Annonse
Dagligvarekjedene konkurrerer hardt, men mest på pris.  Foto: Anders Knudsen, NTB scanpix
Synspunkt

Behovet for et dagligvaretilsyn

Tor W. Andreassen er professor og leder av Center for Service Innovation (CSI) ved Norges Handelshøyskole.

SYNSPUNKT: I Aftenposten 27 april annonserte Næringsminister Torbjørn Røe Isaksen etableringen av et eget dagligvaretilsyn for å stimulere til økt konkurranse i markedet. Ministeren begrunner behovet for tilsynet med at kundene ikke får det utvalget og de prisene de mener å ha krav på. Tiltaket er kontroversielt.

Jeg mener at bransjen trenger et tilsyn. Ikke for å redusere prisene, men for å skape mer differensierte butikk-konsepter.

Data fra Norsk innovasjonsindeks ved NHH viser med tydelighet at bransjen har rom for forbedring når det gjelder å innovere i sine butikk-konsepter. 2018-resultatene viser at knapt to konsepter – Meny og KIWI – er i nærheten av å bli oppfattet som innovative av sine kunder med en score på henholdsvis 62 og 59 (skala 0 til 100). De tre konseptene med lavest opplevd innovasjonsevne er Coop Prix, Bunnpris, og Joker med en score på henholdsvis 43, 42, og 40. Dette er svært lavt.

Å skifte fra én til en annen aktør blir for kundene et valg mellom kolera eller pest

Ikke overraskende følger kundenes tilfredshet samme mønster som deres opplevelse av butikkenes innovasjonsevne.

Data fra Norsk kundebarometer viser at Meny og KIWI-kundene er vesentlig mer fornøyde enn de tre andre konseptene. Faktisk er det nesten 20 prosentpoengs forskjell i kundetilfredshet mellom Bunnpris og Meny. At slike forskjeller forekommer i en bransje hvor store deler av sortimentet er det samme, er mer enn underlig. Lav opplevd innovasjonsevne og lav kundetilfredshet blant mange av konseptene tilsier at noe kan gjøres annerledes for å skape en større forskjell.

Data fra NHHs innovasjonsindeks viser at kundenes oppfatning av hvor attraktive de opplever de ulike konseptene å være, følger det samme mønsteret som opplevd innovasjonsevne. Å skifte fra én til en annen aktør blir for kundene et valg mellom kolera eller pest. Med andre ord: ingen grunn til å skifte – noe tall for kundelojalitet også viser.

Ikke overraskende mener bransjens tre hovedaktører Rema (23,4% markedsandel), Coop (29,1%), og Norgesgruppen (43,9%) at konkurransen oppleves som intens og at bransjen har bidratt stort til reduserte priser. De ser derfor ikke behovet for et eget tilsyn og føler kritikken uberettiget.

Norgesgruppen, Rema, og Coop vil peke på at de har gjort vesentlige innovasjoner over tid. Det er riktig, men primært i logistikkdelen for å drive ut ineffektivitet i driften. Kundene har merket seg dette gjennom lavere priser og eierne gjennom bedre lønnsomhet.

Nå tror jeg ikke kundenes største problem er prisnivået, men at det er mangel på variasjon i butikk-konseptene som er problematisk.

For eksempel mangler Norge det man kaller en «super discounter».

Da den Tyske «super discounteren» Lidl prøvde å etablere seg i Norge i 2004, ble de møtt med en kald skulder av både bransjen og lokalpolitikere som slet med å finne passende arealer for dem. Resultatet var at Lidl trakk seg ut av Norge i mars 2008 og Rema overtok 50 butikker og 600 ansatte. Roen i andedammen var gjenopprettet.

Konklusjonen er at vi alle vil tjene på et eget dagligvaretilsyn dersom det gir oss mer differensierte konsepter, men det vil ikke gi oss annet enn økt byråkrati dersom tilsynet primært skal gi oss lavere priser.

Annonse
Annonse