Annonse
Jared Kushner og Ivanka Trump under et møte i det Hvite hus 19. mai. Foto: Alex Wong/Getty Images/AFP
Synspunkt

«Amerika først» - i sin dypeste krise.

Noralv Veggeland er professor i offentlig politikk, Lillehammer.

SYNSPUNKT. USA er landet som er hardest rammet av pandemien med så langt med 1.350.000 rapporterte koronasmittetilfeller og over 80.000 dødsfall. I tillegg kommer store mørketall som følge av manglende testing og innrapportering av døde som følge av covid-19. Prognosene for tiden framover er dystre. Nedstengning av økonomien skjedde også her, delvis mot Trumps vilje, men delstatsguvernørene kjente sitt ansvar og satte inn tiltak.

Da finanskrisen i USA i 2008 førte til en arbeidsledighet på mer enn ti prosent, bevilget de føderale myndigheten den svimlende summen på $800-billioner dollar som stimuleringstiltak for å snu utviklingen fra høy ledighet til normal økonomisk vekst.  Under koronakrisen er dette beløpet fordoblet. Arbeidsledigheten i USA er nå mer enn ti prosent og den stiger.

Ettersom USA mangler offentlige sosiale trygdeordninger og sykeforsikringer, rammer arbeidsledigheten særdeles hardt de mange fattige, men også middelklassen uten dyre private forsikringer. USA er som kjent ingen velferdsstat slik vi kjenner den.

Det har skjedde en omfattende utflytting av bedrifter til lavkostland med billig arbeidskraft siden 2000-tallet. Det skjedde en avindustrialisering av landet. Dette var et kjernepunkt i Trumps "Amerika først". Men i liten grad har han lykkes i å gjøre noe med det som president. Fordi det samtidig skjedde det en ekstremglobalisering som skapte krise i forsyninger av vitale produkter som helseutstyr, medisiner og energi og sjeldne mineraler til nye avansert utstyr som forutsatte digitalisering av det meste. Dette baserer seg på at det er utviklet et system med verdens-omspennende produksjonskjeder som bygger på "just in time prinsippet".

Selv Silicon Valley og det gigantiske våpen-industrielle komplekset USA besitter lider under dette i dag. Delprodukter og råvarer produseres og fraktes verden rundt til fabrikker hvor de settes sammen til et ferdigprodukt i form av en bil, en respirator, medisiner osv. Det treng flere hundre deler for å produsere en respirator, og de kommer fra en rekke land.

90 prosent av virkestoffene som brukes til å lage de fleste legemidler kommer fra 2 land. Brytes denne kjeden for eksempel ved at grensen stenges eller bedrifter bygges ned som i disse pandemitider, stoppes hele ferdigvareproduksjonen opp. USA rammes av dette i dag - sammen med mange andre land, inkludert Norge. Dertil kommer den ekstreme utviklingen av multinasjonale konsern som snyter nasjonalstater for milliarder i skatt og skaper arbeidere i lavlønnsgrupper.

Dagens regime er skreddersydd for gigantiske private selskaper, mange med tilhørighet til USA med et kjempenettverk av selskap spredt verden rundt. Hvor beskatningen skjer vet egentlig ingen. Her rår ingen demokratisk åpenhet.

Hva inspirerte det markedsliberale USA nå i pandemien til en stor statlig kriseintervensjon? Det var sysselsettingskrisen som skapte situasjonen. Det var den verdenskjente økonomen John Maynard Keynes’ teori og anvisninger fra 1930-tallet som President F. D. Roosevelt omformet som "New Deal" politikk, og som overtrumfet den liberale ideologien om en tilbaketrukket stat fra markedet. På 1930-tallet med internasjonal økonomisk depresjon, den Store Depresjonen, kom Keynes og Roosevelt som redningen med sine teorier om statens ansvar for å opprette effektiv etterspørsel og skape arbeidsplasser for de arbeidsledige ved hjelp av statlige økonomiske og institusjonelle intervensjoner. Keynes var en brittisk økonom, den mest innflytelsesrike i det 20. århundre inntil 1980-årene da nyliberalismen slo igjennom i de fleste OECD-landene, inkludert Norge.

Mange økonomer i vår tid er opptatt av statens gjenkomst og sosiale sikkerhetsnett. Men ikke Donald Trump, han vil være staten – tilsvarende som Ludvik den fjortende i Frankrike sa for noen hundre år siden: l'état, c'est moi. Teorier om en aktiv stat igjen - nå kalt "Green New Deal", nå med en integrert grønn politikk bekjempes av den uforutsigbare sittende presidenten. For en "Green New Deal" politikk passer ikke hans "Amerika først".

Annonse
Annonse