Hva skjer når Island opphever valutakontrollen?

Finanskrisen i 2008 rammet aller hardest på Island. Etter mange år med kraftig, lånefinansiert ekspansjon, særlig blant de tre bankene i landet, gikk alt til grunne nærmest over natten. Søksmål fra stormakter fulgte, og både virksomheter og islendinger flest, som over en tiårsperiode hadde blitt vant til å bo i et av verdens beste og rikeste land målt per innbygger, ble ilagt strenge økonomiske restriksjoner. Krisen ble av nåværemde sentralbanksjef på Island, Mar Gudmundsson, omtalt som "den tredje største konkursen i manns minne".

Ny privatøkonomisk frihet?

Blant annet har privatpersoner og bedrifter som ønsket å veksle islandske kroner i utenlands valuta vært nødt til å levere pengene i en islandsk bank. For privatpersoner har det betydd at svært begrensede beløp kan medbringes på utenlandsturer, og for virksomheter at moderbedrifter vanskelig kan støtte opp om datterbedrifter utenfor islandsk territorium, forklarer Sverrir Sverrisson og Peter Mollerup i Dansk-Islandsk Handelskammer i en kronikk publisert av business.dk.

Dette blir det slutt på i løpet av 2016. Ved å avslutte bankenes konkursbo skal den islandske regjeringen gjenreise landets økonomi, som nok en gang har fått bein å stå på: de siste knappe seks åra har aluminiumseksporten tatt seg opp, fiskeriet gjør det bedre, og turistnæringen har opplevd eksplosiv vekst - fra under en halv million besøkende i 2010, tok nesten 1.3 millioner turister turen til landet i 2015. Det gjør inntjeningen fra turistnæringen større enn både aliminium og fiskeri.

Den sterkt økende turismen forklares på forskjellige måter. Blant de viktigste årsakene trekker mange, inkludert representanene for Dansk-Islandsk Handelskammer, fram at Island har blitt et billigere reisemål som følge av finanskrisen. Økende status i populærkulturen bidrar også til økte besøkstall, mener de.

Nye utfordringer

Håpet er at opphevelsen av valutakontrollen vil normalisere tilstandene i islandsk økonomi. Én omfattende utfordringer stikker seg likevel fram:

Som eneste land i Europa, og potensielt eneste i-land i verden, har den Islandske sentralbanken en styringsrente på hele 5.75 prosent. Normalen i Europa ligger for tiden på 0, og flere land (inkludert Sverige) har innført negativ styringsrente. Norge har pr februar 2016 en styringsrente på 0.75 prosent.

I et intervju med Reuters sier sentralbankssjef på Island, Mar Gudmundsson: – Jeg er ikke redd for at folk skal ta pengene sine ut av bankene. Det er mer sannsynlig at utenlandske investorer putter mer penger inn.

Nettopp dét er et kjent scenario - store utenlandske innskudd, som etterhvert gjorde bankene langt større enn Islands brutto nasjonalprodukt (BNP), var blant de mest fremtredende trøbbelmakrene for islandsk økonomi da finanskrisen rammet i 2008. Men, skal man tro sentralbanksjef Gudmundsson, er planen klar:

– Vi arbeider med å lage verktøy som vi forhåpentligvis ikke vil trenge å bruke ofte, men vil være tilgjengleig hvis kapitalinnstrømmingen til obligasjonsmarkedet gjør det veldig vanskelig for oss å drive vår pengepolitikk, sier han til Reuters, og eksemplifiserer:

– Teoretisk kan vi gjøre det gjennom skatt. I stedet for en rentesats på for eksempel seks prosent, kan man effektivt få en sats på tre eller fire prosent.

Dette kan komme til å gjelde utenlandske inevstorer i statsobligasjoner såvel som private småsparere.

Rett veg

I mellomtiden påpeker han, i likhet med Sverrisson og Mollerup, at mange piler peker i riktig retning. Blant annet har landets BNP vært blant de som har vokst mest de siste åra, samtidig som arbeidsledighetstallene har falt fra åtte prosent i 2010 til rundt tre prosent ved utgangen av 2015.

Også lønnsveksten har vært stor, men dette er ikke nøvdendigvis utelukkende positivt, da det sannsynligvis vil få negative utslag på inflasjonstallene den kommende tida. Inflasjonen falt nylig under sentralbankens langsiktige mål på 2.5 prosent, men dette forventes altså å stige de kommende åra.

Opphevingen av valutakontrollen forventes gjennomført gradvis, først for bedrifter, deretter for privatpersoner. Til Reuters sier Gudmundsson at han ikke vil tidfeste når dette vil skje, men at det skal skje i løpet av året.