Annonse
Foto: Cornelius Poppe / NTB scanpix
Synspunkt
Digitaliseringspolitikk i praksis

Regjeringens bevisbyrde

Heidi Austlid er leder i IKT Norge.

SYNSPUNKT. I januar fikk Norge sin aller første digitaliseringsminister. Vi var mange som jublet, og leveranseiveren og synligheten har vært stor for Nikolai Astrup.

Han har vært høyt og lavt, både hjemme og ute, besøkt en haug selskaper, forskningsmiljøer, klynger, inkubatorer, og ikke minst signert ut en felles digitaliseringsstrategi for stat og kommune.

Nå arbeides det med en nasjonal strategi for kunstig intelligens og når vi tikker inn 2020 har vi et nytt digitaliseringsdirektorat på plass.

Statsrådens rolle, åpenhet og synlig tilstedeværelse er en merkbar positiv endring.

Vi vet mye om digitale hindre for omstilling og hva som skal til for å skape vekst. Samtidig har vi en utfordring i Norge med å gå vekk fra at digitalisering er isolerte IT-prosjekter.

Dette handler om vår innovasjonskraft som nasjon, og der vi bruker digitalisering til å løse store lokale og globale utfordringer.

Da er det slående å lese at vi nylig falt fra 6. til 9. plass på IMD World Digital Competitiveness ranking.

Astrup fokus på mulighetene framfor uoverstigelige utfordringer og leveransene kan skape merkbare endringer, men om ord skal omsettes til praksis må dette også sannsynliggjøres i investeringer.

Bevisbyrden ligger nå på regjeringen. Den må vise at den virkelig mener alvor med sitt digitaliseringsfokus.

Og den første ilddåpen kommer mandag når statsbudsjettet legges fram for Stortinget.

Vi er mange som vil stå i Vandrehallen og kjempe om oppmerksomheten og mikrofonene, og noe av det IKT-Norge vil legge vekt på er: 

IT studieplasser: Det er et skrikende behov for mer IKT-kompetanse i de fleste samfunnssektorer. Søkermassen til disse studiene er rekordhøy. Denne stortingsperioden må det på plass minimum 5000 nye IT-studieplasser. Det betyr at det fra studieåret 2020 må opprettes minimum 1500 nye plasser.

Regulatorisk sandkasse for finansteknologinæringen: Det må bevilges midler til å finansiere den regulatoriske sandkassen for finansielle tjenester, som skal etableres i regi av Finanstilsynet innen utgangen av 2019. Sandkassen skal gjøre det enklere for aktører utenfor tradisjonell finansnæring å teste nye, innovative løsninger i markedet.

Og denne modellen bør også testes ut på andre områder.

Nasjonal AI-strategi krever investeringer: En nasjonal strategi for kunstig intelligens må sikre felles nasjonal innsats for forskning, næringsutvikling og bruk av kunstig intelligens for å løse samfunns- og velferdsutfordringer. Det må settes av en egen næringsrettet FoU-satsing på kunstig intelligens på 500 millioner for å posisjonere Norge i global sammenheng. 

Opsjonsskatt: Beskatningen av opsjoner for oppstartsselskaper må endres, slik at det blir enklere for gründere å tilby ansatte aksjer i egen bedrift. Beskatning av opsjoner må utsettes til de realiseres, og skattlegges som kapital, slik at investorer og gründere likebehandles.

Bredbåndsstøtte: Robust og sikker infrastruktur i hele landet er en forutsetning for et sammenhengende Norge og at offentlige digitaliseringsprosjekter lykkes. En økning i bevilgningen vil fremskynde prosessen med utrulling av samfunnskritisk infrastruktur også i ikke-kommersielt utbyggbare strøk.

Valget står mellom et fortsatt lavere beløp og utbygging over mange år eller et høyere årlig beløp og utbygging over færre år. Sistnevnte vil bidra til å tilgjengeliggjøre fordelene av digitaliseringen for innbyggere i hele landet – også i grisgrendte strøk.

For å bidra til å realisere de utbyggingsprosjektene som møter kriteriene, foreslår vi å doble beløpet avsatt til bredbåndsstøtte til 500 millioner kroner. En slik økning vil også kunne bidra til økte investeringer lokalt.

Fortsatt redusert el-avgift for alle: Regjeringens forslag om å unnta aktører som utvinner kryptovaluta fra ordningen med redusert el-avgift må reverseres. Norge har en ambisiøs plan om å bli en sterk datasenter-nasjon, og for å nå det målet trenger bransjen forutsigbare, rasjonelle rammebetingelser, deriblant stabile skatte- og avgiftsregler.

Etterutdanning i digital kompetanse for lærere: Skolen digitaliseres, og det krever et stort kompetanseløft for lærere og skoleledelse. Utrulling av digitalt utstyr til elevene må skje parallelt med at lærere får et løft i pedagogisk bruk av digitale læringsressurser. Investeringen i læreres digitale kompetanse må få et kraftig løft i 2020. 

Som et ledd i dette må lånekassens tilbud utvides slik at flere får mulighet til å ta etter- og videreutdanning.

Reversere at bedrifter «i krise» ikke skal inngå i SkatteFunn: Skattedirektoratet har nylig fastsatt at bedrifter «i krise» ikke lenger skal få SkatteFUNN-fradrag. En tilbakevirkende praksis rammer hardt og er urimelig.

Vi ser det som avgjørende at Skattedirektoratets innstramming av SkatteFUNN-ordningen ikke gjøres gjeldende med tilbakevirkende kraft. Det bør også utredes alternativer for hvordan bedrifter som rammes av regelen kan få fortsatt støtte i fremtiden.

Digital krisehjelp til kommunene: Skal de politiske målene for digitale tjenester til innbyggerne nås må regjeringen styrke virkemidlene for kommunene. /

Annonse
Annonse