Annonse

EU og Tyrkia finner løsning

Det kommer praktisk talt ikke flyktninger til Norge eller det nordlige Europa for tiden. Grunnen er at grensene i praksis er stengt. Flykningene strander i Hellas og strømmen av flyktninger til landet ser også ut til å øke mindre enn forventet. Flere flyktninger er dessuten begynt å vende tilbake dit de kom fra. Nyhetsbyrået AP forteller i dag historien om Surkaw Omar (25) som brukte 70.000 kroner av sparepengene for å realisere drømmen om et nytt liv i Europa. Nå har han gitt opp og dratt tilbake til Nord-Irak.

– Det var skikkelig ille. Helt ærlig, vi sultet. De ga oss bare ost og te, og vi fikk kun 30 euro (280 kroner) i uken, sier kurderen til nyhetsbyrået AP om sine måneder i Tyskland.

Også flere av dem som har kommet til Norge, vil reise hjem frivillig. De hadde ikke sett for seg et liv i passivitet i flere år. De kom til Norge for å skaffe seg jobb. Den skal de lete lenge etter i Norge.

I strid med loven

Det som utvilsomt er i strid med flyktningkonvensjonen og internasjonal rett, er å stenge grensene for flyktninger. Det er i praksis det som har skjedd i Europa. Flere østeuropeiske land og Østerrike har bestemt seg for at de ikke vil ha hundretusener av flyktninger gjennom sine land. De vet ikke hvem de er, og de vil ikke risikere at de blir værende innenfor deres lands grenser hvis de ikke kommer seg videre. Når grensene lukkes, blir Hellas til slutt sittende igjen med problemet. Hellas er ikke i stand til å hindre at flyktninger tar seg i land. EU har presset Hellas til å skjerpe grensekontrollen ved Schengens yttergrense. Det er fundamentalt for EU at kontrollen her fungerer. Samtidig har EU innsett at de ikke kan føre en politikk som omskaper Hellas til en gigantisk flyktningleir. En slik humanitær katastrofe vil EU få ansvaret for.

Det er flere måneder siden Angela Merkel ba Tyrkia komme på banen med en løsning. EU har sagt seg villig til å betale Tyrkia noen titalls milliarder for at de skal sørge for at flyktningene ikke drar i båter over til Hellas. Det har gitt magre resultater.

For en måneds tid siden kom Nato på banen. Bakgrunnen er at de ser den store flyktningestrømmen som en trussel mot stabiliteten i Europa. Tyrkia er dessuten med i Nato, og Nato forventer at de bidrar. Natos bidrag blir å sende skip til farvannet utenfor Hellas som kan plukke opp flyktninger og sende de tilbake til Tyrkia, ikke redde dem i land i Hellas.


Det er lov å være optimist og tro at EU til slutt finner løsninger for flyktningstrømmen som er til å leve med

Tyrkia er rede til å ta imot de som blir returnert fra Hellas fordi de ikke har et beskyttelsesbehov dersom EU forplikter seg til å ta imot like mange flyktninger med beskyttelsesbehov fra Tyrkia. I praksis betyr dette flyktningene ikke trenger dra til Hellas. Det vil bli returnert til Tyrkia. Det er kun flyktninger med et utvilsomt beskyttelsesbehov, som skal kunne reise videre inn i Europa. Disse vil fordelse på ulike land i Europa. Da kan de reise på normal måte til det landet som vil ta imot dem.

FN, Flyktninghjelpen og Amnesty protesterer mot avtalen EU og Tyrkia er i ferd med å inngå. De hevder at ethvert menneske har rett til å ta seg fram til et land og søke asyl. De har rett i at det har vært slik internasjonal lov er blitt tolket, men det finnes også jurister som hevder folkeretten ikke må tolkes slik. Folkeretten er dessuten avhengig av en politisk aksept. Det avgjørende er at mennesker har rett til beskyttelse. Det kan ikke EU fire på. Derfor baserer avtalen med Tyrkia seg på at de som har et beskyttelsesbehov, skal bli tatt hånd om.

Kan ikke fortsette

Strømmen av flyktninger var i fjor så massiv at politikerene i land etter land har gjort det klart at situasjonen ikke kan fortsette slik i år. Blant de landene som valgte å bryte folkeretten var Sverige. Mottaket av flytninger brøt regelrett sammen. Angela Merkel har fått klar beskjed om Tyskland skal begrense mottaket av flyktninger. Det samme vil skje i land etter land. Det er dette politikeren må forholde seg til – og FN må godta det og legge opp samarbeidet på de premisser EU legger opp til.

Det EU og Tyrkia forsøker å få til er ikke langt unna det UDI-direktør Frode Forfang foreslo for noen måneder siden. Han innså at vi ikke kan ha et system der en million mennesker kan ta seg inn i noen få land i EU og kreve å få opphold. Han anbefalte ordninger som baserte seg på kvoter. Kun på denne måten kan en få satte en effektiv stopper for menneskesmuglerne.

Innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug er positiv til det EU og Tyrkia forsøker å få til. Hun sier Norge vil bidra i forhold til de planer EU legger. Det betyr at Norge må ta imot flyktninger og bidra med støtte til leirer for flyktningene i Tyrkia og Hellas. Det kan være vi er tilbake til diskusjonen før valget, hvor mange kvoteflyktninger skal Norge ta imot. Det er lov å være optimist og tro at EU til slutt finner løsninger for flyktningstrømmen som er til å leve med.

Annonse
Annonse