Annonse

Ta skattegrep nå

Marianne Martinsen, finanspolitisk talskvinne for Ap, synes det er beklagelig at Økokrim frafalt saken mot Transocean.

-Dersom saken hadde blitt kjørt fullt ut og staten tapte, ville vi fått en avklaring av rettstilstanden. Som lovgivere kunne vi da tatt stilling til om vi mener at denne type arrangementer skal være tillatt, eller om loven må endres, sier hun til Dagens Næringsliv (DN)

Slik bør hun ikke se det. Saken hadde ikke blitt trukket dersom Økokrim hadde regnet med at de hadde nådd fram. Økokrim er blitt drevet fra skanse til skanse i denne saken fordi det formelle grunnlaget for å reise sak mot Transocean ikke har vært godt nok. Det er for store huller i skattelovgivningen. Framfor å ergre seg over at Transocean har sluppet unna, må politikerne raske på og presisere skattelovgivningen.

Redusert skatt

Hvis politikerne lurer på hva de bør gjøre, kan de snakke med skattedirektør Hans Christian Holte og førstestatsadvokat Morten Eriksen. De kan nærmest på strak arm peke på hvilke hull som bør tettes og hva som bør gjøres for å drive inn flere milliarder i skatt fra globale selskaper.

– Det er lite som hindrer andre multinasjonale selskaper i å konstruere sin virksomhet og få redusert sin skatteregning til lite eller ingenting. Konsekvensene kan på kort og lang sikt bli katastrofale, både for finansiering av velferdsstaten, konkurransevridning og svekket tillit til skattesystemet, sier Marthinsen. Hun er klar over at kostnadene for å kontrollere slike selskapers ligninger kan bli astronomiske. Alternativet er å gi en blankofullmakt til ytterligere kreativ skattetriksing. Det er uaktuelt.

Facebook og Google er med på å knekke medier verden rundt. Det kan ikke noe politikerne gjøre noe med. I vårt system er det markedskreftene som ordne opp. Det er ikke Vladimir Putin som regjerer her

Marianne Martinsen får ta på seg ledertrøye og fortsette der Stortinget slapp i sommer. Vi er i gang, og det ser ut til å være bred enighet om at vi ikke kan la de globale selskapene slippe unna. Er det noen som bør betale mer i skatt, så er selskapene som er blitt de store vinnerne i globaliseringen.

Det haster

Det haster for politikerne å ta grep. Google og Facebook demonstrerer hvilken uakseptabel situasjon vi har havnet i. Google omsatte for 81 millioner kroner i 2014 og betalte ikke mer enn 1,9 millioner i skatt. I 2016 regner en med at Google og Facebook vil omsette for 3,8 milliarder kroner. Det er tett opp mot 20 prosent av det norske reklamemarkedet.

Disse selskapene flytter omsetningen fra land med høy skatt til land med lav skatt eller til skatteparadiser. Facebook og Google øker annonseomsetningen betydelig. Det går på bekostning av de mediene som lager innholdet. Facebook og Google er med på å knekke medier verden rundt. Det kan ikke noe politikerne gjøre noe med. I vårt system er det markedskreftene som ordne opp. Det er ikke Vladimir Putin som regjerer her.

Schibsted har pekt på at det er konkurransevridende og uakseptabelt at Google og Facebook kaprer en stadig større del av annonsemarked og nær sagt slipper unne med å betale skatt. Schibsted må betale skatt på lik linje med andre selskaper. En slik åpenbar urettferdighet kan vi ikke lenger leve med.

EU jobber med saken. Det er grunn til å håpe på kraftfulle tiltak når EU først tar grep.

I Storbritannia har myndighetene og Google inngått et skatteforlik som innebærer at Google må betale 1,6 milliarder kroner i skatt for årene etter 2005. Regjeringen forsøkte å fremstille det som en seier. Nå hagler protestene. Google kan ha spart 20 milliarder i skatt på avtalen de har inngått. Britiske parlamentsmedlemmer krever granskning av avtalen som er inngått. Det beste som kan komme ut av bråket, er at denne avtalen ikke danner presedens for hvordan disse selskapene skal beskattes innen EU. De bør ikke betale en krone mindre i skatt enn andre selskaper. Det er dette prinsippet internasjonale regler må slå fast. I tillegg må politikerne sørge for nasjonale regler som sikrer kontroll og innsyn og straff dersom ikke selskapene følger opp. Det en nødvendig å sikrer at et lands myndigheter ikke kommer i en «med lua i handa» -posisjon i møte med de globale selskapene. De er myndigheter som skal diktere premissene og presentere forutsetningen for deres virksomhet. 

Annonse
Annonse