Annonse
Leder i Akademikerne Kari Sollien vil møte delingsøkonomien med nysgjerrighet.
Synspunkt

Vi må møte ­endringene i arbeidslivet med ­nysgjerrighet

Kari Sollien er leder i hovedorganisasjonen Akademikerne.

SYNSPUNKT. Selv om plattformøkonomien foreløpig er liten i de nordiske landene, utvikler den seg raskt. Nabobil, Foodora og finn.no har rukket å bli etablerte aktører som tilbydere av alt fra mat til håndverkertjenester. Også plattformer som tilbyr akademikerbaserte tjenester er i vekst, viser ny rapport om plattformøkonomien i de nordiske landene.

For litt over ti år siden var denne økonomien ikke-eksisterende, mens i 2017 omsatte disse selskapene totalt for om lag 700 millioner kroner.

«Over 30 ­prosent av ­Akademikernes medlemmer som i dag er ansatt, sier de kunne tenke seg å jobbe selvstendig»

Plattformene er et viktig bidrag for innovasjon og verdiskapning, fordi jobbtilfredsheten øker og transaksjonskostnadene synker, viser rapporten «The knowledge-intensive platform economy in the nordic countries», utført av Samfunnsøkonomisk analyse for Nordic Innovation og de nordiske akademiker-organisasjonene.

Plattformene utfordrer de tradisjonelle konsulentselskapene, i tillegg vil det komme helt nye tjenester – som psykolog- og andre helsetjenester i apper er eksempler på. Mange av disse er gründere med nye løsninger og ideer som Norge er avhengig av for å sikre vekst og grønn omstilling i årene som kommer.

For høyt utdannede som jobber gjennom slike plattformer er dette i dag i stor grad et valg – de har et godt arbeidsmarked og gjør dette frivillig.

Større fleksibilitet, selvstendighet og interessante oppgaver trekker akademikere fra å ha en sjef til å bli sin egen sjef.

Over 30 prosent av Akademikernes medlemmer som i dag er ansatt, sier de kunne tenke seg å jobbe selvstendig. Over 40 prosent sier de kunne tenke seg å jobbe via en plattform dersom det var enkelt å nå ut til potensielle kunder. Mange akademikermedlemmer ønsker å kombinere fast ansettelse med en egen virksomhet ved siden av.

Plattformene betyr nye måter å organisere arbeid på, nye måter å jobbe på – og nye tilknytningsformer. Den norske modellen må møte denne utviklingen.

Regjeringen har nedsatt et offentlig utvalg som nettopp skal se på hvordan vi møter fremtidens arbeidsliv. Dette blir et viktig arbeid.

Som arbeidstakerorganisasjon må vi sørge for å ha et godt tilbud til gründere, selvstendige og frilansere, slik at de organiserer seg.

I dag har selvstendige et svakere sikkerhetsnett rundt seg enn fast ansatte, og vi jobber for å sikre denne gruppen gode pensjonsrettigheter, trygghet ved sykdom, arbeidsledighet og når oppdragene tørker inn. I tillegg trenger de kompetansepåfyll gjennom karrieren. Dersom de selvstendiges rettigheter er svakere enn for de fast ansatte, vil det hindre vekst. Teknologi- og innovasjonspolitikken, konkurransebetingelser og reglene for offentlig anbud er også avgjørende for at nye måter å organisere arbeid på får utvikle seg.

Vi har klart det før: Den norske modellen har en lang og vellykket historie for å takle store omstillinger.

Når vi videreutvikler modellen, må vi forholde oss nysgjerrige til nye måter å tilby tjenester på – og samtidig sikre gode arbeidsforhold og et godt sikkerhetsnett for alle.

 

Annonse
Annonse