Tiltak mot økte forskjeller

De aller rikeste i landet har hånd om dobbelt så høy andel av inntektene som tidligere anslått, viser beregninger som skatteprofessor Annette Alstadsæter ved Handelshøgskolen ved Norges miljø -og biovitenskapelige universitet (NBMU) har gjort i samarbeid med kolleger i Statistisk Sentralbyrå. 0,1 prosent av landets befolkning, rundt 4800 personer, viser seg å være dobbelt så rike som tidligere beregninger viste, skriver Dagens Næringsliv.

Dette er bare et av mange eksempler på at forskjellene i inntekt øker. Det blir flere fattige og flere rike i nær sagt alle vestlige land, og ikke minst i USA. Her har de aller rikeste hatt en voldsom inntektsvekst, mens andelen relativt fattige øker faretruende. Når middelklassen skrumper inn, er det duket for politisk ustabilitet. Det amerikanske samfunnet henger snart ikke sammen. Når sosialisten Bernie Sanders nesten ble Demokratenes presidentkandidat, forteller det hvor sterk misnøyen er i USA.

Globaliseringen

Globaliseringen har gitt fattige land økte inntekter og bedret levekårene betraktelig. Men vi ser den samme utviklingen også her. Noen få blir fryktelig rike og andre forblir like fattige. Hvis et land skal oppnå stabil økonomisk utvikling, må politikerne sørge for at det utvikles en betydelig middelklasse.

Hos oss er ikke middelklassen truet, og det er faktisk rett som Civita-leder, Kristin Clemet, hevdet for noen år siden at vi tåler noe større forskjeller. Forskjellene har økt de siste 10 årene, også under de rødgrønne. Så vi tåler det. Men det er ingen heldig utvikling.

«Arveavgift og eiendomsskatt vil gi grunnlag for å redusere inntektsskatten. Det vil igjen stimulere til økt arbeidsinnsats.»

Det viktigste er å sørge for at arbeidsløsheten ikke griper om seg. Det handler om den enkeltes ansvar for å søke jobber som ikke ligger øverste på ønskelisten og å flytte på seg. Regjeringen vurderer jevnlig regelverket for å sikre at det stimulerer folk til å skaffe seg jobb, samtidig som en fanger opp de som påviselig er for syke til å jobbe. Vi må våge å gjøre endringer for å teste ut hva som virker. Det var riktig av regjeringen å åpne for midlertidige ansettelser, selv om fagorganisasjonene protesterte. Men hvis dette påviselig ikke fører til at det gir økt sysselsetting eller at flere får prøve seg i arbeid, bør adgangen til midlertidige ansettelser strammes inn. Det kan for eksempel være at det kun er nyutdannede, flyktninger og folk som har vært i Nav-systemet over et år som kan få en midlertidig ansettelse.

Audun Lysbakken (SV) sier til DN at han tror regjeringen driver «en innbitt innsats for å øke forskjellene i Norge». Han viser til fjerning av arveavgiften og reduksjonene i formueskatten. Han tar feil når han hevder at regjeringen ønsker økte forskjeller, men han har et poeng.

Staten tar inn mer enn i overkant av 10 milliarder på formueskatten. Ved å innføre arveavgift igjen, bør en kunne hente inn betydelig mer fordi det er så mange flere som vil bidra. Det samme gjelder eiendomsskatt som nær sagt alle landets økonomer tar til orde for. Arveavgift og eiendomsskatt vil gi grunnlag for å redusere inntektsskatten. Det vil igjen stimulere til økt arbeidsinnsats.

Kvinner i arbeid

Men det er ikke på skatteområdet kampen om forskjeller står. Det handler om arbeid, enten man ser det i et individuelt eller samfunnsmessig perspektiv. Aftenposten skriver i dag at 55 prosent av kvinner mellom 20 og 66 år jobber i deltidsstillinger. Forsker Kjersti Misje Østbakken har regnet ut at Norge ville hatt 2300 milliarder mer i fastlands-BNP hvis kvinner hadde jobbet like mye som menn de siste 40 årene. Nå er det mange gode grunner til at alle ikke jobber heltid, men det bør være et mål å få flere kvinner i arbeid og at kvinner jobber mindre deltid. Dette vil kunne bidra til en bedre inntektsutvikling hos de som har lavest inntekt.