Annonse

Demokratisk villspor

I dag legges det fram en Dokument 8-forslag fra stortingsrepresentantene Andre Njåstad (Frp) og Michael Tetzschner (H) om at det igjen skal bli anledning til å stryke kandidater som står på partienes lister til kommunevalget. I dag er det kun mulig å gi kandidater en ekstra stemme ved å sette et kryss utenfor navnet deres. Ordningen med å stryke ble avviklet i 2002. Erna Solberg var da en av dem som talte med overbevisning om at demokratiet kjennetegnes av å løfte fram noen, ikke stryke mennesker som har sagt ja til å stille seg til disposisjon.

Alle valg handler om å velge de man vil skal få ansvar. Valg handler ikke om å stemme ut de man ikke vil ha. Vi velger heller ikke inn enkeltpersoner. De som velges representerer partier som er bærebjelken i vårt politiske system. Listen som partiene setter opp er et resultat av en omfattende demokratisk prosess i partiene. Velgerne har mulighet til å løfte fram de man gjerne vil ha valgt inn. Dette gir i dag positive kampanjer i sosiale medier. At noen blir kraftig framsnakket har positive virkninger. Noe helt annet vil det være å åpne for kampanjer med negativ baksnakking. Det vil fort kunne forsure det politiske miljøet lokalt og føre til at politikere i mindre grad våger å ta kontroversielle standpunkter.

Større engasjement

– Målet er at velgerne skal få større mulighet til å påvirke hvem som skal inn i kommunestyret. Dette vil bidra til å skape et større engasjement, gi høyere valgdeltakelse og styrke lokaldemokratiet, sier lederen for kommunalkomiteen på Stortinget, Helge André Njåstad (Frp) til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB).

Demokratiet er avhengig av at vi verner om de institusjoner vil har bygget opp, beskytter de som tar ansvar mot unødvendig uthengning og verbal lynsjestemning og tvinger velgere til å opptre konstruktivt ved å løfte fram de man er enige med

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) sa i Politisk kvarter på NTK Radio i dag at virkningen kan bli den motsatte. Det er vanskelig nok å få folk til å stå på lister til kommunevalget. Personer som har en tydelig profil eller som har inntatt kontroversielle standpunkter, kan komme til å si nei til å stå på lister i frykt for å få en kampanje mot seg.

Slagsvold Vedum har rett. På papiret virker det rimelig og demokratisk at folk må ha mulighet til å stemme noen opp og noen ned. Men hvis dette fører til at flere vegrer seg for å stille til valg, har det motsatt demokratisk effekt.

Kryr av personangrep

Sosiale medier har gitt mange nye muligheter for kommunikasjon og engasjement. Men skadevirkningene er også tydelige. På sosiale medier kryr det av personangrep, det rakkes ned på mennesker uten at de i praksis er i stand til å forsvare seg, sant og usant spres om hverandre i en temmelig uspiselig smørje. Politikerne må forsøke å beskytte demokratiet motregelrett  hets. De må i alle fall ikke legge opp til at hetsen kan vokse i omfang.

Det er en pedagogisk oppgave å si til folk at de bør engasjere seg i saker de er for og støtte de man er enig med, ikke rakke ned på de man er uenig med. Dagens valgordning legger opp til at velgerne først og fremst opptrer støttende.

Kontraproduktivitet er et kjent fenomen innen organisasjonslæren. Det handler blant annet om at tiltak kan få motsatt effekt av det en håper å oppnå. Når idealister får gjennomslag og feilberegner i forhold til hvordan mennesker faktisk oppfører seg, kan vondt bli verre. Dokument 8- forslaget som nå fremmes, lukter av demokratisk idealisme som ikke har tatt inn over seg hvordan meningsdannelse faktisk skjer i dag. Det blåser en sur populistisk vind over de vestlige demokratier. Det blir ikke mer demokrati ved å åpne opp dørene for mer av den vinden.

Demokratiet er avhengig av at vi verner om de institusjoner vil har bygget opp, beskytter de som tar ansvar mot unødvendig uthengning og verbal lynsjestemning og tvinger velgere til å opptre konstruktivt ved å løfte fram de man er enige med.

Få vårt nyhetsbrev gratis:

 

 

 

Annonse
Annonse