Annonse
En statue av FD Roosevelt. Foto: iStock
Synspunkt

Kan vi forutse kriser?

Per Bugge-Asperheim, sivilingeniør.  

SYNSPUNKT. Norge er konsulentenes himmel. De er utredere for staten, men i disse dager, står de klar til å hjelpe bedriftene.

Tilbudet av artikler kan ha dette formål.  Camilla Tepfers har et godt bidrag om hvordan å komme seg ut av korona krisen.

Som i Forsvaret, bygget man scenarier for å forutse trusselen.  Med alt som skrives, bør en kunne si at forberedelsene på koronakrisen har vært brukbare. Nå er oljefondet godt å ha.  Likevel er vårt samfunn bygget på for høyt risikonivå. Norwegian er et godt eksempel, hvor den høye lånegraden var bygget på en stabil og økende kundegruppe. 

Betydelig verre er det om oljeprisen skulle bli liggende på dagens nivå. 

Det er interessant å se hva som skjedde da kredittreguleringen ble fjernet i 1985. Vår planøkonomi hadde som forutsetning en lukket økonomi. Den var tjenlig I de første 30 år med gjenoppbygging etter krigen. Fordi det lyktes, økte eksporten utover 7% av BNP.  

Da passet modellene fra Frischsenteret stadig dårligere, og svakhetene ble synlige. Derfor måtte det viktigste virkemiddelet, kapitaltilførsel fra lavrente lån, regulert fra staten, fjernes. Det var en videreføring av valutaregulering fra 1915.

Bare bankinspektør Per Melsom stillet spørsmål ved konsekvensene. Det ble konkurser og bankkrise.

Med neste regjering kom kontroll med samlet kreditt. Så oppdaget en at landets evne til å lage ny industri sank sterkt.

Stortinget fant løsningen ved å vedta liknende aksjelov som USA vedtok i mai 1933. Den viste seg å likne på forslaget fra Emil Stang om lott-selskapet i 1895. Aksjeloven vakte stor motstand fra finansmiljøet, som i USA.

I Norge lyktes de med å stoppe den.

Nå steg oljeprisen og vi bygget en stor og lønnsom industri.  

Da kunne vi greie oss uten plagsom regulering av aksjers omsettelighet.  Den dag oljeindustrien ikke lønner seg, er vi tilbake til 1988, hvor Gro Harlem sa i sin nyttårstale at Norge ligger dårlig an, og det blir verre.  Vi vil tro at oljeindustrien får en lys fremtid. 

Isteden la oss se på finanskrisen i 2008. Kom den uventet?  Nei, i Aftenposten 20 oktober 1999 sto det en artikkel om at to direktører i City Bank hadde fått Bill Clinton med på å fjerne the Glass-Steagall Act fra juni 1933.  Det var den andre av de lovene som FD Roosevelt innførte.

Bare disse to fikk varig virkning etter New Deal.  Sistnevnte lov skiller mellom forretningsbanker og boligbanker. Det hadde jo gått bra i 67 år?  

Utlån fra bankene til boliger økte dramatisk fra 2000 frem til sammenbruddet i 2008, ikke ulikt Norge i 1988.  De avanserte økonomene lot seg ikke skremme.

Finansminister Poulson ringte fortvilet sin kone og sa at Lehman Brothers fall var uforståelig.

Vi fikk et intermesso med Terra Finans som solgte videre gode obligasjoner til norske kommuner. Det var bare en hake ved dem. Det var forbudt å selge slike papirer til kunder uten finansinnsikt i USA, men ved lovendringen i år 2000 ble det avgrenset til amerikanske borgere og kommuner.  

Det hadde ikke de dyktige meglerne i Terra Finans undersøkt. Flere kommuner i det rike Norge fikk problem med sine budsjetter.  

Men i USA så en tydeligvis problemet ved børsfallet i 1929? Nei, president Hoover ville bringe både arbeidsplasser og kurser tilbake der de var med Smoot-Hawley Act i 1930.

Egen industri fikk tollbeskyttelse, og en sto klar til å støtte det med store beløp fra føderalbankene.  FD Roosevelt mente landet trengte kraftige endringer.

Ny og strengere aksjelov og banklov ble vedtatt mot store protester. Tilliten kom tilbake. Bedrifter ble stiftet og penger i madrassen kom frem. Det ble og er, grunnplanken i det USA som er leder verdens økonomi, frem til nå.

Også i Norge vil regjeringen bringe oss tilbake til fjorårets økonomi, så snart korona pandemien gir seg. I Perspektiv hadde Viktor Jensen et innlegg 22. april om konsolidering.

Hver bedrift må berge seg best mulig.  Da blir det færre arbeidsplasser. Det synes mer troverdig enn når NHO på sitt årsmøte sa at de kunne skape 180.000 arbeidsplasser, bare de fikk hånd om statens milliarder.

Aksjelovvedtaket fra1995, for å kunne skape helt nye industrier fra forskningsresultater, trenger vi ikke.

Vi skal tilbake til vår tidligere plass med høy levestandard og full sysselsetning, som president Hoover sa i USA. Det skal bli spennende å se utviklingen.

Annonse
Annonse