Annonse
Foto: iStock
Synspunkt

3 spådommer om den nye normalen

Tor W Andreassen er professor ved Norges Handelshøyskole og tilknyttet The Digital Transformation HUB@NHH

SYNSPUNKT. «Smitten med korona-viruset i Norge er under kontroll» proklamerte Helseminister Bent Høye, under den daglige pressekonferansen 6 april. Den gledelige nyheten skyltes tall fra Folkehelse-instituttet som viste at hver smittet person nå bare smittet 0,7 nye personer. 

Men den gode nyheten har en pris.

Det generelle bildet er at det er små og mellomstore virksomheter og ansatte innen tjenesteytende sektor som er rammet. Dette er ikke unaturlig da vi i moderne velutviklede økonomier gjennomgående finner at tjenesteytende sektor er størst. I Norge utgjør den omlag 80 prosent av brutto nasjonalproduktet (BNP).

Det er primært to grunner til at tjenesteytende sektor ble rammet tungt. For det første, og for å unngå smitte, ble en rekke direkte interaksjons-tjenester, som for eksempel kinoer, frisørsalonger, treningssentre, og universiteter, stengt 12 mars på grunn av sosial distanse.

For det andre er en rekke tjenester investerings- og nytelses-baserte. Når husholdningene opplever økt usikkerhet rundt fremtidig inntekt eller formue, blir denne type tjenester umiddelbart satt på vent. 

Firmaet Visualcapitalist.com har gjort en sammenstilling av data fra McKinsey & Company, Statista, og Oxford Economics som dekker 13 land.

Her viser de store forskjeller hvordan ulike tjenestesektorer er rammet og dermed deres vei tilbake til normalen.

Ikke overraskende er tjenester knyttet til husholdningenes nødvendighetsvarer som for eksempel toalettpapir og matvarer og hjemmeunderholdning, «minst» rammet av en etterspørselsreduksjon. For eksempel har aksjen til filmleieselskapet Netflix, pga nye abonnenter som har kommet til, steget 26 prosent på en og en halv måned.

I Norge har det i samme periode vært en kraftig økning i salget av brettspill, i følge DN. Dessverre er det atskilling flere bransjer som har et fall i etterspørsel på 50 prosent eller mer enn de som har et lysere utgangspunkt.

Noen av de hardest rammede bransjene er store deler av varehandelen, restauranter, innredning, kultur og underholdning, treningsstudioer, biler, reiseliv, og fly. Konsumentenes holdninger og forventninger er viktig for økonomien med hensyn til vekst.

Dessverre viser en rekke «consumer confidence-indekser» en negativ utvikling siden januar. I OECD er indeksen ned fra 100,5 i januar til 99,9 i april. I USA er indeksen ned fra 99,8 i januar til 71,8 i april.

I Norge ser vi også en negativ trend for første kvartal. I sum betyr dette at konsumentene er tilbakeholdne med sitt forbruk (nytte og nytelser) og sine investeringer – noe som vil måtet speile seg i en tilbakegang på tilbudssiden og hva det vil bety for permisjoner, oppsigelser, og i verste fall konkurser.

Det er først når optimismen er tilbake at oppsvinget vil komme.

Men returen til normalen vil være preget av andre forhold enn bare makroøkonomiske.

På mikroplan vil bedriftenes økonomiske tilstand før krisen være sentralt. Det er ikke til å benekte at en rekke slet før krisen.

For det andre vil hvilke kostnadsgrep ledelsen har gjort under krisen være viktig. De fleste har redusert driftsutgiftene til et minimum samtidig som de har prøvd å skjerme ansatte.

Eventuelt tap av kompetanse vil være kritisk for mange. Hvilke offentlige støtteordninger (lån, tilskudd, og opplæring) bedriftene har eller vil motta av staten, vil være viktig for deres overlevelse.

Til slutt vil jeg peke på hvilke innovasjoner bedriftene har gjort under krisen for å beholde så mange kunder som mulig.

Bortfall av kunder eller kunder som har tilegnet seg nye vaner, vil være vanskelig å vinne tilbake. 

Den verden vi kommer tilbake til, vil ikke være den samme vi forlot 12. mars 2020 – både for konsumentene og bedriftene.

For konsumentene er det tre ting jeg legger merke til som jeg tror vil påvirke oss.

  • For det første vil det ta tid før vi kan eller vil reise på ferie like uhemmet som vi gjorde. En årsak er at spredningen av viruset i andre land følger ikke det samme mønsteret som i Norge. En annen årsak er at myndighetene har innført en rekke restriksjoner på turisme av frykt for videre spredning. Økt hjemmeferie er derfor en god prediksjon. 

  • For det andre tror jeg at konsumentene har fått en støkk i seg med hensyn til trengsel og sammenstimling av mennesker. Vi har lært at sosial distanse er viktig for å unngå smitte – ikke bare Covid-19. Dette gjør at vi i en tid fremover vil føle oss ukomfortable med tjenester hvor mennesker er samlet på små flater.

  • For det tredje har hjemmekontor lært oss nye vaner, nye programvarer, og nye måter å møtes på. At vi kan ha gode virtuelle møter – jobb og sosiale – vil påvirke våre reisevaner og måten vi holder kontakt på. 

Bedriftene vil tilpasse seg endringene på ulik måte. Reduserte utenlandsreiser vil for reiselivsnæringene bety flere som ferierer hjemme – «staycation».

Dette vil helt eller delvis kompensere for bortfall av turister.

Sosial distanse vil utfordre tjenesteytende med hensyn til plassutnyttelse – for eksempel antall kunder pr m2.

Flyselskapene vil bli tvunget til å tilpasse seg redusert etterspørsel og tenke på seteplass og avstand.

Kulturarrangører – teater, museum, kino, og konserter - må tenke på antall besøkende, osv. Økte priser på slike tjenester er derfor en god prediksjon.

En økning i virtuelle møter er gode nyheter for telcom-selskaper som lever av stabile, sikre og raske mobile bredbånd, 4G og 5G.

Universitet og høyskolesektoren har fremskyndet nettbasert undervisning og veiledning med nesten 10 år – noe de vil bygge videre på. Nettselskaper og logistikkselskaper har opplevd en økning i antall bestillinger og leveringer – noe som vil prege hele varehandelen. 

I sum har vi at den teknologiske bråmodningen i befolkningen fremskynder en rekke innovasjoner med hensyn til hvordan tjenesteytende virksomheter skaper og leverer verdier til sine kunder.  

Økt fokus på digitale innovasjoner og forretningsmodell-innovasjon for bærekraftig vekst, er derfor en sikker prediksjon i livet etter Covid-19.

Annonse
Annonse