Siden sist

Anundsen til filmen

Det er ikke spøk å være statsminister for tiden. Erna Solberg kan fortelle at det kan bli opptil 500 selfier på en dag – og hun har ikke egen selfiestang en gang. Det er det visst bare Jens Stoltenberg som har. Han fikk den i gave. Om den er flittig i bruk, er en militær hemmelighet.

Men ingen slår justisminister Anders Anundsen når det -gjelder å være frampå. Til vanlig trives han best i bakgrunnen langt unna journalisters innpåslitne -spørsmål. Han har vitterlig et anstrengt forhold til pressen. I 2013 brant han noen eksemplarer av Tønsberg blad i protest og la bildet av den brennende avisen som bakgrunn for profilbildet sitt på Facebook. Folk skal vite at det er en skikkelig tøffing som har installert seg blant de lovkyndige i departementet.

Denne uken flesket han til igjen. Framfor å forsøke å snakke vett til og forklare ting for journalister, tok Anundsen skjeen i egen hånd. Han har selv laget en halvtimes skrytevideo om alt han har fått til som minister. Anundsen har inntatt journalistrollen og hans egne etatsledere serverer skryt på løpende bånd.

Det luker litt Nord-Korea av Anundsens 30 minutter. Kim Jong-un kunne neppe gjort det bedre. Men han hadde nok holdt på mer enn en halvtime. Så det skal Anundsen ha, han har klart å begrense seg på tid i klassen «politiske propagandafilmer».

Pressen i sjokk

Kommentatorer er i sjokk over Anundsens film. En ting er at han bruker 50 000 kroner av skattebetalernes penger til å informere om alt det fantastiske departementet har fått utrettet under Anundsens ledelse. Det som virkelig er ille, er at det er Anders Anundsen som stiller spørsmålene. Hans jobb er på svare. Han er ikke journalist. Det blir jo bare surr om statsråder skal begynne å løpe rundt og stille spørsmål. Det blir å ta levebrødet for journalistene.

Landets redaktører ønsker seg en ny medielov. Der får de få inn en paragraf om at statsråder ikke skal lage video og reklamefilm om egen virksomhet, men holde seg til det de kan; å bli kritisert av pressen og svare på det de blir spurt om.

Jakoksen kommer

På en del områder ligger svenskene noen oksehoder foran oss. I Sverige har de begynt å importere gedigne jakokser fra Asia for å beskytte dyrene sine mot rovdyr. De veier 4-500 kilo og holder seg sammen med sauer og andre snille dyr som ulven gjerne vil sette tennene i. Men er det en jakokse i nærheten, våger ikke ulven seg frampå. Nationen forteller at Arne Pål Rusten i Øyer har skaffet seg fire okse og ni jakkyr. Nå bør ulveproblemet være løst. Her bør staten ta spanderbuksene på og sette av midler til tusen jakokser og kyr i statsbudsjettet for neste år.