Fylkesmennene som strateger

Det virker som om fylkesmennene er ganske godt fornøyd med oppdraget de fikk av Jan Tore Sanner knyttet til kommunereformen. De fleste har nå lagt fram sin anbefaling og gitt en faglig begrunnelse. De bestiller sammenslåinger over en lav sko.

Klassekampen har i lang tid drevet kampanjejournalistikk mot reformen. I dag heter det innledningsvis at «tre nye fylkesmenn anbefaler tvangssammenslåinger av kommuner» og at opposisjonen raser og vil la lokaldemokratiet bestemme kommunekartet.

Det er ingen fylkesmenn som har anbefalt at Stortinget bruker tvang for å vedta de sammenslåingene de anbefaler. Fylkesmennene har gitt råd på grunnlag av de kriterier som regjeringen har lagt til grunn for reformen. I varierende grad har de tatt hensyn til folkeavstemningene som er holdt.

Dette er en god sak for Senterpartiet. De er de små enheters forsvarer i tykt og tynt og kjemper mot sentralisering på alle områder. Sp er på kollisjonskurs med det meste av det regjeringen vil gjennomføre på styrings- og forvaltningsområdet. For Ap er det motsatt. De er i det store og hele enige med regjeringen. De vil ha færre og større kommuner, færre og større sykehus og færre og større høgskoler.

Helga Pedersen

Den politiker som klarest har tatt til orde for at det bør brukes tvang mot kommunene for å få flere av dem til å slå seg sammen, er Helga Pedersen. Men det var før valget i 2013. Siden den tid har Ap vedtatt at det skal være frivillig at kommuner slår seg sammen. Så nå protesterer Helga Pedersen mot en reform hun egentlig er for.

– Fylkesmennene har ikke fått mandat til å overprøve kommunene, sier hun til Klassekampen. Dette handler om å spre forvirring på høyt plan. Fylkesmennene har vitterlig fått et oppdrag som de alle vil ha svart på i løpet av morgendagen. Men ingen av dem overprøver kommunene. De gir et råd.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) er også på krigsstien. «Folket bestemmer i Norge, ikke embetsmennene», sier han. Det er så sant så sant. Fylkesmennene skal ikke bestemme noe som helst. Det er Stortinget som skal bestemme. Det er lovbestemt at Stortinget skal godkjenne om kommuner skal slås sammen eller ikke.

Arbeiderpartiet har pratet i alle fall i 10 år om at vi må få større og sterkere kommuner. De fikk ikke utrettet noe som helst i de åtte årene de regjerte. Jan Tore Sanner reform har allerede vært en suksess sammenliknet med det Arbeiderpartiet har fått utrettet.

Jan Tore Sanner eller andre i regjeringen har ikke en gang antydet at Stortinget i vår skal vedta det fylkesmennene anbefaler. Det ville blitt ei huskestue uten like. Høyre legger seg ikke ut med et hundretalls kommuner i et valgår.

Kommunene er satt under press. De minste vil etter hvert merke de økonomiske konsekvensene av å være liten uten at det er spesielt gode grunner for det. Regjeringen bruker både pisk og gulrot. I løpet av 2017 vil flere kommuner finne ut at de bør slå seg sammen.

Jan Tore Sanner kan tillate å skynde seg langsomt. Det betyr at han kan la reformen strekke seg over i neste stortingsperiode. Han kan si at han forstår at kommunene trenger mer tid og at det fortsatt skal mye til før Stortinget vedtar en tvangssammenslåing. Fylkesmann Lars Sponheim mener det det kan ta ti år å komme dit en bør komme. Han er tydelig på målet, men vil ta hensyn til at lokaldemokratiet trenger tid.

Aps problem

Ved å strekke reformen utover i tid, vil Arbeiderpartiet få et problem. Hvis de skroter kommunereformen, vil de låse fast kommunestrukturen for ti år framover. Det vil bli en demonstrasjon av Aps maktesløshet når det gjelder å få til en organisering på kommunenivå som de faktisk mener er nødvendig.

Regjeringen har møtt kritikk for måten de har lagt opp kommunereformen på. Flere har tatt til orde for at heller skulle laget en sentral utredning og latt Stortinget vedta kommunegrensene. Det ville virkelig være å bruke tvang. Framfor en sentral utredning, har vi nå fått en utredning på fylkesplan. Dette vil en har stor nytte av i det videre arbeidet.

Det regjeringen ikke hadde regnet med var at så mange kommuner ville legge opp til folkeavstemninger. Det har låst situasjonen flere steder. Derfor trenger en tid til å komme på sporet igjen.

Det er og blir en dårlig strategi å tvinge fusjoner på noen. Det er bedre å bruke tid og la fusjonsplaner modnes. Fylkesmennene har levert sine råd. Det betyr ikke at de er ferdig med saken. De bør på ulike måter påvirke kommunene til å følge opp de rådene de har gitt.