Annonse
Fabrikkarbeidere syr klær ved Pro Sports-fabrikken in Nam Dinh-provinsen i Vietnam.Ny teknologi kan sette hundretusenvis av slike arbeidsplasser i fare, advarer artikkelforfatteren. Foto: AP/Tran Van Minh.
Kommentar

Kan ta levebrødet fra ­millioner av fattige arbeidere

SYNSPUNKT: Men i dag er det mer relevant å spørre: Hvordan ble klærne dine laget, og av hva? Det du har på deg blir stadig mer høyteknologisk, enten du er klar over det eller ei. Etter tiår med arbeidskrevende produksjon i det globale sør, erstattes menneskelig arbeidskraft med kunstig intelligens og robotikk.

Men selv om dette skiftet gir forbrukerne flere fordeler – som raskere levering og spesialtilpassede klær – har det en kostnad. Endringer i klesindustriens bedriftsmodell truer levebrødet til millioner av mennesker i land med lave og middels inntekter. Og hvordan disse økonomiene tilpasser seg endringene vil få omfattende konsekvenser.

Over halvparten av verdens tekstileksport, og omtrent 70 prosent av ferdigprodusert kleseksport, kommer i dag fra utviklingsøkonomier. I Asia arbeider omkring 43 millioner mennesker innen produksjon av tekstiler, klær og fottøy, og kvinner utgjør tre fjerdedeler av arbeidskraften.

I Kina, så vel som i Bangladesh, har tekstil- og klesproduksjon styrket kvinners rettigheter og løftet hele generasjoner ut av fattigdom. Enkelt forklart; å fjerne disse arbeidsplassene vil være katastrofalt.

Men det vil ikke være lett å beholde dem. For å forstå hvilke utfordringer bedriftene i det globale sør står overfor, må man se på konkurransen i markedet. For eksempel; i fjor ble nettbutikken Amazon tildelt et patent i USA for sitt klesproduksjonssystem basert på kundens bestilling, som kan tilpasses kundens behov og optimalisere produksjonen fra hvor som helst og med lavere kostnader. Selskapet har allerede fått godkjent sitt første produksjonsanlegg, som skal ligge i Norristown i Pennsylvania.

Dette skjer to år etter at Amazon annonserte sin egen kleslinje. Og med futuristiske oppfinnelser ved hjelp av digitalisering og kunstig intelligens, vil Amazons engasjement – og innflytelse – på klesindustrien tilta ytterligere.

Slike innovasjoner vil på mange måter være bra for tekstil- og klesindustrien. Det vil ikke bare gjøre shopping mer gøy; det vil også øke produksjonseffektivitet og senke kostnader.

Etter hvert vil store klesmerker kunne respondere raskere på kundenes preferanser selv uten store varelagre, samtidig som de kan begrense overflødig produksjon. Kanskje er det bare et spørsmål om tid før populære kleskjeder fra «high street» bytter ut «Made in»-merket fra land i det globale sør med «Made by Amazon Manufacturing Services».

Problemet er at alle disse endringene vil bety færre jobber for mange mennesker. Når fabrikker må stenge, taper lokalsamfunn inntekter og økonomier vil slite. Da blir spørsmålet; hva burde beslutningstakere gjøre med dette?

Problemet er at alle disse ­endringene vil bety færre ­jobber for mange ­mennesker

Lederen av World Economic Forum, Klaus Schwab, kaller dette Den fjerde industrielle revolusjonen. Å navigere i et slikt marked, vil for mange bedrifter innebære at teknologien må reguleres. Men når det gjelder handel av tekstil og klær, er ikke det tilstrekkelig for å løse problemet. Industrien må i stedet innta en mer menneskesentrert og globalt bevisst tilnærming.

Ny teknologi burde evalueres med menneskelige kostnader i tankene – målt gjennom tapt inntekt, ødelagte levebrød og rotløse familier.

Teknologiske selskaper må i tillegg samarbeide bedre med klesindustrien om håndteringen av fremtidens plattformer. På samme måte som at symaskiner blir ødelagt og må kalibres, vil også fremtidens klesprintere og pakkesystemer trenge vedlikehold.

Til slutt; for å lette overgangen fra manuell til moderne produksjon, må bedrifter og regjeringer forbedre dagens arbeideres teknologiske ferdigheter. Hvis dagens arbeidskraft skal forbli relevant i morgendagens økonomier, må arbeiderne ha de ferdighetene som trengs for å kunne bidra.

Men for at noe av dette skal bli mulig, må ledere i utviklingsland akseptere en hard sannhet: store mengder billig arbeidskraft er ikke lenger en strategisk fordel i den globale økonomien. Industriell fornyelse haster. Regjeringer burde kjempe for handelsavtaler som demper konsekvensene av at fabrikkjobber forsvinner, samtidig som de gjør det nødvendige grunnarbeidet for fremtidens mer tung-teknologiske industrier.

Hvis det globale sør skal forbli relevante i den globale klesindustrien, trengs det modige tiltak hele veien fra fabrikkene til regjeringskontorene. Endringene skimtes ikke i det fjerne; de er her allerede.

Heshika Deegahawathura er forretningsrådgiver ved MAS Holdings i Colombo på Sri Lanka, en av det sørlige Asias største klesprodusenter. 

Synspunkt

Skriv til DP Synspunkt


Del dine meninger med ledere og andre ressurspersoner i arbeids- og samfunnsliv? Skriv til DP SYNSPUNKT.

Les alle synspunkt her.


Prøv DP

Prøv Dagens Perspektiv for kun 20,- første måned.

 


Nyhetsbrev

Dagens Perspektiv rett i innboksen hver formiddag? Meld deg på vårt nyhetsbrev.

* indicates required
Hvilket nyhetsbrev vil du motta?

Annonse

Synspunkt

Skriv til DP Synspunkt


Del dine meninger med ledere og andre ressurspersoner i arbeids- og samfunnsliv? Skriv til DP SYNSPUNKT.

Les alle synspunkt her.


Prøv DP

Prøv Dagens Perspektiv for kun 20,- første måned.

 


Nyhetsbrev

Dagens Perspektiv rett i innboksen hver formiddag? Meld deg på vårt nyhetsbrev.

* indicates required
Hvilket nyhetsbrev vil du motta?

Annonse