Annonse
Illustrasjonsfoto - kvinne i niqab i Oslo. Foto: NTB scanpix
Leder

Tvilsom islam-refs

Islamsk Råd har ingen rett til 1,3 millioner kroner i driftsstøtte fra Kulturdepartementet. Det er kun tros -og livssynssamfunn som har lovfestet rett til støtte ut fra hvor mange medlemmer de har. Islamsk Råd har 41 medlemsorganisasjoner og representerer 60.000 medlemmer. De skal ivareta medlemmers interesser, sørge for dialog med det norske samfunnet og være en brobygger mellom muslimer og andre grupperinger.

Muslimene i Norge er selvsagt uenige om hvordan de skal forholde seg til det norske samfunnet. Er poenget å tilpasse seg mest mulig eller er det viktigste å bevare identitet og verdier som delvis bryter med det som preger det norske storsamfunnet? Det har vært baluba og maktkamper i rådet de siste årene. Striden har blant annet stått om general­sekretær Mehtab Afsar som noen vil gi sparken fordi de er misfornøyde med hvordan han profilerer rådet.

Da rådet i mars ansatte ­nikab-kledde Leyla Hasic, med den begrunnelse at hun var klart best kvalifisert, ble det virkelig lurveleven. Saken tok av i sosiale medier der det ble hevdet at de hadde ansatte en kvinne i nikab for å styrke dialogen med storsamfunnet. Det Islamske Fellesskap Bosnia-Hercegovina, den største muslimske menigheten i Norge, trakk seg fra Islamsk Råd.

Nese for saker

Kulturminister Linda Hofstad Helleland har nese for hvilke saker en kan få kreditt for å engasjere seg i. Kjapp på avtrekkeren er hun også. Hun skrev på egen Facebookside at når «Islamsk Råd tillater at de ansatte bruker niqab kan det komme i veien for de gode formålene. Det vil skape større avstand og mindre forståelse.» Hun innkalte Islamsk Råd til et møte og ga beskjed om at hun ville vurdere å holde tilbake statsstøtten de har fått bevilget.

Det er langt mer å hente for en politiker på å være på ballen, få markert seg, vise at en tar grep enn å behandle en sak prinsipielt

 – I invitasjonen til møtet ­understreket jeg behovet for å snakke om rådets rolle som dialogpartner og paraplyorganisasjon for muslimer i Norge. De var innstilt på å kun snakke om ­nikab, Leyla Hasic og ansettelsen. Jeg ble ikke veldig beroliget av dette møtet, sa Helleland til NTB ved den anledningen. En særdeles merkelig uttalelse. Det var vitterlig ansettelsen av Hasic som var tema for møtet. Hofstad Helleland likte selvsagt ikke å bli belært av islamske ledere at det er vanlig og riktig at den som er best kvalifisert blir ansatt. De kunne minne ministeren om at det ikke er noe forbud mot å bruke nikab i Norge. Linda Hofstad Helleland lever imidlertid i signalene og politikkens verden. Når folk hadde reagert, ville hun også reagere. Det er langt mer å hente for en politiker på å være på ballen, få markert seg, vise at en tar grep enn å behandle en sak prinsipielt og i henhold til standard forvaltningspraksis

Nå har Hofstad Helleland fått enda en mulighet til å markere seg. Tiden er inne for å utbetale støtten som er bevilget. Den holder hun og hennes departement tilbake. «Departementet har ­etter en helhetsvurdering kommet til at det er tvil om Islamsk Råd Norges virksomhet og rolle­utøvelse ­ivaretas på en tillitvekkende måte,» skriver de i en pressemelding. Det heter også at rådets rolle som brobygger, paraplyorganisasjon og dialogpartner avhenger av at det har tillit hos muslimer, myndigheter og samarbeidspartnere.

– Departementet har et ansvar for at statlige tilskuddsmidler forvaltes på en forsvarlig måte. Dette handler om å etterse at driftstilskudd over Kulturdepartementets budsjetter blir brukt i tråd med de formålene som Stortinget har bestemt, sier kulturminister Linda Hofstad Helleland (H).

Betyr det at hun har tenkt å nedsette et utvalg som skal granske organisasjonen? Skal hun bare ha et nytt møte med ledelsen? Eller vil hun ha lengre rapporter som viser hva de driver med? Eller er det bare prat hun bedriver?

Flere muslimske ledere NRK har snakket med, støtter kulturministeren. Blant dem talspersonen i Islamic Cultural Center, Zubair Ahmed, og Ghulan Sarwar, styreformann i Norges største moské, Central Jamaat-e Ahl-e Sunnat.

Flere moskeer og muslimske organisasjoner som er misfornøyd med Islamsk Råd Norge forteller at de alt har dannet en ny muslimsk fellesorganisasjon, der formålet er å arbeide med religionsdialog. De vil nok ha penger fra staten de også. Eller ser de for seg at de kan få overta pengene som Islamsk Råd har fått bevilget?

Aktør i striden

Linda Hofstad Helleland er ute etter å markere seg, men hun har endt opp som en aktør i en strid mellom moskeer og muslimske organisasjoner om hvordan dialogen med det norske storsamfunnet skal ivaretas. Noen håper hun holder tilbake 650.000 kroner som er tiltenkt Islamsk Råd. Hvis kassen er tom, må ­nikab-kledde Leyla Hasic sies opp. Det er mulig det er planen. Helleland forsøker seg med et så pass godt nakketak på Islamsk Råd at det kan være at general­sekretær Mehtab Afsar også kaster kortene. Da kan hun stå fram som ministeren som rydder opp.

Nicab- kledde kvinner er ikke spedalske

Det er ingen oppgave for Kulturministeren å blande seg inn ansettelser. Det er også et brudd med hevdvunnet forvaltningspraksis å holde tilbake bevilgninger for å knekke en organisasjon uten annen begrunnelse en synsing fra en minister. Det er vitterlig ikke et stort problem for dialogen om det sitter en nikab-kledd kvinne på kontoret for å besvare brev og ta telefoner. Nicab- kledde kvinner er ikke spedalske.

Linda Hofstad Helleland må prestere bedre enn dette. Hun må faktisk klare å heve denne saken over nikab-nivået. Det gjør hun ved å peke på eksempler hvor hun mener Islamsk Råd har sviktet som dialogpartner og hva hun mener de bør gjøre. Dersom Linda Hofstad Helleland har noe å fare med ut over markeringsbehovet, bør hun knytte det opp til fremtidige bevilgninger. Der et grei skuring å å gi et signal om at Islamsk Råd er blitt så pass omstridt og lite samlende at de må regne med å få redusert eller mistet bevilgningene. Hun kan enda til si at de må sørge for at alle moskeer må være med for at de skal få støtte. Kriterier kan man diskutere og forholde seg til. Når et vedtak om bevilgning er fattet og en organisasjon legger planer ut fra det, bør statsråder klare å knytte eget markeringsbehov til neste års bevilgning.

Annonse
Annonse