter for målet om å oppnå et nullutslippssamfunn, men det skaper også økt risiko for de som har levebrødet sitt i dagens transportsystem. Nøkkelen er å i større grad forstå disse risikoene.
Dobbelt gevinst
Det siste tiåret har noe merkverdig skjedd i USA. De har opplevd økonomiske oppgangstider samtidig som klimautslippene har gått ned. Økonomien har de siste åtte årene vokst med 12 prosent og landet har opplevd 72 måneder med uforstyrret jobbvekst. Samtidig har klimagassutslippene sunket med 10 prosent.
– Dette er overraskende og ikke forventet. Det er heller ikke bare tilfelle i USA. Vi har sett den samme trenden med økonomisk vekst og mindre utslipp i 20 andre land. Dette er ikke bare tilfelle i postindustrielle land, men også i land med voksende industrisektor, som for eksempel Kina. Dette er en viktig forandring, sier Deese.
Denne dataen som Deese viser til bekrefter at land ikke lenger trenger å fokusere enten på økonomisk vekst eller å redusere klimagassutslipp - de henger nemlig sammen.
Omstillingsevnen øker
Hvert år Deese jobbet i Obama-administrasjonen undervurderte de hva det ville koste å omstille samfunnet fra fossilt brensel til sol- og vindkraft og batteriteknologi. Markedet viste seg nemlig å gjøre raskere fremskritt enn de prognosene viste.
- LES OGSÅ: Kutte ute – pumpe hjemme
Deese gir et eksempel på denne hastigheten:
«I 2014 og tidlig 2015 hadde den indiske regjeringen lovet å gi 300 millioner indere som tilgang til strøm. Det å bygge en ny gullgruve ville være billigere enn å satse på ny teknologi innen fornybar energi. I løpet av de siste 18 måneder har vi sett at prisene på fornybar energi har stupt. I dag blir solkraft solgt for mye mindre penger enn kull i India. Som følge av prisstupet har man sett en økning i bruken av solenergi i flere land.»
Elbilen har derimot ikke tatt en like stor del av bilmarkedet som prognosene hadde spådd.
– Selv om elbilen sin posisjon i det globale markedet er dårligere enn hva prognosene har vist, har kostnaden av batteriteknologi stupt.
