Annonse
Årets innovasjonstale ble strømmet fra et studio på grunn av korona. Innovasjonsprofessor Tor W. Andreassen mener Innovasjon Norge i for stor grad lener seg mot offentlige tiltak.  Foto: Tom Hansen
Synspunkt
Innovasjonstalen 2020

For mye skal overlates til byråkrater

Tor W. Andreassen er professor i innovasjon ved Norges Handelshøyskole og tilknyttet forskningssenteret Digital Innovations for Sustainable Growth (DIG)

SYNSPUNKT. Håkon Haugli, administrerende direktør i Innovasjon Norge, setter i årets innovasjonstale fingeren på en rekke viktige forhold for å restarte Norge.

Han peker også på at fremtidig bærekraftig vekst må komme fra andre hold enn historien. Han oppsummerer talen med fem punkter som alle har et element av offentlige tiltak hva gjelder offentlige lån til etablerte og nye selskaper, fylkeskommunenes næringsstrategier, offentlige innkjøp som pådriver av innovasjoner, og et nytt nasjonalt eksportsenter. Under knytter jeg noen kommentarer til dette.

Offentlige låneordninger

Når Haugli foreslår at det offentlige skal supplere bankene, er det fordi vi i Norge har et svært begrenset marked av privat risikovillig kapital.

Men hvorfor ikke bygge på og utvikle dagens banksystem som har betydelig kompetanse for risikovurdering?

Jeg ser ikke for meg at en byråkrat kan konkurrere på denne arenaen til fordel for samfunnet.

Fylkeskommunenes rolle 

Når det gjelder fylkeskommunenes rolle, tolker jeg Haugli til å mene at de enten skal utvikle næringsstrategier ala merkevarebygge for å tiltrekke seg ulike typer virksomheter og arbeidskraft til regionen eller at de skal definere ulike typer satsingsområder.

Mens det første alltid er lurt, har historien vist at effektiv næringsutvikling skjer fra bunnen og opp og ikke omvendt. Bergensregionen har Norges største klyngetetthet, men det skjedde ikke primært fordi kommunen eller fylkeskommunen har jobbet aktivt for å etablere dem.

Motoren er private aktører som «nudges» av det offentlige.

Eksport av kompetanse krever en annen kompetanse. Her føler jeg at Haugli er enten fraværende eller dempet i sin tale

Offentlige innkjøp

Når det gjelder det offentliges rolle i utvikling av nye avanserte løsninger – invensjoner – har Haugli helt rett. Invensjonenes og innovasjonenes Mekka – Silicon Valley – hadde ikke kommet i gang uten betydelige offentlige investerings- og innkjøpsprogrammer.

Men innkjøpspenger er ikke nok. San Fransisco, Berkeley, Stanford, og San Jose er vertskap for fremragende universiteter og forskningsmiljøer som har gitt verden mange nye tekniske løsninger. I Norge har vi primært NTNU i Trondheim.

Norge er et lite land og vi må samarbeide for å utvikle sterkere og større forskningsmiljøer som kombinerer det beste av invensjons- og innovasjonsforskning – det tekniske og det kommersielle. Yin og Yang.

Tanken er at invensjoner som bygger på for eksempel kunstig intelligens, Internet of Things eller 5G, har ingen økonomisk verdi før de kommersialiseres i et marked. Det vil si at de tas i bruk av mange. Uten kommersialisering ingen vekst. Her kan Norge løfte seg.

Nasjonalt eksportsenter

Når det gjelder satsing på økt eksport, er det en spennende og riktig tanke. Norge har lange og stolte tradisjoner i å eksportere alt fra fisk fra Hansa-byen Bergen til laks, olje, og gass fra kysten. Fellesnevneren er at vi har eksportert generiske varer. Det er ikke fremtiden. Fremtiden er eksport av kunnskap og tjenester. Slik eksport kan ta form av kompetanseintensive varer eller tjenester.

Men eksport av kompetanse krever en annen kompetanse. Her føler jeg at Haugli er enten fraværende eller dempet i sin tale. Jeg unnlater aldri å minne om at omlag 80 prosent av Norges BNP er innen tjenesteytende sektor, at industri er knappe 10 prosent, og at olje og gass, som en viktig industri, skal bygges ned.

Sterkere tale

Innovasjonstalen har fått sterkere ben under seg med Haugli i Innovasjon Norge og tillegges dermed større vekt – noe den fortjener. Fremtiden er digital og bærekraftig.

For et høykostland som Norge krever det at det vi utvikler og kommersialiserer kunnskapsintensive varer og tjenester som utløser etterspørsel og betalingsvilje.

Det krever samarbeid mellom privat og offentlig sektor og mellom teknologiske og økonomisk-administrative forskningsmiljøer ala NTNU og NHH. Statsminister Erna Solberg sa det nylig treffende: Statsbudsjettet trenger langt flere virksomheter som bidrar til budsjettet enn som lever av budsjettet.

Annonse
Annonse